Esben (33) vil ha full stopp for nye skjenkebevillinger i Oslo i ti år: – Da ser vi om markedet holder seg stabilt

Esben Strøm (33), leder av Utelivets organisasjonskomité, som er en organisasjon for og av utelivsarbeidere, mener Oslo har fått for mange skjenkesteder på kort tid, og at mange av de nye stedene ikke tilfører noe nytt til utelivet i hovedstaden.

– Det skal være greit å få skjenkebevilling hvis du tilfører noe til utelivet, men se på de plassene som åpnes – stedene er veldig lite interessante konsepter som ikke gir noe nytt, hevder Strøm.

Løsningen han foreslår, er en lengre pause i nye bevilgninger.

– Jeg foreslår at man setter et moratorium på nye skjenkebevilgninger i kanskje ti år. Da ser vi om markedet holder seg stabilt, om det vokser, eller om det krymper, sier han.

Strøm hevder markedet vil krympe over tid, fordi færre unge drikker alkohol.

Konseptvurdering tidligere

Strøm viser til at kommunen tidligere vurderte søknader om skjenkebevilling opp mot hva slags konsept stedet hadde og hvor mettet markedet allerede var i området.

Klagen fra nedstengte SALT avvist av Statsforvalteren:
– Dette må anses å være forhold av stor betydning

– Før i tiden søkte man bevilgning på konsept. Hadde du for eksempel to brune puber i en gate, så fikk du ikke skjenkebevilling for en tredje, fordi den delen av markedet allerede var dekket, sier han.

Han mener nye bevilgninger i dag i større grad bør vurderes opp mot kundegrunnlaget i den enkelte bydel.

– Du trenger ikke fem fotballbarer i Torggata. Du trenger kanskje én eller to. Det kommer an på hvor mange gjester du faktisk kan få inn døra, sier Strøm.

Høye husleier presser stedene

Strøm peker også på husleie som en sentral årsak til at utesteder legger ned.

Ifølge Strøm la et sted han selv jobbet på ned driften 1. januar 2017, etter at husleien økte til 170.000 kroner i måneden – for en bedrift som omsatte for rundt 400.000 kroner i måneden.

– Det er veldig mye, sier Strøm.

Han mener det samlet sett er flere årsaker til at barer legges ned: Høye husleier, høy konkurranse i enkelte områder og at unge drikker mindre generelt.

– Jeg har lest at det er flere barer i Oslo per innbygger enn i New York, hevder Strøm.

Ulik fordeling mellom bydelene

Strøm mener utelivet er ujevnt fordelt i Oslo, med tette klynger av barer i enkelte områder. Han trekker frem Sinsen som et positivt eksempel på et område med en bydelspub som går bra.

– De gjør det ganske bra der oppe. Det er en liten bydelspub, og de har tariffavtale også, som er ekstra bra. Baren heter Langt Langt Unna, forteller han.

Nettopp tariffavtaler er kjernen i komitéens arbeid, ifølge Strøm.

Ansatte i sjokk etter masseoppsigelser på sentrumspub: – Vet ikke hva vi skal gjøre

– Hovedfokuset til Utelivets organisasjonskomité er at folk skal ha et verdig arbeidsliv. Du får ikke et verdig arbeidsliv hvis ikke det gjennom driften faktisk tjener penger, sier han.

Peker på gammelt krav om fagbrev

Strøm mener dagens ordning – uten krav om matservering for å skjenke – i hovedsak bør bestå. 

Han trekker likevel fram ett element fra et eldre regelverk han mener kunne vært aktuelt i dag, nemlig krav om at minst én ansatt på stedet har fagbrev som servitør for å kunne skjenke alkohol.

Strøm mener kravet opprinnelig var et kompromiss mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet på 1920-tallet, der hotell- og restaurantbransjen ønsket å kunne skjenke alkohol, mens Arbeiderpartiet – som på den tiden var avholdsvennlig – ønsket strenge rammer rundt serveringen. De ville også ha alkohol forbudt, hevder Strøm.

Esben (30) bodde i heissjakt – lønna så lav at han i full stilling og med ti års ansiennitet kunne søke kommunal bolig

Krav om egenkapital

Per Syversen, avdelingsleder i Fellesforbundet avdeling 10, deler Strøms bekymring om useriøs drift, men foreslår en mer konkret innretning enn et moratorium. 

Han vil ha strengere krav til egenkapital eller depositum før en aktør i det hele tatt får skjenkebevilling.

– Hvis du sier at de må legge fram et regnestykke, for eksempel over tre måneder eller et år, og vise at de kan dekke det det faktisk koster å drive stedet, basert på antall sitteplasser – da kunne det vært en løsning. En slags bankgaranti, nesten som et depositum, sier Syversen.

