Ivars Kro har gjenoppstått – som et følelsesladet teaterstykke på Nordic Black Theatre

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen! Last ned for iPhone her og Android her!

«I 1998 da jeg var 14 år gammel, kjøpte pappaen min, Mustafa Ümit Yalcin, en helt spesiell plass. Ivars Kro. Midt på Grønland. Vegg i vegg med legendariske Olympen. De to pubene var på den tiden som et gammelt ektepar; de holdt hverandre i hendene og rettet på hverandres klær», åpner produsent og skuespiller Mine Nilay Yalcin stykket med.

Idet vi kommer inn døra, blir gjestene spurt om aldersgrensen, vel inne står Yalcin selv bak baren og serverer øl til gjestene. Dette har hun selv lang erfaring med, fra farens utested, kort vei unna Nordic Black Theatre på Grønland.

Deres andre hjem

I løpet av stykket skal Mine, helt alene, fortelle historien om en far som flyktet fra høyreekstreme i Tyrkia, til et land han knapt kjente, ikke minst siden han aldri hadde satt sine ben utenfor landet sitt. I Beverveien, på Veitvet, etablerte han seg med kone, barn og jobb på Fellesslakteriet.

Men faren ville bli noe mer, han ønsket å drive et utested, og lot ikke sjansen gå fra seg da det ble klart at eierne av Ivars kro solgte seg ut.

Pubkongen Mustafa Ümit Yalcin holdt åpent fra mandag til søndag, 365 dager i året. Ivars kro var alltid åpent. Klokka 22 «sharp» og uten unntak, spilte dansebandmusikere, for eksempel Ray Band eller Jan Freddy, opp til dans.

Da benket stamgjestene Gry, Finlandia, Åge, Erik, Håvard og Åse Reidun seg rundt bordet foran scenen. Ivars kro var deres andre hjem. Her passet folk på hverandre som en stor familie. Og Mines far, Mustafa, passet på dem alle sammen.

Kunne knapt gå hjem

Men når Mines venner oppsøkte Ivars kro, var det for å se «lættis» danseband og gjester, noe Mine, som kjente alle sammen, hadde et ambivalent forhold til. Til Ivars kro hører også historier om masseslagsmål og dørvakter som «faceplanta» folk i døra, en krovert som fikk knust glass i ansiktet av rasister og om folk som kløyp de ansatte i rumpa når de minst ventet det.

For drikkeglade gjester var det en klar rangorden av utesteder. Høyest i kurs sto Asylet, med sin lange historie. Under der kom Ivars kro. Var du for full til at vaktene holdt deg ut her, gikk turen videre til det enda mer slitne Olympen (dette var før moderniseringen). Aller nederst, når du var kastet ut fra alle andre steder, vanket turen til Choice. Derfra kunne mange knapt gå hjem etterpå.

Thons løgn

I 2008 flyttet puben fra sin lokasjon siden 1980-tallet i Grønlandsleiret 17, til Grønland 14, rett ved Grønland torg, hvor rockeklubben Rock In ligger i dag. Thon Eiendom skulle pusse opp lokalet, begrunnet de oppsigelsen med, med det skjedde aldri.

I den nye puben kunne Mustafa skilte med et uslitt interiør, fire storskjermer som viste fotball-VM, gjester som Rune Rudberg, punkkonsert og boklanseringer.

Plan- og bygningsetatens medarbeidere, som hadde brukt 18 måneder på saksbehandlingen og nær brukket ryggen økonomisk på kroeier Mustafa, klemte puben til brystet som sitt nye stamsted.

En æra var over

Men alle likte ikke ideen om et nytt utested her. Det tyske Goethe-instituttet, som lå rett ved, fikk den tyske ambassadøren til å sende brev om at det norsk-tyske samarbeidet sto i fare, dersom Ivars kro fikk åpne på den nye adressen.

Kroeieren Mustafa holdt utestedet flytende i ti år, til han ikke greide det lenger. I 2019 trakk næringsetaten skjenkebevillingen på én dags varsel, på grunn av manglende betaling av gebyrer.

Ti personer ble oppsagt, hundrevis mistet stamstedet sitt, og 2000 liter nyinnkjøpt øl ble helt ut i vasken. En manns livsverk ble ødelagt. Mustafa orket ikke kjempe imot.

Kongen av brun pub på Grønland måtte stenge dørene. En æra var over.

Synger og danser

Underveis i forestillingen fortsetter skuespiller Mine å servere publikum øl. Hun forteller og forteller om en far som blir oppslukt av jobben sin, og hun synger rørende på norsk og tyrkisk.

Bak mikrofonen synger Mine Ole Ivars-låten: «Jag trodde änglarna fanns, bara, bara i himmelen».

Ikke så rent få gråter en skvett av den triste avslutningen, og mange blant publikum bekrefter at de selv har vært stamgjester og svingt seidelen eller danset til Ray Band på Ivars kro.

Til slutt dukker selveste kong Mustafa selv opp og avslutter med et dansenummer sammen med sin datter, prinsesse Mine av Grønland.

Regissør Mine (39) vokste opp under baren på Ivars kro – nå lager hun Sirkus på Grønland