– Vi hadde et slags worst case-scenario her tidligere i vår. Jeg husker ikke alle tall i hodet, men hvis vi mister alle inntekter på dette, kan det være fire–fem millioner kroner. Så for oss er det mye penger, sier Norway Cup-sjef Tone Lien.Foto: Lise Åserud / NTB
Kan koste Norway Cup millioner: – Kan ikke forstå det
– For oss er sponsorinntekter en viktig del av våre inntekter. Uten dem blir det mye dyrere å delta, og da vil vi ekskludere barn og unge som vi ellers ville gjerne hatt der. Så det er kjempeviktig for oss, sier turneringslederen.
Publisert
Annonse
Annonse
Fra høsten av skjerpes reglene for hvilke matvarer man kan
markedsføre mot barn og unge. Sylvi Listhaug (Frp) kritiserer det hun kaller et
tulleforbud.
Forbudet, som er ment sunnhetsfremmende for barn og unge,
kan vise seg å ekskludere flere barn fra idrettsarrangementer,
mener Norway Cup.
Turneringsledelsen frykter at de i verste fall vil kunne gå
glipp av flere millioner kroner i sponsorinntekter.
Da kan prisen for å delta
skyte i været, noe som betyr at ikke alle får råd til å spille fotball i
turneringen, som hvert år samler tusenvis av ungdom i hovedstaden.
– Jeg kan ikke forstå det, jeg kan ikke forstå hva som er
problemet med at Hennig-Olsen er til stede her og selger is. Det må jo være
flott. Disse ungdommene vil jo sikkert ha seg en is i løpet
av Norway Cup, og det er vel fint at de kan få det her, sier
Listhaug.
For selv i titiden på en overskyet Norway Cup-dag, strømmer folk både inn og ut av Hennig-Olsen-teltet. Listhaug velger seg en softis med sjokoladestrøssel på.
Frp-lederen sier seg blankt uenig med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), som mener
den nye forskriften som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke overfor
barn, gjør Norge til et foregangsland.
Iskrem er blant matvarene som rammes av regjeringens nye forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge. Frp-leder Sylvi Listhaug kjemper isens sak og frykter forbudet vil få uheldige ringvirkninger.Foto: Lise Åserud / NTB
– Det er et gedigent overformynderi. Politikerne skal sitte
og definere hva ungene våre skal spise og ikke spise. Jeg mener det er
foreldrene sitt ansvar å ta stilling til det, sier hun.
– Inntil fem millioner kroner kan forsvinne
I tillegg til is, blir det fra den 25. oktober ikke lenger
lov til å reklamere for produkter som sjokolade, kjeks, popkorn, saltede nøtter,
brus og energidrikker, har regjeringen bestemt i en ny
forskrift.
Neste år betyr det at flere aktører kan måtte vinke farvel
til sitt utstillingsvindu på Ekebergsletta og på andre arrangementer hvor barn
og unge deltar. Det bekymrer turneringsledelsen.
– Vi hadde et slags worst case-scenario her tidligere i vår.
Jeg husker ikke alle tall i hodet, men hvis vi mister alle inntekter på noe som
potensielt kan være usunne produkter, kan det være fire–fem millioner kroner.
Så for oss er det mye penger, sier Norway Cup-sjef, Tone Lien.
Daglig leder i Norway Cup, Tone Lien, har travle dager på Ekebergsletta.Foto: Lise Åserud / NTB
Advarselen hennes er at den nye forskriften til syvende og
sist kan føre til ekskludering av barn og unge.
– For oss er sponsorinntekter en viktig del av våre
inntekter. Uten dem blir det mye dyrere å delta, og da vil vi ekskludere barn
og unge som vi ellers ville gjerne hatt der. Så det er kjempeviktig for oss,
sier Lien.
– Problematisk
Den sørlandske iskremgiganten Hennig-Olsen Is er blant dem som
har bidratt økonomisk til Bækkelagets Sportsklub, som
arrangerer Norway Cup. Bidraget gir dem rett til å selge is fra et
kjempetelt på turneringens sponsorområde.
Markedsdirektør Marianne Høy Erikstad mener forskriften om
forbud om markedsføring rettet mot barn «fremstår uklar og gir rom for
tolkning.»
– Dette betyr i praksis at våre sponsormuligheter blir
sterkt begrenset, til tross for tidligere uttalelser fra Helse- og
omsorgsdepartementet, blant annet fra statssekretær Usman Mushtaq til VG i april, om at det fortsatt skulle være fullt lov
for Hennig-Olsen å sponse idrett og frivillighet. Når forskriften og veilederen
nå sier noe annet, skaper det en reell motsetning mellom politiske signaler og
faktisk regelverk, forteller markedsdirektøren.
Hennig-Olsens reklame viser vei til isteltet på Ekebergsletta.Foto: Lise Åserud / NTB
Listhaug reagerer på reglene, som hun mener «diskriminerer
eget næringsliv». Forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke gir, ifølge
henne, utenlandske aktører et fortrinn, i form av at de ikke trenger å forholde
seg til regelverket når de markedsfører seg i sosiale medier – og kan kjøre
globale kampanjer rett mot norske barn.
– Det blir jo veldig konkurransevridende. Men det ser ut til
at det er en rød tråd i politikken til regjeringen om at man ønsker å gjøre det
vanskeligst mulig for norske bedrifter, mener Listhaug.
Direktoratet svarer for departementet
Helsedepartementet henviser til Helsedirektoratet når det
gjelder spørsmål knyttet til saken. Det fordi det er de som skal forvalte
forskriften og håndtere enkeltsaker, ifølge departementet.
– Hensikten med forskriften er å beskytte barn mot reklame
for usunn mat og drikke for å fremme god helse og forebygge sykdom. Når
forskriften trer i kraft 25. oktober i år, vil det kunne bli ulovlig å dele ut
smaksprøver og vareprøver til barn når det er gjort som
markedsføringsaktivitet, svarer Linda Granlund.
Divisjonsdirektøren for folkehelse og forebygging i
Helsedirektoratet ønsker ikke å svare på hvorvidt Hennig-Olsens telt neste år
vil være ulovlig.
– Ut over det kan ikke Helsedirektoratet på forhånd vurdere
lovligheten av enkeltaktiviteter for matvareprodusenter. Helsedirektoratet har
laget et rundskriv som gir veiledning om hvordan regelverket skal forstås og
praktiseres. Hvis det er behov for ytterligere tydeliggjøringer i rundskrivet,
vil det være mulig å sende inn merknader fram til 1. oktober, uttaler Granlund.
Frp-leder Listhaug reagerer på at regjeringen selv ikke
svarer på spørsmål om forskriften. Det er et tegn på at den kunne vært lagt i
skuffen, mener hun.