Mosaikk av teglstein former fasaden på Oslo Spektrum, malt og glasert av kunstneren Guttorm Guttormsgaard. Nå rives fasaden fordi bygget oppgraderes. Hva blir så skjebnen til teglsteinene?Foto: Petter Terning
Nå rives Oslo Spektrum. Men hva skjer med kunstverkene i 400.000 teglsteiner som dekker fasaden?
– Hva er det som skal skje med steinene nå som bygget rives? Hvis de ødelegger og fjerner teglsteinene er det jo en skandale, sier Frank Johnsen.
Da Oslo Spektrum sto ferdig i 1990, ble fasaden pyntet med en mosaikk av 400.000 glaserte teglsteiner.
Blant disse var 70.000 håndmalt av den norske billedkunstneren Guttorm Guttormsgaard (1938–2019). Flere steder rundt bygget former steinene forskjellige figurer og gir flerbruksarenaen sitt særpreg i bybildet.
I disse dager rives forsiden av fasaden til Oslo Spektrum, da det skal oppgraderes og bygges i høyden. Men hva vil skje med de 400.000 teglsteinene?
– En skandale å fjerne
Det lurer blant annet Frank Johnsen på.
Annonse
Frank Johnsen lurer på hva som skal skje med teglsteinene rundt Oslo Spektrum.Foto: Privat
– Hva er det som skal skje med steinene nå som bygget rives? Hvis de ødelegger og fjerner teglsteinene er det jo en skandale, forteller Oslo-beboeren.
Johnsen stiller også spørsmålet på Facebook. Her er det flere som lurer på det samme.
«Gikk nettopp forbi der i dag og lurer på det samme. Jeg er redd dette kan bli en tragedie», skriver en.
«Tragisk hvis ikke dette blir tatt tak i. Guttormsgaards arbeid var helt unikt», skriver en annen.
Har 100.000 teglstein til overs
– Alle teglsteinene blir tatt vare på og gjenbrukt når bygget står ferdig, forsikrer Hilde Lillejord om.
Rundt omkring byggets utside formes figurer av teglsteinene. Her på veggen mot Stenersgata. Denne siden med teglstein vil ikke rives under byggearbeidet.Foto: Petter Terning
Slik så fasaden foran på bygget ut før rivingen begynte denne måneden.Foto: Google maps
Teglsteinene skal forsvinne under arbeidet men vil komme tilbake når bygget skal ferdigstilles.Foto: Petter Terning
Her rives veggen som er vendt mot Vaterlandsparken.Foto: Petter Terning
Hun er kommunikasjonsansvarlig i LPO arkitekter, byrået som står bak arbeid og tegning av Oslo Spektrum, både nå og i 1990.
– Vi har også flere tusen teglsteiner til overs som aldri ble murt på fasaden. Disse vil endelig bli brukt når bygget står ferdig i 2028, sier Lillejord.
Oslo Spektrums fasade:
Fasaden er dekorert med en 200 meter lang mosaikk laget av 400.000 glaserte teglstein.
Mosaikken er basert på figurfragmenter av den tysk-norske kunstneren Rolf Nesch, kjent for sine ekspresjonistiske grafiske arbeider.
Billedkunstner Guttorm Guttormsgaard overførte Nesch sine trykkplater til teglstein.
Keramiker Søren Ubisch ledet arbeidet med å plassere de 400.000 teglsteinene på fasaden.
Teglsteinen ble brent på Alna teglverk, den siste leveransen fra verket før det ble nedlagt.
Oslo Spektrum ble tildelt Oslo bys arkitekturpris i 2004 for sin arkitektur, inkludert for fasademosaikken.
Det jobbes nå med å skjære ut steinene fra forsiden av Spektrum (foran Oslo Plaza), før de skal mures på igjen sammen med de nærmere 100.000 teglsteinene som er til overs. Det er kun på denne siden at mosaikken skal midlertidig fjernes.
Arbeidet skal overses av kunstneren Søren Ubisch, som også jobbet på den originale fasaden sammen med Guttormsgaard.
– Alt som skal rives ned, skal opp igjen, for vi ønsker å bevare så mye som mulig. Det har hele tiden vært målet vårt, sier Hilde Lillejord.
Mellom Oslo Spektrum og Plaza Hotel skal møtestedet Byhallen være, et areal på over 800 kvadratmeter. Grunnen til at teglsteinene ikke er med i illustrasjonen, er rett og slett fordi arkitektbyrået LPO fortsatt jobber med å finne ut hvor på bygget de skal plasseres.Visualisering: LPO
Blir over 100 meter høyt
Oppgraderingen av Oslo Spektrum skal gjøre bygget til byens første høyhus over 100 meter siden 1985. Bygget, som skal stå 108 meter over bakken, skal ferdigstilles høsten 2028, men den nye storsalen skal etter planen stå ferdig høsten 2026.
Administrerende direktør Gunn Helen Hagen i stiftelsen Nova Spektrum, som eier bygget, mener Oslo går glipp av mange store, internasjonale kongresser og arrangementer fordi fasilitetene ikke er på plass.
– Nå kan vi tilby mange ekstra møterom, som de ber om. I tillegg til flere saler. Det er bra for fag- og forskningsmiljøet. Det kommer til å påvirke Oslo veldig, sier Hagen.