Regissør Mine (39) vokste opp under baren på Ivars kro – nå lager hun Sirkus på Grønland

Midt på Grønlands torg sitter Mine Nilay Yalcin (39) og nyter solen på plassen hun ser på som sitt egentlige hjem. Personer rundt strør brødsmuler til fuglene, prater på benkene og kjefter borti hjørnene.

– Når noen spør meg hvor jeg kommer fra, vil jeg med en gang si Grønland, fordi det er sånn det føles. Det er liksom mitt fristed, sier Yalcin.

Mange har fordommer mot Grønland, men ikke Mine. Hun er egentlig fra Veitvet, men sier hun vokste opp i baren Ivars Kro, som faren drev i 20 år.

– Min pappa sa alltid at jeg ikke måtte dømme noen før jeg møtte dem. Det lærte jeg meg gjennom menneskene på Ivars Kro, men også rundt på Grønland senere. Å vokse opp på Ivars kro gjorde nok at jeg fikk strippet mye av fordommene mine, mener Yalcin.

– Grønland er inspirerende

Yalcin er opptatt av mangfold, klassekamp og kulturpolitikk. Hun har gjort flere produksjoner knyttet til Grønland og vant Heddaprisen for beste scenetekst for hennes oppsetning 'Ivars kro', der hun fortalte om Oslos brune puber.

Grønland er et viktig område for Yalcin, og hun har sett hvordan folks fordommer ikke stemmer overens med virkeligheten.

– Det som skremmer meg er hvordan folk som ikke bor i området snakker om Grønland. Stigmatiseringen er jo helt feil, sier hun.

Hun mener at Grønland har en positiv påvirkning på hele Norge, for å vise mangfoldet og alle de ulike menneskene som faktisk finnes.

– Jeg bruker å tenke at Grønland er hvordan jeg ser på verden, og hvordan jeg ønsker å oppleve verden. Alle er samlet og det er sånn jeg liker det, sier Yalcin.

– Disse tiltakene vil forhåpentligvis gjøre Grønland tryggere og bedre å være i

En kjærlighetserklæring 

Gigantiske tomater og magiske sykkeltyver er noe man vil oppleve ute i Grønlands gater fra 6.-15. juni med vandreforestillingen Sirkus Grønland. Den har Yalcin regissert som en kjærlighetserklæring til området og en hyllest til de som bor der.

– Jeg kaller den Sirkus Grønland fordi det finnes så unike karakterer her, og det er derfor jeg liker det så godt. Å fange essensen av Grønland er som å tenke som en alkymist. Du må ta litt av det ene og litt av det andre og lage en mix, sier Yalcin.

Sammen med teatertruppen Spkrbox og Nordic Black Theatre setter hun opp stykket om en helt vanlig dag på Grønland, bare med litt ekstra magi.

– Iblant tøyser vi litt og sier at det ikke er sikkert du vet hva som er et teater og hva som er virkelighet, smiler Yalcin.

En hyllest til tomaten

I forestillingen hyller Yalcin tingene som definerer området, for eksempel tomaten. Teatergjengen har laget en tomat på 2,5 meter i diameter, som teatertruppen skal paradere med langs gatene.

– Om jeg spør hvem som helst hvor man får tak i de beste tomatene, kommer de til å si Grønland. Tomaten er for Grønland det sjokoladen er for Willy Wonka, ler Yalcin.

Det ble en fantastisk ryddedag langs Akerselva. Se bildene fra storfangsten

Folks reaksjoner har vært veldig positive og forestillingen har skapt gode samtaler blant de som har sett det. Yalcin håper stykket kan bidra til å binde folk sammen. Hun vil spesielt at de som bor der skal kjenne seg stolte over stedet sitt.

Hun ser også på produksjonen også som en maktdemonstrasjon og håper på en folkefest.

– Jeg håper det kan bidra til at folk kan bli enda stoltere av området sitt. Vi erobrer gatene, tar plass og sier at vi er her og at det er en maktdemonstrasjon av lykke og glede, sier regissøren.

Grønlands-økologien

Yalcin håper at folk kan åpne øynene for det hun kaller Grønlands-økologien. Hun mener at alle steder er en egen skog, og at akkurat Grønlands skog er unik.

I en tid med mye gentrifisering er Yalcin urolig for at økologien er truet. Hun syns derfor det er viktig at områder som Grønland blir representert i teater og kultur, sånn at folks syn kan endres.

– Noe av det viktigste for meg med forestillingen er at folk åpner øynene opp for at gentrifisering ikke alltid er løsningen. I dette området tror jeg virkelig at folka her er løsningen.

Lager teater i den nedlagte dagligvarebutikken på Tøyen: – Det er jo synd hvis det bare skal stå tomt