Hver onsdag i nesten 25 år har Sturm und Drang skapt magiske kvelder på Majorstuens «Valka»

Med tango, viser, swing og det som ofte omtales som sigøynermusikk, har kvartetten Sturm und Drang bygget opp et fast miljø som trekker både gamle stamgjester og unge publikummere til Valkyrien restaurant på Majorstuen.

Her har de spilt konserter så å si hver onsdag siden år 2000.

– Det er rørende å se mange av de samme ansiktene gang på gang etter alle disse årene, sier Ragnar Heyerdahl.

VårtOslo møter to av medlemmene i kvartetten på nettopp Valkyrien en fredag ettermiddag. Heyerdahl er fiolinist og Per Karang spiller piano. 

– Orkesteret er omtrent 30 år gammelt, men mange av oss hadde spilt sammen lenge før vi startet Sturm und Drang, sier Karang, som ble kjent med Heyerdahl i 1983.

Gammeldags musikk

Storm und Drang beskriver selv musikken som sigøynermusikk, tango, swing, bossanova og nostalgiske viser. Fundamentet er den østeuropeiske sigøynermusikken, som oppstod blant omreisende mennesker i Europa, men repertoaret er bredt.

Før gruppen etablerte seg på Valkyrien spilte de på andre Oslo-steder gjennom 90-tallet, som legendariske Justisen da det lå i Møllergata, og Krølle Kro. En dag ringte noen til Justisen for å spørre om det skulle være live musikk der den kvelden. 

– Innehaveren, som var fra Pakistan, svarte at «Ja, det er et band her. De spiller sånn gammeldags musikk», gjenforteller Per Karang med en god latter. 

– Og det er egentlig veldig beskrivende for musikken vi spiller. Det er noe godt og gammeldags ved det, noe gjenkjennelig og nostalgisk, fortsetter han.

Heyerdahl peker på at bandet også står i en gammel europeisk restauranttradisjon.

– På 20- og 30-tallet hadde alle større restauranter i Europa, også Oslo, orkestre som spilte sigøynermusikk, tangoer og slagermusikk. Vi føler oss i slekt med de tradisjonene.

– Stormende følelser og humor

Orkesteret består i tillegg til Heyerdahl og Karang av gitarist Eilif Moe og Svein Haugen på bass. Trekkspilleren Magne Henriksen var også med i bandet i hele 25 år, før han dessverre døde for fem år siden. 

– Det var et stort tap, sier Karang.

Sammen har de gitt ut seks album, og spilt på forskjellige scener rundt omkring i Europa, spesielt i Tyskland, hvor Heyerdahl og originalmedlem Mikko Lampila studerte. 

Navnet kommer fra en kommentar Heyerdahl og Lampila fikk mens de spilte sammen i Berlin på 1980-tallet, der en publikummer beskrev musikken deres som «Sturm und Drang» (Storm og trang).

Begrepet stammer fra tysk romantikk på slutten av 1700-tallet og handler om sterke følelser, drama og uttrykk.

– Musikken vi spiller er nettopp sturm und drang. Det er stormende følelser, ekspressivt, men med et glimt av humor, sier Heyerdahl.

– Har sett dem mer enn 100 ganger!

Flere av medlemmene har bakgrunn i klassisk musikk, mens gitaristen Eilif Moe faktisk er utdannet lege. Og av all musikk man kunne spille var det nettopp denne musikken som appellerte.

– Den ungarske, russiske og jødiske sigøynermusikken oppdaget jeg da jeg studerte i Berlin og Budapest. Jeg er klassisk trent, hvor man skal være tro til originalverket og spille akkurat som det står i notene. Men tradisjonen i denne musikken er at man ikke skal kopiere, man skal finne sin egen versjon. Det er veldig gøy, sier Heyerdahl.

Mye av det selvkomponerte har Ragnar Heyerdahl skrevet, men bandet spiller like mye kjente og tradisjonelle melodier innen musikken. Noen av publikumsfavorittene er «Vals nr. 2» og «Julekveld på Hawaii», som lager stor ståhei hver onsdag på «Valka».

Og klientellet på Valkyrien er ikke blyge i det lokalet fylles opp denne fredags ettermiddagen. Stadig vekk blir samtalen med de to bandmedlemmene avbrutt av stamgjester og fans som vil slå av en prat.

– Jeg har sett dem spille mer enn 100 ganger! Det er alltid liv her når de spiller, sier Seppo Heinonen, som også er god venn med bandet. 

– Jeg pleide å se dem på Krølla Kro. Det var fantastisk. Og Eilif Moe er en fengende, morsom frontfigur! Det er en fest å høre på, sier stamgjest Per Jæger.

– Hvor mange ganger jeg har sett dem? Oi, det er utrolig vanskelig å svare på, ler Tor Winsnes.

Daglig leder på Valkyrien, Stojan Lucic, mener gruppen er blitt en del av stedets identitet.

– Unge og gamle kommer hver onsdag. De er historiske, og det blir alltid god stemning når de spiller, sier Lucic, som selv pleier å gå på scenen og spille blokkfløyte med bandet. 

– Vi elsker de brune pubene

Valkyrien passer perfekt til orkesterets uttrykk. 

– Vi har spilt her i to perioder. Det begynte i år 2000, men etter kort tid opphørte samarbeidet. En dag kom gitaristen innom for å se an stemningen, og innehaveren ba oss om å komme tilbake. Siden har det vært et fast samarbeid, forteller Karang.

Alle ville være med på å hylle den avdøde vokalisten: – Viser hvor viktig han var for norsk rock

– Her er det som å komme rett inn i år 1949. Vi elsker de brune pubene i Oslo, steder der tiden har stått litt stille, sier Heyerdahl.

– Mange brune puber i Oslo har jo blitt veldig fornemne og litt for flotte med tiden. Men Valkyrien har en sjef som tar vare på det antikvariske. Og hvis ikke sjefen er med på laget om du vil spille et sted, nytter det ikke, legger Karang til. 

– Ikke noe du blir rik av

Konsertene på Valkyrien har alltid vært gratis.

– Dette er ikke noe du blir rik av. Vi spiller for brus og halvlitere, men det er ikke derfor vi gjør det. Vi gjør det fordi vi elsker å spille, sier Per Karang.

Bandet bruker onsdagene både som konsert og som vedlikehold av repertoaret.

– Vi har ikke behov for vanlige bandøvinger. Når vi spiller her hver uke, holder vi nivået ved like, sier Heyerdahl.

Alle medlemmene bor i Oslo, og gruppen omtaler seg selv som et Oslo-band, selv om de har turnert mye i både Norge og Europa.

– Vi har spilt mye i Tyskland, men også i Bergen, Trondheim og Nord-Norge, sier Karang.

Likevel er det onsdagene på Valkyrien som har blitt selve kjernen.

– Det er fint å ha et fast sted og glede folk med musikken. At det betyr så mye for så mange, gjør at det er verdt det, sier pianisten videre.

Du kan se Sturm und Drang på Valkyrien hver onsdag klokken 20. 

Skjenketidene i Homansbyen provoserer naboene: – Det handler om retten til et fungerende hjem