Frogner og sentrum mest utsatt ved kraftige jordskjelv, ifølge analyse

På søndag ble Oslo truffet av et jordskjelv. Det er det kraftigste skjelvet som har truffet byen siden 1904.

Jordskjelvet er målt til styrke 3,6 av NORSAR. Heldigvis ble ingen skadet, og det er heller ikke meldt om skader på bygninger og infrastruktur.

Ifølge jordskjelvforsker Federica Ghione ved NORSAR er styrken nettopp i tråd med hendelser som normalt gir svært liten eller ingen skade.

– Mindre jordskjelv under styrke 4 gir vanligvis veldig lav eller neglisjerbar skade. Det er helt i tråd med det vi så på søndag, sier Ghione til VårtOslo.

Generelt sett kan man forvente at mer alvorlig skade begynner over cirka styrkegrad 5, sier hun.

Jordskjelv i hele Oslo: – Trodde det var terror

Frykter ikke etterskjelv

Ghione forklarer at det alltid er en viss mulighet for etterskjelv, men at risikoen for at folk i Oslo skal merke dem er lav.

– Etterskjelv kan skje etter en hendelse som dette, men de vil være svakere og sannsynligvis ikke merkes av befolkningen, sier Ghione, som selv faktisk ikke la merke til jordskjelvet på søndag fordi hun kjørte bil.

Ghione understreker samtidig at jordskjelv ikke kan forutsies. 

– Vi kan dessverre ikke predikere jordskjelv. Det er ikke mulig for oss å gjøre, sier hun.

Analyserte Oslos bygningsmasse 

Som en del av doktorgradsavhandlingen ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo, publisert i fjor, har Ghione vurdert risikoen og farene for jordskjelv mot bygninger, infrastruktur og befolkning i Oslo.

Ghione har analysert hvordan ulike deler av Oslo vil påvirkes av jordskjelv. Resultatene peker tydelig på at både bygningstype og grunnforhold er avgjørende.

I forskningen har Ghione og NORSAR-kolleger brukt maskinlæring for å klassifisere Oslos bygningsmasse i fem typer: tømmer, uarmert murstein, armert betong, kompositt (stål og betong) og stål.

Uarmert murstein og eldre armert betong er mest sårbare for skjelv, spesielt i områder med myke jordlag, mens tømmer og moderne konstruksjoner tåler mer.

Oslos grunn kan forsterke skjelv

Et viktig poeng i forskningen til jordskjelvforskeren er hvordan bakken påvirker hvor kraftig et jordskjelv oppleves.

– Løse sedimenter, som sand og leire, kan forsterke rystelsene. Det er veldig relevant i Oslo, sier Ghione.

Samtidig er kunnskapen om grunnforholdene i Oslo fortsatt begrenset. 

– Grunnforholdene er ikke kartlagt godt nok, verken i Oslo eller i Norge generelt. Mer forskning og målinger vil kunne hjelpe til å forstå risikoen bedre, mener hun.

Forrige gang det gikk et stort jordskjelv i Oslo var i 1904: – Menighed og prest styrtede til udgangen

Eldre bygg mest utsatt

Selv om søndagens skjelv ikke var veldig voldsomt, peker forskeren på at Oslo har sårbarheter dersom et større jordskjelv skulle inntreffe.

– Nye bygninger er utformet i henhold til moderne seismiske standarder, noe som betyr at de forventes å yte bedre under jordskjelv, sier Ghione.

– Eldre bygninger, spesielt uarmert murverk, er imidlertid mer sårbare, ettersom de ikke eksplisitt ble utformet med tanke på jordskjelvbelastninger, forklarer hun.

Simulerte Ekeberg-jordskjelv

I Ghiones doktorgradsavhandling har forskeren modellert flere jordskjelvscenarioer for Oslo.

Der pekes særlig ett scenario ut som det mest alvorlige: Et jordskjelv med styrke 6 på Ekeberg, på rundt fem kilometers dyp.

Et skjelv med en styrke på 6 er faktisk over 100 ganger så sterkt som skjelvet som traff byen på søndag, med styrke 3,6.

– Dette scenarioet gir de høyeste konsekvensene, sier hun.

Kan koste liv og titalls milliarder

Tallene er betydelige:

• Omtrent 44 milliarder kroner i økonomiske tap
• Rundt 2000 menneskeoffer, inkludert skadde og døde

Dette gjelder kun Oslo kommune, og kan bli høyere dersom man inkluderer nabokommunene.

