Nok en barnevogn som er gått i stykker og som behøver Anton Kise Hansens (37) tålmodige fingre.Foto: Sissel Flatseth
Anton bestemte seg for å gjøre noe med bruk og kast av barnevogner: – Det å reparere ting blir stadig viktigere
I et avsides lagerrom dypt inne i lokalene til Barnas Hus på Alnabru, står Anton (38) daglig og redder og vedlikeholder barnevognene våre fra å ende i den enorme haugen med barnevogner som kastes årlig.
Sissel FlatsethSisselFlatsethJournalist
Publisert
Annonse
I januar bestemte Anton Kise Hansen (38), samboeren
Ina Finvold Kopperud (37) og to gode venner seg for å starte det lille firmaet
Barnevognfix, som reparerer og vedlikeholder barnevogner.
Målet er å hindre at flest mulig barnevogner havner rett på den store søppelhaugen etter bruk. – Jeg ønsker at vi tar vare på ting, så de
holder lengre. Det handler om miljøet, sier Anton.
– Begynte å skru på barnevogn
Historien Anton forteller starter på Alnabru i 2005, den gang Barnas Hus
het Barneverden. Han jobbet i butikken, men helt tilfeldig oppdaget
han at han også evnet å skru sammen disse barnevognene som han ellers sto og
solgte.
Utenfor hovedinngangen til Barnas Hus på Alnabru.Foto: Sissel Flatseth
– Ganske tidlig oppdaget jeg at det var gøy å skru på barnevogner.
Underveis fikk jeg god kontakt med leverandører, og fant ut at ting kan
forbedres i butikkene. Dette ga motivasjon, forteller Anton.
Dermed startet selve karrieren hans som barnevognreparatør, og nå har
han reparert barnevogner i hele 15 år.
Anton forteller ivrig mens vi beveger oss innover lokalene til Barnas
Hus på Alna, hvor det helt innerst er et lite, ganske ryddig lagerrom på
omtrent 30 kvadratmeter, som fungerer som delt verksted for Barnas Hus sine
egne medarbeidere og for Barnevognfix.no.
Her finner man alle slags typer deler til ulike merker av barnevogner,
og flere barnevogner som venter på å bli reparert.
Det er ikke mange reparasjonsverksteder for barnevogner i byen. Anton kjenner
bare til Barnevognhuset Rudo i Ullevålsveien, som også har sitt eget verksted.
Butikkene har det tøft nok i kampen om å selge fysisk og må kunne
rettferdiggjøre både butikkplassen og ressursbruken de har til rådighet.
– Det er jo forståelig at man ikke kan prioritere dette i mindre
butikker. Det å ha et lager eller et bakrom er ikke like vanlig i denne
bransjen som i sportsbutikker, forteller Anton.
Anton Kise Hansen (37) ved skrubenken på verkstedet hos Barnas Hus på
Alnabru, mens han snakker varmt og engasjert om bærekraft og bruk- og kast av barnevogner.Foto: Sissel Flatseth
Starten på en drøm
Selve tanken om et eget firma oppsto i koronatiden da det var
nedskjæringer over alt. Anton jobbet hos Barnas Hus, men ble permittert. Så
fikk han jobben tilbake da ting stabiliserte seg, men etter en stund måtte han
likevel slutte, fordi kjeden slet økonomisk. Da begynte Anton å tenke seg litt
om.
– Først nå i januar innså jeg at hvis jeg skal gjøre dette, så må jeg
gjøre det nå, sier Anton bestemt.
– Jeg kjenner produktene godt. Jeg er selvlært, og dette med å skru på
ting og se hvordan det fungerer, det passer godt for meg. Jeg har ikke noe imot
å stå i kjelleren en hel dag, men det er kanskje ikke så attraktivt for andre.
Det er tydelig at Anton liker det han snakker om, han forteller levende,
uten å gå tom for små og store ting han ønsker å dele.
– Det å reparere ting lønner seg mer og mer, og tanken min, grunnen til
at jeg startet opp selv, var at jeg kunne nå ut til flere, ikke bare jobbe i en
bestemt butikk.
Barnevognfix har verksted på Alnabru og leveringspunkt på Skullerud.Foto: Sissel Flatseth
Drømmen blir til virkelighet
Antons kompanjonger var motivert av den samme ideen. – Alle er
småbarnsforeldre, og vi vet jo hvordan livet til kundene våre er. Det er en fordel.
