Han laget en pedagogikk tuftet på lek og det uperfekte. Grunnlegger av Strykejernet kunstskole har gått bort

– Norges beste paellakokk og sigarettens trofaste venn. Himmelen eller helvete blir morsommere nå.. men det spørs om du tåler autoritetene som hersker der noen av stedene.. god reise og takk for følget, sier Kaja Gjedebo.

For rundt 40 år siden startet Thorleif Gjedebo opp Strykejernet kunstskole på Kampen. Her har kunstnere hatt muligheten til å gå på en forskole, på veien til høyere utdanning innen kunst. Skolen har rundt 80 elever, fordelt på to år.

Dagens rektor ved, Joachim Cossais, forteller om sin rektor-forgjenger:

– Han laget en lekeplass for unge voksne. Pedagogikken var tuftet på lek og uperfekthet. Man skulle gjøre feil, tørre å gå seg bort og lære av feilene.

– Han snakket mye om å leke. Det var det viktigste. Det gjorde at han startet Strykejernet. Der kunne han teste ut ting og få lov til å være nysgjerrig.

Fortalte skryte- og jugehistorier

Cossais begynte selv å jobbe på kunstskolen for ti år siden og har kjent Gjedebo like lenge.

– Han var som en voksen rådgiver for meg. Jeg har brukt mye tid på å høre skryte- og jugehistorier han fortalte. Han prøvde alltid å utfordre lover og regler.

Strykejernet var en stor del av livet hans.

Ifølge Cossais kommer Gjedebo fra Jørpeland, bibelbeltet i Rogaland. Han funderer på om det var der han lærte å motsette seg autoriteter.

Da han flyttet derfra og til Tyskland på 70-tallet, ble Gjedebo med i hippie-bølgen. Tilbake i Norge fant han seg et lokale på Kampen, og Strykejernet vokste seg gradvis til å bli en kunstskole.

– Han var en kompromissløs person, noe undervisningen ble preget av. Skillene mellom lek og pedagogikk ble visket ut. De gangene elever sluttet for tidlig, fikk de åpen applaus, fordi de klarte å ta et valg. Han så på det som fantastisk når elever fant ut at de hadde valgt feil.

– Jeg følte meg sett

Tegneserieskaperen Flu Hartberg, som står bak den ferske boken Oslolovers, skriver etter dødsfallet:

– Rest in power, Thorleif! Nådeløs, brennende engasjert og full av faen. Han så potensialet i folk. Det var sterkt som 19-åring å føle seg sett og forstått av en sånn skikkelse. Evig takknemlig.

– Boka jeg har tegnet om året mitt på Strykejernet, og som har en ikke helt ulik rektor, kom fram i postkassa til Thorleif dagen han døde, men jeg skal få sendt et eksemplar til Vallhall.

– Du er en høvding

Kunstner Hjørdis Kurås minnes Gjedebo:

– Som elev på Strykejernet Kunstskole ble jeg kjent med deg, og jeg så deg aldri i hvilemodus. Særlig fredfullt var det heller ikke, høylytte diskusjoner, underfundige betraktinger, kostymer, rollespill, salsa og paella.

– Du inviterte elever hjem til deg og holdt en slags døgnåpen skole både i Oslo og i Spania. Det foregikk alltid noe og du var alltid med noen. Aldri redd for å utfordre, stille spørsmål eller gi nye perspektiver. Du kunne også være streng, sta og litt vrien, men i hovedsak inkluderende, raus og forståelsesfull. Og aller mest av alt: Dønn seriøs leken. Så du får ha takk Thorleif, du er en høvding og en legende, for alt jeg fikk lære og oppleve med deg.

– Selv om kroppen din gikk ut av tiden her på jorda er du ikke ute av oss. Gjennom din fartstid med kunstskoler har du plantet så masse idéer, påfunn, spillopper og andre greier oppi hodet på elevene dine at du lever videre både her og der, sier Kurås.

– En rebell og en fargebombe

Også vokalist i Bøyen Beng og Hausmania-forkjemper Harald Lange minnes Gjedebo:

– Det er mange som nå kjenner på sorg og savn i den radikale ungkulturen, hvor han har vært en bauta siden 1980-tallet. Samtidig kjenner mange medarbeidere, venner og tidligere studenter på en takknemlighet for å ha vært i hans nærhet og levd i hans tid.

– Som kunstlærer var han en rebell og en fargebombe med et godt blikk for sine elevers evner og begrensninger, og han var en veileder og en inspirator for årskull etter årskull av kunstnerspirer gjennom flere tiår. Han var også ufiltrert og kunne være brutalt ærlig om hva han synes om sine elevers forsøk, og om trender i tiden som ungdommen var opptatt av.

– Han har som mentor spilt en betydelig rolle i hundrevis av kunstneres formative år, og flertallet av disse bærer fortsatt med seg sterke minner om han, sier Lange.

Tok et siste farvel med mammaen til Fi-fi og Fo-fo: – Å nei