Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
– Dette er min dugnad, sier Compagnet Diaz om kunstprosjektet ved Tåsen T-banestasjon.

Gatekunst setter farge på Tåsen: – Endelig skjedde det noe her!

En anonym murvegg ved Tåsen T-banestasjon har blitt til et fargerikt blikkfang – og et møtepunkt i nabolaget. Bak står en kunstner som har brukt flere år på å få det til.

Publisert

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!

En lang murvegg ved Tåsen T-banestasjon har fått nytt liv – og nye farger – takket være gatekunstner Simon Alfredo Compagnet Diaz

Etter flere år med idéer, søknader og samarbeid, står nå et fargerikt og tankevekkende verk klart til å møte hverdagsreisende på T-banen. 

– Dette har jeg mast om i fire–fem år, sier Compagnet Diaz lattermildt til VårtOslo.

Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
– Mange sier: "Endelig skjedde det noe nytt her!"

Kunsteren fra St. Hanshaugen har selv fulgt denne skoleveien med døtrene sine, og bor i området. Nå har han gjort nabolaget varmere, mer fargerikt – og kanskje også litt mer sosialt.

– Dette er min dugnad, sier han, og legger ikke skjul på at det har kostet både tid og energi å få prosjektet i havn. Men han smiler: – Folk har vært superhappy. Mange sier: "Endelig skjedde det noe nytt her!"

– Vil ikke risikere fengsel for å drive med kunst

Compagnet Diaz har malt graffiti i over 30 år. Han vokste opp på St. Hanshaugen, men bor nå «lenger unna byen enn jeg noen gang har gjort før – det føles nesten som å bo på landet», sier han med et smil.

Han begynte å uttrykke seg gjennom graffiti tidlig, men da nulltoleransen for graffiti ble innført i Oslo rundt OL i 1994, ble det vanskeligere å fortsette. 

– Jeg ville ikke risikere fengsel for å drive med kunst, sier han. Det førte til en lengre pause fra gatekunsten.

– Jeg liker å pushe grenser

Han omtaler seg gjerne som designer, fordi han mener det handler om å forstå hvem kunsten er til for – ikke bare hvem som lager den. Han liker å jobbe tett med oppdragsgivere for å forstå hvem som skal se kunsten, og hva som treffer dem.

Det perspektivet tok han også med seg da han laget vignetter for NRK – visuelle introduksjoner som skal skape forventning. 

– Kommer det barne-TV, eller krim? sier han – poenget er å formidle stemning og kontekst.

Samtidig mener han at mye tradisjonell kunst handler om kunstnerens eget uttrykk – mens han selv jobber motsatt vei. 

– Jeg jobber mer for de som skal se kunsten. Jeg lager mye forskjellig, fordi folk er forskjellige. Det blir kjedelig å lage det samme to ganger – jeg liker å pushe grenser og leke hele tiden, forteller han.

Tidsklemmer og morgenrush

Veggen ved Tåsen stasjon er todelt. Den ene siden skildrer morgenrush og tidsklemmer, inspirert av hverdagens rytmer. 

Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
«Dette er inspirert av nabodamen,» sier Compagnet Diaz og ler.

– Denne siden av veggen handler om å rekke barnehagen, skolen, jobben. Alt går i hverandre, forklarer Compagnet Diaz.

Et motiv viser klokka ti på halv ni – et visuelt dytt til foreldre og barn som må rekke skolen. – Det handler om å hjelpe barn med å lære tidsfølelsen, sier han.

Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
Hvis barna er på dette punktet klokka ti på halv ni, er de godt i rute til å rekke skolen.

Fargene er valgt med omhu: varme og lekne toner som også gjør verket mindre utsatt for tagging. 

– Jeg vil gjøre området varmere og mer gøy.

Samarbeidet med Tåsen skole

Den andre delen av verket ble til i samarbeid med Tåsen skole for to år siden. Compagnet Diaz holdt workshop med elevene, der de fikk i oppgave å tegne sin egen definisjon på pandemien. 

Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
Under pandemien savnet mange barn besteforeldrene sine, som de ikke fikk besøkt like ofte som før.

– Det handlet mye om ensomhet. Det var stor distanse mellom generasjoner – mange var alene. Halvparten tegner riktignok Messi og Ronaldo uansett oppgave, men det kom mange sterke bidrag, forteller han.

Workshopene ble et viktig utgangspunkt for veggmaleriet, og skapte samtidig en lokal forankring i prosjektet.

Tok selv initiativet

Bak det fargerike resultatet på Tåsen ligger det mange timer arbeid. Compagnet Diaz har selv tatt initiativet, søkt sponsorer, fulgt opp samarbeidsparter og samarbeidet med Sporveien.

Selve maleprosessen tok tre uker. For en som vanligvis fullfører en vegg i løpet av noen få dager, var det uvanlig lang tid. 

– Vi graffitikunstnere er vant til å male fort – vanligvis maler jeg en vegg annenhver uke. Det er veldig sesongbasert og væravhengig.

– Gir nærområdet et løft

Ifølge pressekontakt Tone S. Tuhus i Sporveien, er det flere vurderinger som gjøres før kunstprosjekter kan realiseres i og rundt kollektivtrafikken. 

– Vurderinger går blant annet på hvorvidt underlaget egner seg for utsmykning og i hvilken grad det er mulig å vedlikeholde utsmykningen i etterkant, for å nevne noe, skriver hun til VårtOslo.

Tuhus understreker at Sporveien ønsker å bidra til både gode reiseopplevelser og levende nærmiljø. 

– Sporveien er opptatt av å være en god nabo og gi innbyggerne i Oslo en god tur. Vi tenker at kunstneriske uttrykk som det man ser ved Tåsen T-banestasjon, bidrar til en god reiseopplevelse, i tillegg til å gi nærområdet et løft.

Hun trekker frem samarbeidet med Compagnet Diaz som svært positivt, og ser kunstverket som et resultat av godt lokalt engasjement. 

– Gatekunsten ved Tåsen T-banestasjon er et godt eksempel på hvordan godt samarbeid og et engasjert nærmiljø kan føre til konkrete og positive endringer i nærmiljøet, og skape hyggelige byrom.

– Graffiti er ofte laget for å forsvinne

Compagnet Diaz beskriver graffitien som sin form for meditasjon. 

– Å male graffiti er min yoga – særlig sammen med venner.

Tåsen T-banestasjon
Simon Alfredo Compagnet Diaz
– Folk holder seg ofte for seg selv i hagene sine, sier han. Jeg håper dette verket kan gi litt mer fellesskapsfølelse i nabolaget.

Men at kunsten blir stående, er han ikke vant til. 

– De fleste vegger man maler blir ikke stående. Graffiti er ofte laget for å forsvinne. Det er rart å vite at jeg skal se på dette hver dag – jeg kommer sikkert til å irritere meg over det etter et halvt år, ler han.

Powered by Labrador CMS