Anton Kise Hansen, Barnevognfix
Nok en barnevogn som er gått i stykker og som behøver Anton Kise Hansens (37) tålmodige fingre.

Anton bestemte seg for å gjøre noe med bruk og kast av barnevogner: – Det å reparere ting blir stadig viktigere

I et avsides lagerrom dypt inne i lokalene til Barnas Hus på Alnabru, står Anton (38) daglig og redder og vedlikeholder barnevognene våre fra å ende i den enorme haugen med barnevogner som kastes årlig.

Publisert

I januar bestemte Anton Kise Hansen (38), samboeren Ina Finvold Kopperud (37) og to gode venner seg for å starte det lille firmaet Barnevognfix, som reparerer og vedlikeholder barnevogner.

Målet er å hindre at flest mulig barnevogner havner rett på den store søppelhaugen etter bruk. – Jeg ønsker at vi tar vare på ting, så de holder lengre. Det handler om miljøet, sier Anton.

– Begynte å skru på barnevogn

Historien Anton forteller starter på Alnabru i 2005, den gang Barnas Hus het Barneverden. Han jobbet i butikken, men helt tilfeldig oppdaget han at han også evnet å skru sammen disse barnevognene som han ellers sto og solgte.

Barnas hus, Alnabru
Utenfor hovedinngangen til Barnas Hus på Alnabru.

– Ganske tidlig oppdaget jeg at det var gøy å skru på barnevogner. Underveis fikk jeg god kontakt med leverandører, og fant ut at ting kan forbedres i butikkene. Dette ga motivasjon, forteller Anton.

Dermed startet selve karrieren hans som barnevognreparatør, og nå har han reparert barnevogner i hele 15 år.

Anton forteller ivrig mens vi beveger oss innover lokalene til Barnas Hus på Alna, hvor det helt innerst er et lite, ganske ryddig lagerrom på omtrent 30 kvadratmeter, som fungerer som delt verksted for Barnas Hus sine egne medarbeidere og for Barnevognfix.no.

Her finner man alle slags typer deler til ulike merker av barnevogner, og flere barnevogner som venter på å bli reparert.

Det er ikke mange reparasjonsverksteder for barnevogner i byen. Anton kjenner bare til Barnevognhuset Rudo i Ullevålsveien, som også har sitt eget verksted. Butikkene har det tøft nok i kampen om å selge fysisk og må kunne rettferdiggjøre både butikkplassen og ressursbruken de har til rådighet.

– Det er jo forståelig at man ikke kan prioritere dette i mindre butikker. Det å ha et lager eller et bakrom er ikke like vanlig i denne bransjen som i sportsbutikker, forteller Anton.

Anton Kise Hansen, Barnevognfix
Anton Kise Hansen (37) ved skrubenken på verkstedet hos Barnas Hus på Alnabru, mens han snakker varmt og engasjert om bærekraft og bruk- og kast av barnevogner.

Starten på en drøm

Selve tanken om et eget firma oppsto i koronatiden da det var nedskjæringer over alt. Anton jobbet hos Barnas Hus, men ble permittert. Så fikk han jobben tilbake da ting stabiliserte seg, men etter en stund måtte han likevel slutte, fordi kjeden slet økonomisk. Da begynte Anton å tenke seg litt om.

– Først nå i januar innså jeg at hvis jeg skal gjøre dette, så må jeg gjøre det nå, sier Anton bestemt.

– Jeg kjenner produktene godt. Jeg er selvlært, og dette med å skru på ting og se hvordan det fungerer, det passer godt for meg. Jeg har ikke noe imot å stå i kjelleren en hel dag, men det er kanskje ikke så attraktivt for andre.

Det er tydelig at Anton liker det han snakker om, han forteller levende, uten å gå tom for små og store ting han ønsker å dele.

– Det å reparere ting lønner seg mer og mer, og tanken min, grunnen til at jeg startet opp selv, var at jeg kunne nå ut til flere, ikke bare jobbe i en bestemt butikk.

Barnas hus, Alnabru
Barnevognfix har verksted på Alnabru og leveringspunkt på Skullerud.

