DEBATT
– Oslo politidistrikt ligger blant distriktene med lavest oppklaringsprosent i landet. Det er ikke bare pinlig. Det er et kraftig varsko, skriver sikkerhetssjef Steinar Vadla Risa.
Illustrasjonsfoto: Ingri Valen / Innfelt: Privat
– Kriminalitet henlegges i titusentall. Og Oslo er blant de verste
Kriminalitet henlegges i titusentall. Ikke fordi sakene er uoppklarlige. Ikke fordi bevisene mangler. Men fordi politiet mangler kapasitet.
La oss være ærlige: Når politiet henlegger titusenvis av anmeldelser fordi de ikke har ressurser til å etterforske dem, er ikke problemet mangel på kunnskap. Problemet er mangel på handling. Den senere tids fokus på politiets henleggelsesstatistikk viser et stort alvor.
Likevel er svaret fra regjeringen et forskningsprosjekt.
Justisminister Astri Aas-Hansen vil undersøke hvorfor oppklaringsprosenten varierer. Det kan nesten høres komisk ut. For vi vet allerede hva problemet er: Politiet har ikke nok kapasitet til å gjøre jobben sin.
Hvor mange lovbrudd må henlegges før noen i regjeringen innrømmer at systemet ikke fungerer?
Konsekvensen er åpenbar
Politiets egne tall viser at oppklaringsprosenten nasjonalt ligger rundt 39 prosent. Samtidig har kapasitetshenleggelsene eksplodert. På få år har antallet saker henlagt fordi politiet mangler tid og ressurser mer enn doblet seg – til over 30.000 saker.
Dette er ikke tørre tall. Det er voldssaker, tyverier, bedragerier og trusler som aldri blir etterforsket.
Konsekvensen er åpenbar. Når etterforskning uteblir, blir kriminalitet en lønnsom geskjeft.
La oss slutte å late som dette er en normal situasjon. Det er det ikke.
Når politiet mangler kapasitet, er det ikke loven som taper – det er tryggheten til folk flest.
Tydelig signal til kriminelle
Enda mer oppsiktsvekkende er situasjonen i hovedstaden. Oslo politidistrikt ligger blant distriktene med lavest oppklaringsprosent i landet.
Hovedstaden – der kriminaliteten allerede setter sitt preg på skoler, bydeler og møteplasser – havner altså på bunnlisten.
Det er ikke bare pinlig. Det er et kraftig varsko.
Når oppklaringen svikter i landets største politidistrikt, sender det et tydelig signal til kriminelle miljøer: Risikoen for å bli tatt er lav. Rettsstaten mister tyngde. Kriminelle merker det, og utnytter situasjonen. Når politiet ikke rekker å etterforske, blir kriminalitet en forretningsmodell.
Lapper på et system i krise
Midt i denne utviklingen lanseres en ny løsning: flere sivile etterforskere.
Tanken er at sivilt ansatte skal ta over deler av etterforskningen. Men dette er ikke et etterforskningsløft. Det er et plaster på et system i krise.
Etterforskning er en kjerneoppgave i politiet. Den krever politiutdanning, operativ erfaring og faglig skjønn. Når slike oppgaver flyttes til sivile stillinger, risikerer vi å svekke både politirollen og politiutdanningen.
Det er en gradvis uthuling av politifaglig kompetanse.
Tilliten står på spill
Det mest alvorlige er ikke bare tallene. Det er hva de gjør med tilliten i samfunnet.
Hva skjer når folk opplever at anmeldelser ikke fører til noe? Når saker blir liggende. Når brevet om henleggelse kommer før etterforskningen knapt, har begynt?
Da skjer noe farlig.
Gjennom mange år som samfunnsdebattant og foredragsholder om kriminalitet og trygghet i norske lokalsamfunn møter jeg stadig flere som sier det samme: Systemet svikter.
Når den følelsen sprer seg, er det ikke bare et politisk problem. Det er et samfunnsproblem.
Det som må skje nå
Vi trenger ikke flere utredninger om hvorfor huset brenner. Vi trenger flere som slukker brannen.
Politiet må få kapasitet til å endre sin organisering og prioritering, og få reell etterforskningskapasitet: flere etterforskere, flere påtalejurister og bedre teknologiske verktøy. Restanser må ned. Kapasitetshenleggelsene må ned. Oppklaringsprosenten må opp.
For dette handler ikke bare om tall i en statistikk.
Det handler om noe langt mer grunnleggende:
Om kriminalitet skal lønne seg i Norge – eller ikke.
Når kriminalitet lønner seg, er det tryggheten til folk flest som taper.
