Valentin Huitfeld synes ikke det er naturlig å betrakte Josefines gate, Oscars gate og Grønnegata på Frogner som utelivsgater.Foto: Nanna Baldersheim
Skjenketidene i Homansbyen provoserer naboene: – Det handler om retten til et fungerende hjem
Bydel Frogner strammer inn på skjenketidene i bydelen, men det gjelder ikke i store deler av Homansbyen. Det er ikke naboene glade for. – Vi står midt i et boligstrøk her. Det tror jeg kanskje politikerne har glemt.
Bydel Frogner har strammet inn skjenketidene, men unntar deler av bydelen.
Beboere reagerer på at unntaket gjelder områder med mange boliger.
Valentin Huitfeldt mener politikerne har glemt at området er et boligstrøk.
Annette Hoff Mathisen påpeker at gamle bygg ikke tåler støy, slik nye bygg gjør.
Siden 2018 har bydel Frogner vært ansett som et såkalt sentrumsdefinert område. Det betyr åpningstider til klokka 03.30 inne og 23.00 for uteserveringer. Men i oktober i fjor strammet lokalpolitikerne i bydelsutvalget inn på skjenketidene, og den 2. februar trer de nye reglene i kraft.
Det betyr at skjenkesteder i bydel Frogner vil ha åpningstid inne til kl. 01.00 og ute til kl. 22.00.
Nå reagerer beboere på at deler av Homansbyen skal være
unntatt de nye innstrammingene.
Forslaget til unntak gjelder Grønnegata 1–15, Oscars gate og
Josefines gate fra Uranienborgveien til Gustavs gate.
– Jeg skjønner at Hegdehaugsveien har utvidet skjenketid,
der er det etablert uteliv, men når det i tillegg utvides med Josefines gate og
Oscars gate et kvartal hver vei, pluss deler av Grønnegata, synes jeg det blir
historieløst, sier beboer Valentin Huitfeldt.
Annonse
– Vi står midt i et boligstrøk her. Det tror jeg kanskje
politikerne har glemt, sier han.
– Det virker rart
Flere beboere reagerer på at deler av Homansbyen skal
omfattes av unntaket og dermed fortsette å ha senere skjenketider enn resten av
bydelen
Homansbyen ble i 1978 regulert til såkalt «spesialsone
bevaring», og områdene som er foreslått omfattet av skjenketider består nesten
bare av boliger. Hvorfor skal sen skjenketid gjelde akkurat her? lurer han.
Grønnegata på Frogner skal fortsette å regnes som en sentrumssone, med liberale skjenkeregler.Foto: Nanna Baldersheim
– Det virker rart at man vil stramme inn på generelt
grunnlag i bydelen, men ikke i Homansbyen, som er regulert som spesialområde
for bolig, mener Huitfeldt.
– Samme regler som før
– Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende
åpningstider for dette området, slik det har vært de siste ti årene. Ingen vil
få mer liberale åpningstider med det som nå foreslås, svarer Anette
Alexandra Lie Dey, pressekontakt i bydel Frogner.
Homansbyen
Homansbyen er et historisk område i bydel Frogner.
Det
omfatter strøket rundt Josefines gate og Oscars gate, mellom Pilestredet og
Uranienborgveien.
Området er oppkalt etter brødrene Jacob (1816–68) og Henrik
Homan (1824–1900), som stod for utbyggingen.
Det har siden 1978 vært regulert
som såkalt spesialområde bevaring.
Kilde: Oslo byleksikon
Andre områder i bydelen som er omfattet av unntaket og
fortsatt skal ha lang skjenketid (inne til kl. 03.30 og ute til kl. 23.00) er:
Frognerveien
fra Niels Juels gate til Vestheimgata 2.
Sjøsiden av
Frognerstranda / E18 fra rundkjøringen ved Bygdøylokket til rundkjøringen ved
Framneslokket 3.
Alle adresser
på Holmen og Skjæret på Tjuvholmen
– Det handler om helse
Også Annette Hoff Mathisen bor i Homansbyen. Hun reagerer på at
flere nabolag i Homansbyen skal ha de samme åpningstidene som Tjuvholmen.
– Tjuvholmen er ikke er sammenlignbart. Bygningsmassen der er
ny og bygget etter helt andre lydisoleringskrav og standarder enn i gamle
Homansbyen. Foruten å ha nye moderne trelags vinduer er bygningsmassen oppført
med balansert ventilasjon.
Annette Hoff Mathisen synes det er rart at samme regler skal gjelde i Homannsbyen som på Tjuvholmen.Foto: Privat
I gamle bygg fra 1800-tallet består lufting og
temperaturregulering av å lukke opp vinduer. Det er ikke forenlig med musikk,
støy og bråk utenfor frem til 03.30–04.00, mener hun.
At det har vært slik siden 2018 mener hun ikke er et godt
argument.
– Selv om det har vært sånn tidligere, betyr ikke det at det
bør fortsette. Dette handler om bokvalitet, helse og retten til et fungerende
hjem, mener Hoff Mathisen.