– Ikke blankpoler byen vår!

Norges Berlin: Oslos personlighet ligger i dens evigvarende overgangsfase: den arkitektoniske anakronismens paradoksale skjønnhet.

Nylig kom det fram at boligutvikler Union og Oslo House har store planer for Hausmannskvartalet. Deler av tomten huser i dag et kulturhus, okkupantboliger og en kino. Nyheten skapte glede hos mange.

Da Arkitekturopprøret jublende delte Aftenpostens sak – med tittelen «Vil bryte ‘forbannelsen’ i Hausmanns-kvartalene» – var det en splittelse å spore i kommentarfeltene. Splittelsen gjenspeiler synet på vår hovedstad som by og hvem denne byen egentlig er for!

Blottet for kapitalens gribber

Hausmannskvartalet har vært et notorisk bolverk for Oslo outsidere i flere tiår. Det har også vært en ergrelse for myndighetene.

DEBATT

– Alt er ikke lov i krig og kjærlighet. Alt er heller ikke lov i et arkitekturopprør

Fasaden er ikke skinnende ren, men full av graffiti og bak fasaden er det ikke streit, men skeivt i alle ordets betydninger. Et fotfeste for marginaliserte individer, sultne kunstnere og et sårt trengt oppholdssted der alternative mennesker kan samles, blottet for kapitalens gribber og all utvanningen de kommer med.

Arkitekturopprøret er en folkelig bevegelse tuftet på estetiske prinsipp. De ønsker «vakker arkitektur som gjør oss glad og fornøyd». Men de undervurderer noe av det viktigste ved estetikk og dermed vår felles arkitektoniske opplevelse: at estetikk handler om hele vår sanseerfaring og vår kunnskap rundt denne.

Kunstnere blir kastet ut

Ikke minst reagerer jeg når de undervurderer det som godt kan kalles en av Oslos vakreste bygninger! Her menes det vakre i den virkelige estetiske forstand. Altså, en skjønn sanseerfaring!

Pluss

Økonomisk krise ved kommunalt eide Oslo Nye Teater: Måtte be banken om tosifret millionbeløp i kassakreditt

Hausmanskvartalet er en av de vakreste og mest ikoniske delene av sentrum. Hele kvartalet er en organisme. En organisme som står som representant for en sterk kulturtradisjon i vår by. En institusjon!

Og den er viktig i en tid der kraftsentra for subkultur som Gamlebyens No. 53 stenges på grunn av utpressing av utleiere, og der kunstnere blir kastet ut av sine atelierer.

En farlig og ubarmhjertig metropol

Akkurat som levende organismer ikke fungerer optimalt hvis en skifter ut noen av delene, så er hele byggets fasade, patina, historie og indre økosystem uadskillelig fra dens posisjon som produsent og inkubator av kunst og alternative levesett.

Skal ikke Oslo være mangfoldets by? Ja, Tigerstaden kan være en farlig og ubarmhjertig metropol. Men Tigerstaden kan også være Regnbuestaden: En by som er preget av og står ved sine åpne verdier, et sted alle kan komme og prøve seg i.

Som Kongen sa i sin sensommertale i 2016 (om hvem vi er som nordmenn), så er det «… ikke alltid lett å si hvor vi er fra … Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres».

VårtOslos helgequiz. Hvem er denne personen som grunnla Oslo, ifølge Snorres saga?

Et kaosvelde

Her setter jeg en fot i bakken og sier at for mange engasjerte, bankende hjerter ligger vårt hjem innenfor Hausmanskvartalets grenser.

Og disse bankende hjertene drar ingen steder. Så må vi heller ikke glemme at det visuelle aspektet til Hausmanskvartalet er en del av Oslos sjarm.

Oslo blir aldri et mini-Wien, men ligner heller på storebroren Berlin. Det er et kaosvelde hva det gjelder fasader, utsikter og urban planlegging. Oslos personlighet ligger i dens evigvarende overgangsfase: den arkitektoniske anakronismens paradoksale skjønnhet.

DEBATT

– Vi bruker sang som et fredelig virkemiddel, en samlende kraft i Oslos gater

Det er her jeg tar et oppgjør mot Arkitekturopprørets nær totalitære klassisisme og forvrengte idé av estetikk. For hvis byen skal representere et sunt mangfold, så kan ikke alle nye bygg være «vakker arkitektur som gjør oss glad og fornøyd».

Oslo blir spist levende

Oslos sjel og estetikk ligger litt i det «stygge». Når Arkitekturopprøret vil blankpolere byen (og dermed dens innbyggere), støtter de en snikende utvikling som kan være starten på utryddelsen til ideen om Hausmanskvartalet og hva og hvem det står for.

Et slag mot Hausmanskvartalet er et slag for kulturbyen Oslo. Et slag for mye, og sjela til Oslo blir spist levende av den normerte strømmen av ulv i fåreklær som ønsker det pent.

La oss aldri glemme å spørre oss selv: fint for hvem og på hvem sin bekostning?

Pluss

Unike bymodeller frem i lyset: – Dette har ikke vært vist på mange tiår

PS: Dette innlegget ble først publisert på Hausmanias hjemmeside.