PST vurderer rutiner etter Kampen-drapet
- PST mener drapet på Kampen ikke endrer trusselnivået i Norge.
- Trusselnivået forblir moderat, men rutiner må vurderes, sier Lars Lilleby.
- PST kjente til den siktede 18-åringen siden februar 2024.
- Rundt 3.000 personer følges av PST, men full kontroll er utfordrende.
Drapet på Kampen endrer ikke vurderingen av trusselbildet i Norge, men rutinene må vurderes, sier PST.
– Den tragiske hendelsen er innenfor gjeldende trusselbilde, og terrortrusselnivået er fortsatt moderat i Norge, sa avdelingsdirektør for kontraterror Lars Lilleby i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Kjent siden mars 2024
Både PST og Oslo politidistrikt har hatt kjennskap til den siktede 18 år gamle mannen. PST sier at de ble oppmerksom på siktede i februar 2024 da de fikk et tips fra et annet sted i landet.
Tidslinje for hva PST og politiet visste om siktet 18-åring
Februar 2024:
- PST mottar sitt første tips om 18-åringen, fra et annet sted i landet. Det opprettes etterretningsrapport, som er standard prosedyre. Han vurderes å utgjøre lav trussel. Det fremkommer ingen ytterligere opplysninger om ham i 2024.
Januar 2025:
- PST gjennomfører en rutinemessig revurdering for å se om det har kommet ny informasjon. Konklusjonen er fortsatt at han utgjør en lav trussel.
Mars 2025:
- Oslo politidistrikt mottar en bekymringsmelding knyttet til 18-åringen. Informasjonen fremkommer i tverretatlig møte med kommunen, barnevern og institusjonen han bor på. Politiet vurderer ikke situasjonen som akutt.
April 2025:
- Oslo politidistrikt informerer PST om 18-åringens høyreekstreme holdninger. Dette samsvarer med bekymringer PST har hatt, og endrer ikke gjeldende trusselvurdering.
Slutten av sommeren 2025:
- PST blir på ny informert om 18-åringen av Oslo politidistrikt. Han diskuteres i sammenheng med andre personer det er uttrykt bekymring for. Det avtales at han skal være tema på neste samarbeidsmøte mellom PST og politiet. Det utarbeides også en plan for ungdomsoppfølging.
– I PST gjør vi nå vurderinger og gjennomgår historikken i denne saken. Når en så alvorlig hendelse inntreffer, er det naturlig at PST går tilbake og ser om noe kunne vært gjort annerledes, siear Lilleby.
Også terrordømte Philip Manshaus var i sin tid i PSTs søkelys før terrorangrepet mot Al-Noor moskeen i Bærum og drapet på sin stesøster i 2019. Likevel mener PST at deres rutiner er gode nok.
– Unge gutter som radikaliseres
– Jeg mener at vi har veldig gode rutiner. Og så er det slik at rutiner kan alltid forbedres. Når det har skjedd en såpass alvorlig hendelse som her, og noen har dødd, så må vi gå tilbake og vurdere de rutinene, sier Lilleby til NTB.
Han sier drapet på Kampen er i tråd med trusselbildet PST varslet om allerede i februar, som vurderes som mer komplekst og dynamisk.
– Vi snakker om unge gutter som radikaliseres på nett og konsumerer store mengder ekstremistisk propaganda, det er enkle angrepsmidler, det er egentlig i tråd med trusselbildet som vi har varslet om, sier Lilleby.
Følger 3.000 personer
Han sier det ikke er noe i dagens situasjon som tilsier at trusselnivået burde skjerpes.
– Da må det være at vi har liten eller ingen operativ oversikt, for mange saker og at vi ikke helt klarer å ha kontrollen vi skal ha. Da vil vi heve nivået for at det er en fare for og økt risiko for at terror kan skje. Det er det ikke i dette tilfellet.
PST har i dag rundt 3.000 personer på radaren innenfor denne kategorien, og PST medgir at de ikke har full kontroll på alle.
– Du vil jo egentlig aldri ha god nok kontroll, det er liksom livet vi lever, og den risikoen som vi må akseptere, sier han.
Lilleby sier PST må bruke sine metoder og foreta vurderinger og kontinuerlig følge med på disse personene og vurdere ulike tiltak.
