Teater utsatt for grov hets fordi de setter opp stykke av russiske Chekhov: – Helt feil å boikotte en forfatter som ikke har noe med dagens Russland å gjøre

Det frivillige teateret Oslo Community Theatre, som spiller på Gamle Raadhus på Christiania Torv, er i disse dager inne i sine siste forberedelser før premieren av teaterstykket «Tre søstre» av den russiske dramatikeren og forfatteren Anton Chekhov. 

Dette har skapt reaksjoner på teaterets sosiale medier.

– Allerede da vi la ut at vi søkte folk til audition, fikk vi inn masse meldinger, der folk lurte på hvorfor vi hadde valgt et russisk stykke, sier teatersjef Sara K. Raz.

– Jeg forsøkte vennlig å forklare at dette ikke har noe med Russland å gjøre, sier regissør for stykket, Janica Karell, som forklarer at motivasjonen for å sette opp stykket utelukkende bunner ut i en dyp kjærlighet for verket.

– Vi er jo begge fra Finland, som har en tett historie med Russland. Så dette handler om Chekov og hans visjon. Vi har ikke valgt stykket for å vise støtte til krigen. Vi er kunstnere som vil lage kunst, sier Karell.

Grov hets

Da teateret begynte å promotere for stykket, kom det enda flere reaksjoner. En person skriver følgende melding på Facebook: 

«Hi, murderers! Shame on you. You are not welcome with your bloody and occupying culture» og «If you invite Russians, be prepared to meet Russian world. Be ready to become a little part of it and get blood on your hands. Shame on you».

Teateret har valgt å slette kommentarene, men viser VårtOslo skjermdumper.

Raz og Karell kaller kommentarene ubehagelige. 

– Vi vet jo ikke hvem som kommer hit. Hvem som helst kan kjøpe billett, sier Raz.

– Man må gjøre et skille

I kjølvannet av reaksjonene ønsker Raz og Karell å adressere viktigheten av å skille mellom kunst og politikk.

Regissør Mine (39) vokste opp under baren på Ivars kro – nå lager hun Sirkus på Grønland

– Chekov har ingenting med Putin å gjøre. Og hvor skal grensen gå for hva man skal boikotte? Skal man boikotte Shakespeare fordi Storbritannia har gjort grusomheter opp gjennom historien? spør Raz, som sier de hadde en lengre diskusjon på forhånd om hvorvidt de skulle sette opp stykket.

– Vi snakket om det, men konkluderte ganske kjapt med at dette stykket ble skrevet for 120 år siden, og at det blir feil å boikotte en forfatter som ikke har noe med dagens Russland å gjøre.

– Skal vi boikotte forfattere fra Spania, Tyskland og Italia også, da? Jeg forstår ukrainerne som reagerer, og situasjonen der er helt forferdelig, men jeg føler man må gjøre et skille.

– Føltes veldig riktig

– Hva tenker dere om argumentet om å vente med å sette opp et russisk stykke når situasjonen er som den er?

– Hm. Jeg synes det er fint å drøfte det, sier Karell og tar en pause.

– Men vi vet jo ikke hvor lenge konflikten vil vare, og i så fall må vi legge alt på hylla mens vi venter på at den løser seg. Når man velger seg en tekst som teaterregissør, så brenner man etter å sette opp akkurat den.

Lager teater i den nedlagte dagligvarebutikken på Tøyen: – Det er jo synd hvis det bare skal stå tomt

– Dette er et stykke som betyr mye for meg, og da jeg fikk velge fritt, føltes det veldig riktig. Hadde man kunnet koble stykkets innhold til det som skjer i Ukraina nå, så hadde vi ikke gjort det, fortsetter Karell.

Reagerer på ordbruk

Raz reagerer særlig på valget av ord som «mordere» og «blod på hendene».

– Det er ubehagelig. Vi er bare et teater, og i dette stykket har vi skuespillere fra Finland, Norge, Sverige, Tyskland, Hellas, Italia, Frankrike, USA, Russland, Singapore, Iran og Thailand, i tillegg til at vår inspisient er fra Israel. Så vi har alle våre bakgrunner og politiske tanker, men vi er tydelige på at når vi kommer hit og skal lage teater, så legger vi det fra oss utenfor døren, sier Raz.

