Kortversjon
- Oslo kommune og NHO har i flere år jobbet med planer om en ny videregående skole i Kvadraturen.
- Bystyreflertallet bestående av Frp, Høyre og Venstre stoppet prosjektet, som opprinnelig lå i byrådets forslag til ny skolebehovsplan.
- Spesielle kontraktsbetingelser gjør det vanskelig for Oslo kommune å selge eiendommen før 2042 uten tap.
- Kommunen står overfor kostbart vedlikehold og begrensninger fordi nesten alle bygninger i Myntgata 2 er fredet.
De rødgrønne bystyrepartiene trodde knapt det de hørte og så under behandling av skolebehovsplanen i bystyresalen rett før jul i fjor.
I årevis har Oslo kommune jobbet tett med næringslivet i byen for å opprette en ny videregående skole i Kvadraturen.
- Skuffende
Arbeidet med Myntgata videregående skole startet under Ap/SV/MDG-byrådet og ble videreført av det nåværende Høyre/Venstre-byrådet.
Skolen skulle huse 840 elever og var spesialinnrettet mot yrkesfag som restaurant- og matfag, salg, service og samferdsel, i et sentralt område nær næringsliv og kulturliv.
Alt i tett samarbeid med blant andre Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).
NHO Reiseliv kalte blant annet de borgerlige partienes vedtak en "helomvending" og "skuffende beslutning".
NHO understreket også at reiselivsbedrifter i Oslo allerede mangler fagkompetansen som skolen skulle utdanne til.
Kjøpt i 2017
Men Fremskrittspartiet satt på vippen da bystyret vedtok skolebehovsplanen, og partiet foreslo å skrote den videregående skolen som hadde vært under planlegging i årevis.
Argumentet som ble brukt for å skrinlegge Myntgata skole var både høye kostnader og økonomisk risiko.
Disse argumentene kjøpte bystyregruppene til Høyre og Venstre.
Dermed satte et solid borgerlig bystyreflertall stopper for å etablere den spesialiserte videregående skolen i Kvadraturen.
Nå har SV pirket i hva som ligger til grunn for at Oslo kommune i sin tid, under rødgrønt byråd i 2017, kjøpte eiendommen rett ved Akershus festning.
Den gang betalte kommunen 338,2 millioner kroner til statlige Forsvarsbygg for alle bygningene i kvartalet som var ment å huse en ny skole.
SVs gruppeleder i bystyret, Ola Wolff Elvevold, har bedt byutviklingsbyråd James Stove Lorentzen (H) redegjøre for hvilke muligheter eller begrensninger Oslo kommune har med de fredede bygningene i Myntgata.
Statlige betingelser
- Tidligere har Høyre ønsket at Myntgata 2 ble solgt til boligutvikling. Hvilke eventuelle betingelser og klausuler foreligger i kjøpskontrakten med Forsvarsbygg i 2017, som setter rammer for et eventuelt salg av Myntgata 2 fra kommunen til private interesser, spør Wolff Elvevold.
- Myntgata 2 ble kjøpt direkte til taksert verdi i tråd med statens avhendingsinstruks, svarer Stove Lorentzen.
Han opplyser at han har innhentet informasjon fra eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) om tomta i Myntgata.
Selgeren, statlige Forsvarsbygg, stilte en del betingelser overfor kjøperen, Oslo kommune.
- Forutsetningen for kommunens direkte kjøp var at selgers standardkontrakt ble lagt til grunn, opplyser byutviklingsbyråden.
Må bære alle tap
Ved nærmere studie av kontraktsbetingelsene viser det seg at kjøpskontrakten fra 2017 gjør det svært vanskelig for Oslo kommune å selge Myntgata 2 lønnsomt før 2042.
Det er nemlig lagt inn en slags økonomisk barriere ved et eventuelt salg: Hvis kommunen selger eiendommen innen 25 år fra overtakelse, mottar Forsvarsbygg hele gevinsten som differanse mellom opprinnelig kjøpesum og salgspris.
Kommunen bærer eventuelt tap og alle påløpte kostnader selv, og plikten gjelder også for etterfølgende eiere.
Til nå har planlegging og regulering av Myntgata 2 trolig kostet kommunen millioner av kroner.
Ingen av kommunens millionutgifter blir altså "erstattet" ved et salg. Rett og slett fordi staten stikker av med hele gevinsten. Det står svart på hvitt i kjøpskontrakten fra 2017.
Kostbart vedlikehold
Men dette gjelder ikke bare kommunen. En eventuell ny eier må også se langt etter noen mulig salgsgevinst før 2042.
- Med begrepet "til enhver tid eier", kan bestemmelsen om tilleggsvederlag leses slik at alle etterfølgende eiere innenfor 25 år skal betale tilleggsvederlag, så sant eiendommen selges til en høyere pris enn opprinnelige kjøpesum, skriver James Stove Lorentzen.
For å komplisere saken ytterligere for kommunen, er mesteparten av bygningsmassen i Myntgata 2 fredet.
Fredning etter kulturminneloven pålegger eieren, Oslo kommune, strenge føringer for bevaring samt et omfattende og kostbart vedlikeholdsansvar.
En slags utvei
Det finnes imidlertid en slags utvei for kommunen dersom tomta i Myntgata omreguleres av politikerne.
Da blir "oppgjøret" med staten tatt gjennom et omreguleringsvederlag, og kommunen unngår å gi slipp på eventuell gevinst ved et videresalg før 2042.
Men heller ikke det er trolig særlig lønnsomt sett fra Oslo kommunes ståsted, påpeker Stove Lorentzen.
- Klausulen om tilleggsvederlag ved omregulering, som følger med ved et eventuelt salg, antas å kunne ha en prisdempende effekt, skriver byutviklingsbyråden.