Også er det spennende å starte noe selv, sier Anton.
Samboeren Ina hjelper til som markedsansvarlig ved siden av den vanlige jobben sin. To andre
kompanjonger har jobber ved siden av, men holder nettstedet og
betalingsløsningene i gang. Men det er bare Anton som reparerer.
Barnevognfix tar imot barnevogner fra et drop-punkt på Skullerud, en
låve med to garasjer, hvor kundene rett og slett setter fra seg barnevogna og
gir beskjed om at den er levert. – Det å reparere ting lønner seg mer og mer i
tiden vi lever i.
Anton får som regel unna oppdragene raskt, men av og til kan de være
avhengige av deler fra et annet land. Da kan det være litt ventetid.
– Vi sier ofte samme dag til kunden, om hentingen. Hvis det er vanskelig
for kunden å være en dag uten vogna, så strekker vi oss etter det. Noen av
butikkene vi samarbeider med låner også ut vogn.
Anton viser frem barnevognene som står klare til reparasjon.Foto: Sissel Flatseth
Mye rustskader
Anton forteller at de kommer borti to kategorier barnevogner; gamle
vogner og de som ikke er så gamle. Den magiske grensa er fem år.
Det er mye ulike vogner, patenter og funksjoner. Noen vogner er det
nesten utelukket å reparere, på grunn av måten de er satt sammen, som gjør dem
vanskelige å fikse. Eller det kan være produsenten eller leverandøren ikke har
tilgjengelige deler.
– Slik er det med mange produkter i dag, det tilrettelegges ikke for at
de kan repareres, forteller han mismodig.
Antons erfaring er at 80 prosent av barnevognene kan repareres.
– Den vanligste feilen er rustskader. Hvis
rusten sitter lenge nok, blir delene ødelagt når vi tar vogna fra hverandre, og
da må vi bytte ut deler. Med bedre vedlikehold så hadde ikke dette skjedd.
Vognene har en reklamasjonstid på to år, i tillegg tilbyr noen merker et ekstra års garanti.
– De som havner utenfor garantitiden, de er min kundegruppe, forteller
Anton.
Anton synes det er en ukultur med bruk- og kast av kjempedyre
barnevogner i dagens samfunn. Ting som kanskje kan fungere, blir ikke reparert.
Ikke mye penger i reparasjon
Det er tydelig at det ikke er pengene som motiverer Anton. Det faller
han veldig lett og naturlig å fortelle om alt i denne bransjen fra a-å, og
ingen detaljer er for store eller små.
– Omsetningen er ikke noe å snakke om foreløpig. Generelt er det ikke så
mye penger innen reparasjon – mang en reparatør vil nok si seg enig i det. Men
det sier også litt om motivasjonen til de som holder på med det, tilføyer han.
Men det som virkelig driver Anton, er bærekraft:
– Det vi holder på med, er egentlig en holdningskampanje på vedlikehold og service av barnevogner. På sykler er jo dette jo helt vanlig. Men også barnevogner triller mye, har stor påkjenning, brukes gjerne hele vinteren og trenger
derfor service.
Anton mener det behøves en holdningsendring for å ta vare på ting vi eier, her er det en jobb
å gjøre. Han opplever det som en bratt oppoverbakke, men han tenker likevel
at det er mulig.
– Folk spør gjerne hvorfor man bør vedlikeholde barnevognen. Da
forklarer jeg at vi må gjøre det for miljøet. Responsen fra kundene er gjerne enten
‘Det var kjempelurt!’ eller ‘Hvorfor det?’.
– Den generelle responsen vi får er at det er fint at vi finnes og at
det er ikke så mange steder å henvende seg.
Bruk- og kast av barnevogner
Ifølge administrerende
direktør Runar Bålsrud ved Avfall Norge, finnes det ingen eksakte tall på
antallet barnevogner som kastes hvert år, da avfallet vårt ikke kategoriseres
så spesifikt.
Renovasjons-
og gjenvinningsetaten har heller ikke
noen tall på dette da barnevogner ikke er noen egen kategori på
gjenvinningsstasjonene, ifølge kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke
Fredriksen.