Tanken er at kravet skal ligne bankenes praksis med ti prosent egenkapital for å innvilge lån: Kan ikke aktøren dokumentere nok kapital til å dekke drift og lønn i en periode, bør bevillingen kunne trekkes tilbake.

Bekymring for arbeidslivskriminalitet

Syversen hevder useriøse aktører i enkelte tilfeller bruker skjenkesteder til å kanalisere penger, og viser til kontakt med organisasjonen Fairplay, som jobber mot arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen.

Syversen peker også på et mønster der useriøse aktører går konkurs kort tid etter at ansatte stiller tariffkrav, slik at de ansatte i stedet må vente på utbetaling fra lønnsgarantifondet – ifølge ham opptil et år. Dette rammer særlig unge i sin første jobb.

Eksempel på rask konkurs

Syversen nevner også Lykka Café og Vinbar i Sandakerveien 56C på Torshov, som måtte kaste inn håndkleet etter knapt to uker. Han mener en så rask nedleggelse tyder på svært mangelfull forundersøkelse av kundegrunnlag før oppstart.

– Vi hadde budsjettert med et underskudd i starten, men hadde forventet bedre løpende inntekter for å dekke kostnadene. Lokalet er stort og kostnadskrevende, forklarte imidlertid eier Nina Helene Kristoffersen til Dagbladet Børsen, som påpekte at den løpende økonomien gjennom en oppstartsprosess som tok lengre tid enn ventet ble for krevende. 

Syversen støtter i hovedsak Strøms poeng om at det ikke trengs mange like utesteder tett i samme område, men nyanserer noe:

– Hvis flere steder faktisk klarer å drifte side om side, er det ikke nødvendigvis et problem i seg selv – ansvaret ligger da heller hos dem som behandler søknadene, for å vurdere markedsgrunnlaget bedre på forhånd.

Kafékjeden konkurs med gigagjeld: – Vi kunne skrevet en roman

Politiet: – De aller fleste driver seriøst

Silje Tamara Daugstad, kommunikasjonsrådgiver i Oslo politidistrikt, tegner et annet bilde av bransjen.

– Vi erfarer at det er en utelivsbransje hvor de aller fleste driver seriøst og har gode hensikter, sier Daugstad. 

Hun viser til at driverne selv bidrar til gode rutiner og bruker vektere for å begrense uønskede hendelser.

Politiet har inngått en samarbeidsavtale med Næringsetaten i Oslo kommune for å gjøre utelivet tryggere.

Ifølge Daugstad er det særlig steder med høy risiko for vold og ordensforstyrrelser i forbindelse med skjenking som følges opp med veiledning fra politiets utelivskontakter og Næringsetatens skjenkekontrollører.

Hun viser videre til jevnlige samarbeidsmøter mellom politiet, Oslo kommune og vaktbransjen og oppfordrer generelt til å melde fra ved mistanke om straffbare forhold.

Konkurs igjen – under ett år etter gjenåpning med nytt navn og OL-helt som hovedeier

– Allerede strengt regulert

Einar Kleppe Holthe, daglig leder og eier av Fuglen, er uenig i at strengere regulering er løsningen.

– Jeg mener at det ikke er nødvendig med en strengere regulering av skjenkerett i Norge eller i Oslo. Det er allerede ganske strengt å få skjenkebevilling – et komplekst og strengt regelverk, sier han.

Kleppe Holthe mener bransjen er grunnleggende seriøs, og at de få som driver uforsvarlig raskt blir oppdaget og stanset.

– De stedene som driver ulovlig, som ikke driver innenfor skjenkebevilgningsreglementene, blir stengt ned. Det blir rapportert og oppdaget av Næringsetaten, som gjør en kjempegod jobb med å følge opp og sørge for at det er seriøse aktører som driver, sier han.

Når det gjelder eksempelet med Lykka Café og Vinbar, som stengte etter knappe to uker, mener Kleppe Holthe at det er for unormalt til å brukes som argument for systemendring.

– Det at man stenger ned en virksomhet før det går tre måneder med drift, da har man virkelig ikke hatt kontroll på hva man har holdt på med. Det er jo uheldig, men det er ikke normen, sier han.

Skeptisk til fagbrevkrav

Kleppe Holthe er også skeptisk til forslaget om fagbrevkrav for ansatte på skjenkesteder.

– Man har jo allerede krav om skjenkeprøve på alle ansatte, stedsfortredere og skjenkehavere. Det å stille krav til at man skal ha fagbrev innenfor servering for å kunne betjene en bar klokken ett på natten, det blir altfor strengt. Det er et veldig viktig arbeidssted i tidlig fase for studenter og folk på vei til en karriere i andre yrker, sier han.

