– Vi frykter en sniksentralisering. Det holder ikke å flytte ansvar til bydelene hvis ikke pengene følger med

Oslo endrer seg. Frem mot 2040 vil antallet innbyggere over 80 år dobles. Det betyr at vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer velferden vår. Når byrådet foreslår en omfattende bydelsreform, er Oslo Arbeiderparti klare til å forhandle, men vi har ingen planer om å gi høyrebyrådet frie hender.

For oss handler ikke denne reformen om antall bydeler eller grenser. Den må handle om menneskene som skal motta velferdstjenestene som denne byen leverer.

Svekkelse av Oslos velferd

En eventuell bydelsreform må være en velferdsreform, og ikke en effektiviserings- og spareplan. Vi er positive til at bydelene tar over mer ansvar, for eksempel for helsehusene.

Oslo Ap åpner for å bli med på bydelsreform: – Men da må Høyre komme oss i møte

Når hjemmetjeneste og rehabilitering samles, kan vi følge innbyggerne gjennom hele løpet i stedet for å sende dem som kasteballer mellom etater, men – og dette er et stort men: Oslo Arbeiderparti kan ikke aksepterer at ansvar overføres uten at pengene og fagfolkene følger med. En reform som lover mer, men leverer mindre, vil være en svekkelse av Oslos velferd.

Må ikke sementere forskjeller

Reformen kan ikke føre til stordriftsulemper for verken ansatte eller innbyggere. Nærhet er en forutsetning for kvalitet.

Vi er kritiske til å skape gigabydeler som blir så store at lokalkunnskapen forsvinner, samtidig må bydelene ha en størrelse som sikrer robuste fagmiljøer. Bydelene må bare aldri bli så store at politikerne og de ansatte mister kontakten med innbyggerne og viktige lokalmiljøer.

Kartet må ikke sementere forskjeller. Derfor kommer Oslo Arbeiderparti til å kreve en forpliktende plan for jevnere fordeling av kommunale boliger i Oslo.

Opprørt over hvor Skøyen havner hvis byrådet får viljen sin: – Et landrøveri

Frykter en sniksentralisering

Før bystyret stemmer, må bystyret vite hvordan finansieringen av de nye oppgavene skal se ut. Det holder ikke å flytte ansvar fra sentrale etater til bydelene hvis ikke pengene, ressursene og fagfolk følger med.

Vi frykter en sniksentralisering der bydelene ender opp med svarteper – mer ansvar, men der handlingsrommet i realiteten blir mindre.

Bydelsreformen: – La oss si det som det er: En tvangssammen­slåingsreform

Vi støtter behovet for endring, men vi støtter ikke en reform for enhver pris. Hvis Høyre og Venstre vil ha oss med på laget, må de vise at de er villige til å bruke denne reformen til å utjevne forskjeller, ikke bare sentralisere makt.

Oslos innbyggere fortjener tjenester som henger sammen, og et lokaldemokrati som faktisk lytter. Det er det vi skal kjempe for ved forhandlingsbordet.