Drømmen blir til virkelighet

Antons kompanjonger var motivert av den samme ideen. – Alle er småbarnsforeldre, og vi vet jo hvordan livet til kundene våre er. Det er en fordel. Også er det spennende å starte noe selv, sier Anton.

Samboeren Ina hjelper til som markedsansvarlig ved siden av den vanlige jobben sin. To andre kompanjonger har jobber ved siden av, men holder nettstedet og betalingsløsningene i gang. Men det er bare Anton som reparerer.

Barnevognfix tar imot barnevogner fra et drop-punkt på Skullerud, en låve med to garasjer, hvor kundene rett og slett setter fra seg barnevogna og gir beskjed om at den er levert. – Det å reparere ting lønner seg mer og mer i tiden vi lever i.

Anton får som regel unna oppdragene raskt, men av og til kan de være avhengige av deler fra et annet land. Da kan det være litt ventetid.

– Vi sier ofte samme dag til kunden, om hentingen. Hvis det er vanskelig for kunden å være en dag uten vogna, så strekker vi oss etter det. Noen av butikkene vi samarbeider med låner også ut vogn.

Anton Kise Hansen, Barnevognfix
Anton viser frem barnevognene som står klare til reparasjon.

Mye rustskader

Anton forteller at de kommer borti to kategorier barnevogner; gamle vogner og de som ikke er så gamle. Den magiske grensa er fem år.

Det er mye ulike vogner, patenter og funksjoner. Noen vogner er det nesten utelukket å reparere, på grunn av måten de er satt sammen, som gjør dem vanskelige å fikse. Eller det kan være produsenten eller leverandøren ikke har tilgjengelige deler.

– Slik er det med mange produkter i dag, det tilrettelegges ikke for at de kan repareres, forteller han mismodig.

Antons erfaring er at 80 prosent av barnevognene kan repareres.

– Den vanligste feilen er rustskader. Hvis rusten sitter lenge nok, blir delene ødelagt når vi tar vogna fra hverandre, og da må vi bytte ut deler. Med bedre vedlikehold så hadde ikke dette skjedd.

Vognene har en reklamasjonstid på to år, i tillegg tilbyr noen merker et ekstra års garanti.

– De som havner utenfor garantitiden, de er min kundegruppe, forteller Anton.

Anton synes det er en ukultur med bruk- og kast av kjempedyre barnevogner i dagens samfunn. Ting som kanskje kan fungere, blir ikke reparert.

Ikke mye penger i reparasjon

Det er tydelig at det ikke er pengene som motiverer Anton. Det faller han veldig lett og naturlig å fortelle om alt i denne bransjen fra a-å, og ingen detaljer er for store eller små.

– Omsetningen er ikke noe å snakke om foreløpig. Generelt er det ikke så mye penger innen reparasjon – mang en reparatør vil nok si seg enig i det. Men det sier også litt om motivasjonen til de som holder på med det, tilføyer han.

Men det som virkelig driver Anton, er bærekraft:

– Det vi holder på med, er egentlig en holdningskampanje på vedlikehold og service av barnevogner. På sykler er jo dette jo helt vanlig. Men også barnevogner triller mye, har stor påkjenning, brukes gjerne hele vinteren og trenger derfor service.

Anton mener det behøves en holdningsendring for å ta vare på ting vi eier, her er det en jobb å gjøre. Han opplever det som en bratt oppoverbakke, men han tenker likevel at det er mulig.

– Folk spør gjerne hvorfor man bør vedlikeholde barnevognen. Da forklarer jeg at vi må gjøre det for miljøet. Responsen fra kundene er gjerne enten ‘Det var kjempelurt!’ eller ‘Hvorfor det?’.

– Den generelle responsen vi får er at det er fint at vi finnes og at det er ikke så mange steder å henvende seg.

Bruk- og kast av barnevogner

Ifølge administrerende direktør Runar Bålsrud ved Avfall Norge, finnes det ingen eksakte tall på antallet barnevogner som kastes hvert år, da avfallet vårt ikke kategoriseres så spesifikt.

Renovasjons- og gjenvinningsetaten har heller ikke noen tall på dette da barnevogner ikke er noen egen kategori på gjenvinningsstasjonene, ifølge kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen.

 

Powered by Labrador CMS