På spørsmål om hans tanker om egenkapitalkrav, mener Kleppe Holthe at ansvaret må ligge hos den enkelte aktør.

– Der er det de individene som tar risikoen som må få lov å gjøre den vurderingen selv. Man bør ikke legge mer belastning på en bransje som allerede sliter litt, sier han.

Kleppe Holthe mener løsningen heller er bedre opplæring og kunnskapsdeling i bransjen, ikke ytterligere regulering.

Bydelen: – Vi vurderer ikke markedsmetning

Melissa Alarcón, spesialkonsulent i Bydel Grünerløkka, bekrefter at bydelene ikke har myndighet til å begrense antall skjenkesteder i et område.

Det er Næringsetaten – ikke bydelene – som innvilger skjenkebevillinger i Oslo. Bydelene er kun høringsinstanser, og skal avgi sitt svar innen fire uker etter at saken er mottatt.

Grottos kjøkkensjef har en soleklar favoritt: – Ingen andre i byen gjør den så godt som dem

Når bydelen uttaler seg, vurderes søknaden utelukkende ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv: stedets karakter og beliggenhet, trafikk- og ordensmessige forhold, og lokalmiljøet for øvrig.

På spørsmål om bydelen vurderer kundegrunnlag eller markedsmetning i området, er svaret fra Alarcón kontant: nei.

– Dette inngår ikke i bydelens vurdering, sier hun.

Det samme gjelder avstandsbegrensninger mellom skjenkesteder, krav til økonomisk bæreevne og prioriteringer av bestemte typer utesteder.

– Bydelen har ikke fastsatt kriterier eller prioriteringer for bestemte typer skjenkesteder. Bydelens rolle er å avgi høringsuttalelser til søknader som oversendes fra Næringsetaten, sier Alarcón.

Dette bekreftes av Næringsetatens eget skjema til bydelene, der det eksplisitt slås fast at Oslo kommune ikke har satt begrensninger i antall serverings- og skjenkesteder eller fastsatt områdebegrensninger. Eventuelle krav til økonomi og vandel behandles av Næringsetaten, ikke bydelene.

Over 100 serveringssteder konkurs i fjor

Anders Aurmo, avdelingsdirektør for alkohol og tobakk i Næringsetaten, bekrefter at antall skjenkebevillinger i Oslo har økt de siste årene.

Fra 1333 i 2021 har tallet vokst til 1407 i dag. I 2024 og 2025 lå antallet stabilt på 1390, men har altså steget videre i år.

Noe av økningen skyldes, ifølge Aurmo, at Oslo kommune i 2025 åpnet for at også handelsbedrifter – som klesbutikker og frisører – kan søke om skjenkebevilling.

Når det gjelder konkurser, viser Næringsetaten til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse tallene viser at over 100 serveringssteder gikk konkurs i Oslo i 2025. Dette er en økning på 27 prosent fra 2024. Næringsetatens egne registre viser at 33 skjenkebevillinger har falt bort som følge av konkurs bare i perioden januar til juli 2026.

Aurmo bekrefter at Næringsetaten ikke stiller generelle krav til dokumentert økonomisk bæreevne, egenkapital eller bankgaranti ved søknad om skjenkebevilling.

– Slike opplysninger innhentes bare når det vurderes som nødvendig i den konkrete saken, for eksempel for å avklare eierforhold, sier Aurmo.

Næringsetaten samarbeider med politiet, NAV, A-krimsenteret, Oslo brann- og redningsetat, Skatteetaten og Mattilsynet om å avdekke useriøse aktører.

Kjøkkensjef på Solsiden har et favorittbakeri: – Det lukter nybakt hver gang du går forbi

Ifølge Aurmo hindret Næringsetaten og politiet i fjor 28 useriøse aktører fra å etablere seg i utelivsbransjen, og fikk stengt flere steder der vilkårene for drift ikke var til stede.

– Vi har en sterk motivasjon for å få fjernet useriøse aktører som ikke forholder seg til lover og regler fra Oslos uteliv, sier Aurmo.

Han presiserer at Næringsetaten ikke selv stenger steder – det er politiet som gjør det. Dersom et sted går konkurs, faller skjenkebevillingen bort automatisk. En bevilling kan også inndras ved brudd på alkoholloven, men Aurmo understreker at mistanke alene ikke er tilstrekkelig.

– Eventuelle reaksjoner må bygge på et dokumentert faktisk grunnlag og en konkret vurdering etter alkohollovens regler, sier han.

Spørsmålet om det bør innføres mekanismer for å begrense antall skjenkesteder i mettede områder, svarer ikke Næringsetaten på, som henviser videre til byrådsavdeling for kultur og næring.

Mesterkokk Atli Már Yngvason om sitt favorittspisested på Løkka: – Veldig enkel og god mat. Rettene ligger på 150 kroner