– Jeg var irritert

En av de som har vært ivrigst i kommentarfeltet er den ukrainske flyktningen Aryna Fetisova.

– Jeg var irritert da jeg leste flere oppdateringer om den kommende forestillingen. Det å kjempe mot terrorstaten Russland er en kjempevanskelig oppgave for den demokratiske verden, og da jeg leste oppdateringene fra teateret, forsto jeg at russisk kultur stadig påvirker.

– De synes kanskje at russere er dyktige, smarte og interessante, men krigen deres mot Ukraina gjør at vi ikke må godta Russlands innflytelse på den demokratiske verden.

– Hva sier du til at de i teateret synes det er ubehagelig å få slike kommentarer?

– Jeg skrev to kommentarer. I en av dem pekte jeg på at de måtte ta ansvar for handlingene sine og at de blir medskyldige i de russiske mordene i Ukraina når de sprer russisk kultur. 

– Et av innleggene sa «Craving for Moscow! Three Sisters». Det var skrevet av en norskrussisk skuespiller. Da trodde jeg at russere fra Moskva ville spille i Oslo, og jeg kalte dem mordere. I tillegg skrev jeg at de ikke er velkomne med deres blodige okkupasjon og kultur. Men det stemte altså ikke, fordi det var internasjonalt team, sier Aryna Fetisova.

Stamkunden Thomas ble redningsmann for Ilona og familien: – Hadde aldri sett for meg at vi noen gang kom til å være samlet igjen

– Representerer russisk kultur

Fetisova sier hun har forståelse for at teaterregissøren har et sterkt forhold til stykket.

– Jeg tror ikke det er lett å slutte å lese, lytte og se på det man alltid har elsket, men først og fremst må man ikke spre den russiske kulturen. I begynnelsen av krigen kunne jeg si at jeg likte Chekhov, jeg innså ikke hvilken skade russerne gjorde. Senere ble jeg bevisst på hvordan de påvirket meg.

– Hva tenker du om at man ikke bør sensurere kunst på bakgrunn av en situasjon som ikke har noe med stykket å gjøre?

– Kultur er en integrert del av samfunnet. Russiske teaterstykker representerer russisk kultur, og reflekterer det som er rett og galt for dem. Leserne og publikum mottar russiske verdier. Etter hvert blir man påvirket til å tenke at russere har rett til å invadere andres territorier, for å begå vold og drap.

– Viser sitt sinne mot en nasjon

Teatersjef Raz mener Fetisova blander kunst og politikk på feil måte.

– Vi støtter hennes hat og sinne mot Putin, men hun viser også et sinne og et hat mot en hel nasjons kultur og historie. Er ikke mange russere også ofre for Putins krig?

– Hun sier hun kommenterte på vårt Facebook-innlegg fordi det var norskrussiske skuespillere. Hvordan vet hun at denne skuespilleren ikke er imot Putin? Hvordan trekker hun sine konklusjoner?

Den russiske ambassaden ber politiet gripe inn: – Bare bra de føler seg plaget, sier «demoveteran» Tore

– Hun peker på at Moskva var i vårt innlegg, en by som nevnes i stykket, som eksisterer i dagens Russland og som har eksistert lenge før denne krigen. Må vi slutte å nevne det?

– Hvor går grensen?

Raz mener Putin ikke burde få definere hva Russland er.

– Det er irrasjonelt å nærme seg en kulturell gruppe på den måten. Skal ingen får nevne et russisk navn, kulturarv og historie, fordi én manns handling definerer en nasjons fortid?

– Hvis vi må slette alt fra en hel nasjon, hvor går grensen? Må alle land i Afrika, Asia, Midtøsten, Oseania og Latin-Amerika slette alt fra Storbritannia, Spania, Frankrike, Tyskland, fordi de en gang koloniserte verden? Og hva med de som har kolonier i dag?

– Det føles som at den onde vinner denne krigen hvis man skal ha så mye hat. Tross alt er vi alle ofre, inkludert russerne som er imot ham, mener Raz.

Stykket har premiere 19. juni, og settes opp fire ganger.

I årevis besøkte "Aragorn" i Ringenes herre ei tante i Oslo. Denne gangen promoterer Viggo Mortensen (65) en ny storfilm