Leif Juster var en av Norges største revyartister. Nå reageres det på at gravsteinen ble fjernet fra Vestre gravlund: – Helt uforståelig

Leif Normann Juster regnes som en av Norges mest folkekjære kunstnere innen teater, revy og film. Hans lange karriere varte i over 60 år, fra tidlig på 30-tallet til begynnelsen av 90-tallet.

Leif Juster døde 85 år gammel 25. november 1995, og ble hedret med en stor begravelse i Ullern kirke på statens bekostning. Han var den første scenekunstneren i Norge siden andre verdenskrig som fikk en slik ære.

Konditor Pascal Dupuy har et klart favoritt spisested på Fagerborg: – Det er som å komme hjem til bestemor

Daværende kulturminister Åse Kleveland holdt minnetale, og i kirken var det kranser fra både kongefamilien og regjeringen. Flere hundre deltok.

Graven er fjernet

Leif Juster ble begravet i en familiegrav sammen med sin tidligere kone, Johanne Tullik Juster, og hennes foreldre, selv om Johanne og Leif ble skilt i 1950, og hun døde i 1979.

Graven er blitt avviklet, 30 år etter Leif Normann Justers død, uten at det er gjort noe nummer ut av det. Det reagerer skuespiller ved Nationaltheatret Anne Marit Jacobsen kraftig på.

– Det må være et stort feilgrep. Helt uforståelig. Leif Juster har betydd mye for veldig mange, og dette må de ansvarlige rydde opp i og beklage, mener Jacobsen.

Jacobsen og Juster spilte blant annet sammen i den profilerte norske spillefilmen «Balladen om mestertyven Ole Høiland» fra 1970. Jacobsen fikk også Juster-prisen så sent som i april i år.

Hvem var Juster?

Juster ble født i 1910 og vokste opp i Sagveien på Sagene, i bakgården på Hjula Veverier.

Han debuterte høsten 1930 på Chat Noir, i rollen som Kong Haakon, og ble elev ved Oslo Nye Teater, der han senere ble ansatt som skuespiller.

I 20 år styrte Ellen de Vibe (72) Oslos byutvikling: – Ja, det er mye klaging. Men det var klaging rundt utbyggingen av Bjørvika også

Juster jobbet også en periode på Scala Teater, og hans store gjennombrudd kom i Chat Noir-revyen «Brøl Oslo» i 1936. Juster overtok etter hvert Søilen Teater, og døpte det om til Edderkoppen Teater. Han var teatersjef, regissør og skuespiller der fram til 1967, og spilte i en rekke store oppsetninger.

Spilte i komedier

Siden filmdebuten i «Op med hodet!» i 1933 markerte Juster seg også i en rekke komedier, blant annet i farser som «Den forsvundne pølsemaker» fra 1941, «Fjols til fjells» fra 1957 og «Bustenskjold» fra 1958.

Han fikk Amandas ærespris i 1991. En karakteristisk skulptur av ham, med lange armer og bein, utført av Nina Sundby, ble satt opp foran Chat Noir i 1996.

Han fikk også Kongens fortjenstmedalje i gull i 1957 og Oslo bys kulturpris i 1968.

Katrine Moholt (52) og datteren Evelina (26) spiller sammen i Thorbjørn Egner-klassiker: – Ingen andre jeg kunne tenkt meg å gjøre det med

Leif Justers ærespris deles ut hvert år

Leif Justers ærespris, kjent som Juster-prisen, er blitt delt ut hvert år siden 1981.

Prisen er blant annet blitt tildelt Elisabeth Granneman, Carsten Byhring, Wenche Myhre, Harald Heide-Steen jr., Rolv Wesenlund, Dag Frøland, Arve Opsahl, Øystein Sunde, Ole Paus, Robert Stoltenberg, Atle Antonsen, Linn Skåber og Ylvis. Sist, i 2026, gikk prisen til nettopp Anne Marit Jacobsen.

Se de fargerike bildene: Mahad og Flo lager sommerteater for barn i Frognerparken

Uvisst hvorfor graven ble fjernet

VårtOslo har tatt kontakt med Gravplassetaten i Oslo kommune.

Førstekonsulent i Gravplassetaten, Stian Feigum-Johansen, svarer følgende om hva som har skjedd med graven på Vestre gravlund:

– Det stemmer at graven etter Leif Juster ikke lenger eksisterer. Den ble sagt opp og fjernet i 2019, uvisst av hvilken årsak. Imidlertid står det en minnestein på Bekkelaget urnelund, på gravnummer 13.012.22.009.