Sjeldent – men mulig

– Hvor sannsynlig er et så kraftig jordskjelv i Oslo?

– Sannsynligheten for et jordskjelv med styrke 6 i Oslo-området er lav, sier Ghione.

Samtidig finnes det estimater på hvor ofte slike hendelser kan inntreffe i regionen. 

– Vi anslår en gjentaksperiode på rundt 120 år for et slikt skjelv, men det gjelder et større område rundt Oslo, forklarer hun.

Det betyr at skjelvet ikke nødvendigvis vil skje i selve byen.

Grønnsakbutikken på Grünerløkka fyller 30 år: – Vi levde i konstant frykt

Oslo er sårbart

Oslo-regionen regnes ofte blant de mer seismisk sårbare områdene i Norge. 

Ikke fordi jordskjelvfaren er veldig høy, men på grunn av en kombinasjon av faktorer:

• Oslo er hovedstaden, med en tett befolkning og viktig infrastruktur
• Byen har også en betydelig andel eldre, mer sårbare bygninger.

Derfor er skadepotensialet her langt større enn i mindre befolkede områder.

Samtidig er det verdt å merke seg at seismisk aktivitet faktisk er høyere i andre deler av landet, som vestkysten av Norge og Svalbard, understreker Ghione.

Frogner og sentrum mest utsatt

I modellene hennes peker særlig to områder seg ut, og det i flere ulike simuleringer: 

– De mest sårbare områdene i studien min var Frogner og sentrum, sier Ghione.

Årsaken er en, i denne sammenhengen, uheldig kombinasjon av eldre bygårder og utsatte grunnforhold der.

– På Frogner og i sentrum har vi både mange eldre murbygninger uten armering, og løse sedimenter som kan forsterke rystelsene, sier hun.

Behov for tiltak

Ghione mener at funnene hennes viser behovet for målrettede tiltak og beredskapsstrategier for å redusere risikoen.

Ved å identifisere bygningene som er mest sårbare for jordskjelv, kan ingeniører og politikere prioritere investeringer i ettermontering i de mest utsatte bygningene for å styrke dem.

I tillegg kan de se på andre tiltak for å redusere risikoen for skade og tap under jordskjelv.

Fulgte ikke opp anbefalinger

Norge følger forskrifter for seismisk design for å beskytte mot følgene av jordskjelv, men utviklingen av disse forskriftene og praksisene har vært gradvis.

De første seismiske bestemmelsene i Norge stammer fra slutten av 1980-tallet, hovedsakelig utviklet for offshore-konstruksjoner som oljeplattformer. 

Omtrent samtidig kom det også anbefalinger for bygninger på land, men disse ble ikke fulgt opp i særlig stor grad, ifølge Ghione.

Bedre jordskjelvsikring på 2000-tallet

I teorien burde bygninger konstruert etter rundt 2005 være mer motstandsdyktige mot jordskjelv. 

Det var da Norge begynte å ta i bruk eurokodene, inkludert Eurokode 8 for seismisk dimensjonering i 2008.

TEK17, som trådte i kraft i 2017, er den gjeldende byggeforskriften som setter minimumskrav for bygging i Norge og refererer til eurokodene.

Dette betyr at nyere bygninger generelt er konstruert med tanke på seismisk motstand.

Husnain (23) har laget en app for alle travle familier: – Sier de har savnet dette

3,6 eller 4,4 styrke?

Søndag oppsto det også forvirring rundt styrken på skjelvet, da Android Earthquake Alert System (AEAS) oppga høyere tall enn målingene til NORSAR. 

Mens NORSAR målte en styrke på 3,6, målte AEAS 4,4 styrke. Ifølge Ghione er ikke det uvanlig.

– Automatiserte systemer som AEAS bruker forskjellige datakilder og metoder, og kan derfor gi mindre presise estimater, spesielt i de tidlige stadiene. Seismiske nettverk som NORSAR, med dedikerte instrumenter, gir mer pålitelige beregninger av styrke, dybde og plassering, sier hun.

Konklusjonen fra forskeren er klar: Søndagens jordskjelv var ikke farlig, men Oslo er ikke helt uten risiko.

– Selv om sannsynligheten er lav, kan et større jordskjelv få betydelige konsekvenser. Derfor er det viktig å forstå både bygninger og grunnforhold bedre og iversette tiltak basert på det, påpeker Ghione avslutningsvis.

Redd Ullevål-aktivister jubler etter EFTA-dom. Krever stans i byggearbeid på Gaustad