Ekspertens hageråd til oslofolk: Dette bør du gjøre – og ikke gjøre

Våren er kommet til Oslo, og hagesesongen er allerede godt i gang. Nå deler en erfaren fagperson sine beste råd, og en tydelig advarsel, til byens hageeiere.

– Å arbeide med jord gir en god følelse, sier Klaus Harms, i en pressemelding fra renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Han har nærmere 20 års erfaring i etaten og har også jobbet som anleggsgartner. I dag jobber han med produksjon av Oslokompost, jord laget av hageavfall fra Oslos innbyggere.

– Jord er håndfast, og en grunnleggende form for sirkulær økonomi: hvordan dødt løv og gress får nytt liv. Dessuten er det bra for den mentale helsen å grave litt i jorda innimellom, sier han.

Samtidig er han klar på én ting:

– Første bud er enkelt: ikke kast det i naturen.

– Oslofolk er flinke

Ved komposteringsanlegget på Sørlimosen i Østmarka er det stor aktivitet om dagen. Mange har startet vårryddingen.

– Det er viktig at alle leverer rent hageavfall uten fremmedlegemer. Alle sekker må tømmes, og potter, bånd og tau må fjernes, sier Harms.

Han roser samtidig innbyggerne:

– Dette er oslofolk heldigvis veldig flinke til.

Fire råd – og én advarsel

Harms trekker fram fem konkrete punkter for vårhagen:

1. Klipp rosene nå – men ikke frukttrærne 

Når bjørketrærne får små «museøre»-blader, er tiden inne for roser.

– Det er den perfekte tiden for å beskjære roser.

Frukttrær bør du derimot la stå:

– Har du ikke beskåret dem ennå, kan det være for sent. De har begynt å spire, og noen sorter kan få sykdom ved sen beskjæring.

2. Tid for de eviggrønne 

Busker og hekker bør klippes før de begynner å skyte.

– Ellers vil du klippe bort de nye skuddene, og da tar det lang tid før plantene kommer seg igjen.

3. Vent med sommerblomster 

Selv om våren frister, er det for tidlig å plante.

– Vent til midten av mai. Det er fortsatt fare for nattefrost, og det tåler ikke sommerblomster.

Eksempler på sommerblomster er pelargonium, petunia, lobelia og spanske margeritter.

4. Bruk jorden du har – og velg torvfritt ved behov 

Harms oppfordrer til å bruke det du allerede har:

– Den stedlige jorden må ikke undervurderes. Den er ofte god og næringsrik.

Trenger du mer jord, er rådet tydelig:

– Velg torvfrie produkter. Torv har fantastiske egenskaper, men er ikke bærekraftig.

Advarsel: Unngå spredning av fremmede arter 

Den største bekymringen er planter som ikke hører hjemme i norsk natur, sier Harms.

– Noen planter er det faktisk forbudt å importere, selge og plante i Norge. Andre skal du fjerne dersom du har dem i hagen.

Han trekker fram et konkret eksempel:

– Har du lupiner, kan du nyte blomstringen. Men du må klippe dem ned før de setter frø og sprer seg.

Viktig å levere avfall riktig

Etaten minner om at hageavfall ikke skal havne i naturen. Oslo har seks mottak hvor innbyggerne kan levere gratis.

– Som innbygger kan du levere hageavfall uten ekstra kostnad så mange ganger du trenger.

Det er også viktig å sikre avfallet under transport:

– Enten i tette sekker eller med presenning, slik at frø ikke sprer seg.

Har du leid noen til jobben, bør du være oppmerksom:

– Be om kvittering for at avfallet er levert til et godkjent mottak.

Slik blir avfallet til ny jord

På Sørlimosen blir hageavfallet til ny jord gjennom en omfattende prosess.

– Vi kverner opp og varmkomposterer hageavfallet på 60–70 grader i opptil ett år, forklarer Harms.

Den høye temperaturen er avgjørende:

– Den tar livet av ugress, frø, skadedyr og plantesykdommer.

Han trekker også fram en viktig forskjell:

– Kompostering hjemme er kaldkompostering som ikke oppnår temperaturene som trengs for å ta livet av frøene.

Derfor må enkelte typer håndteres spesielt:

– Hageavfall fra fremmede arter skal alltid leveres til mottak. Enkelte arter er så dominerende eller helseskadelige at vi sender dem til forbrenning.

Er lei forsøpling utenfor byens gjenbruksstasjoner. Har satt opp overvåkingskamera flere steder: – Vi anmelder fortløpende