I 20 år styrte Ellen de Vibe (72) Oslos byutvikling: – Ja, det er mye klaging. Men det var klaging rundt utbyggingen av Bjørvika også

Etter 20 år som leder av plan- og bygningsetaten gikk Ellen de Vibe (72) av med pensjon for syv år siden.

Siden den gang har den svært engasjerte byutvikleren ikke sittet stille i båten. Tidlig i mai lanserte hun boken Bak fasadene - samspill og sammenstøt som formet det nye Oslo.

I boken tar den tidligere byplansjefen leseren med på en reise til utviklingen av store deler av dagens Oslo. Men boken inkluderer også hennes mening om hvordan Oslo bør se ut i fremtiden.

Beboere: – Vår gave til deg, Anita, er å vise at vi er her, bryr oss og ønsker å bidra

– Viktigst at folk trives

Midt under en travel uke med boklansering og andre oppdrag tok de Vibe seg også tid til en prat med VårtOslo i sola på St. Olavs plass.

I Hovinbyen har politikere, byråkrater og eiendomsutviklere fått mye kritikk for manglende planlegging av skoler, parker og ungdomsarenaer. Det er betimelig å spørre hvilket ansvar den tidligere byplansjefen har.

– Hva tenker du om det som kommer fram i media om at beboere blant annet i Hovinbyen savner både grøntområder, skoler og møteplasser?

– Ja det er mye klaging, men det var klaging rundt utbyggingen av Bjørvika også. Men når du ser på alle menneskene som i dag ferdes nede på for eksempel Stasjonsallmenningen, kan det jo ikke være så ille likevel.

En del av den sosiale infrastrukturen, som skoler, har tatt for lang tid å gjennomføre her, medgir den tidligere byplansjefen.

– Men jeg tenker at både Ensjø og Løren har gode boligområder. Det viktigste for meg er at folk trives der de bor.

Den tidligere byplansjefen ser likevel at det finnes forbedringspotensial for hvordan store byutviklingsprosjekter kan gjøres bedre i framtiden.

Arkitekt oppførte hus med klassisk fasade på Kampen: – Modernistisk arkitektur er feilslått og uansvarlig

– Kommunen bør ha en langtidsplan som gir innspill til budsjettprosessene. Slik kan man planlegge den sosiale infrastrukturen på lang sikt, utdyper de Ellen de Vibe.

– Arealbehovet for sosial infrastruktur var jo egentlig beregnet i den strategiske planen for Hovinbyen, men der ser jeg kommunen har en vei å gå når det gjelder gjennomføringen, sier hun.

Mye av dette skyldes at den sosiale infrastrukturen i stor grad finansieres av eiendomsutviklerne, og ikke er på plass før veldig sent i mange utbyggingsprosjekter, mener hun.

Sinsen ble lovet et løft. I stedet ble området glemt bort: – Nå må det prioriteres

– Er plass til alle i byen

Et annet hett diskusjonstema blant byutviklere er hvordan hovedstaden skal få plass til alle de som i framtiden ønsker å bo og leve i hovedstaden. 

– Altså, det er ikke noen problem med fysisk plass. Det har vel også arealdelen i utkastet til den nye kommuneplanens vist, slår den tidligere byplansjefen fast.

Hun mener det er fullt mulig å få bygget 120.000 nye boliger i hovedstaden i årene frem mot 2040, men er mer bekymret for hvordan det skal bli mulig å gjennomføre.

– Problemet er ikke at det stilles for høye kvalitetskrav til å få bygget nok boliger. Problemet er at det ikke finnes gode nok ordninger til å få finansiert utbyggingen, slik at boligene kan bli billige nok for folk flest, mener de Vibe.

Og løsningen hun lanserer:

 – Her mener jeg staten og kommunen må yte tilskudd til såkalte «prisreduserte» boliger, og gjøre dem for eksempel 10-15 prosent rimeligere enn markedspris. Det burde også lages noen attraktive insentivordninger som gjør at byggebransjen motiveres til å bygge slike rimeligere boliger.

– Dette dreier seg også om skatte- og avgiftssystemet, og om regler som gjør det lettere å bestille en viss andel prisreduserte boliger, slik de fleste andre europeiske land har. Dette skriver jeg mer om i boka mi, sier de Vibe.

Klarer en å få til noe slikt, har den tidlige kommunetoppen tro på at man kan få billigere boliger i byen i framtiden.

– Da ville det være mulig å få ned dagens boligpriser, tror hun.

– Mye har vært bra

Når hun skal se tilbake på sin egen sjefstid i plan- og bygningsetaten og hva som har skjedd etter at hun trådte tilbake, er de Vibe godt fornøyd med hvordan Oslo har utviklet seg siden hun satt seg i sjefsstolen.

– Det er veldig mye i Oslo som har blitt veldig bra. Spesielt vil jeg trekke fram hele konseptet rundt Fjordbyen og havnepromenaden. Det har blitt veldig bra for både for besøkende til byen og oss som bor her, mener de Vibe.

Hun er godt fornøyd med å få samlet de store og tunge kulturinstitusjonene, som Deichman, Operaen og MUNCH, i vannkanten i Bjørvika. Også åpningen av Hovinbekken, som har røtter langt tilbake i både parkplaner og miljøpolitiske initiativ, er en suksess hun trekker fram.

De Vibe omtaler denne typen prosjekter som «katedraltenkning». Tiltak som strekker seg over generasjoner, slik som blant annet T-banen i Oslo.

Hun trekker også frem én ting hun gjerne skulle ha sørget for, men som fikk et annet utfall.

– Det hadde jo vært veldig fint å få Vikingtidsmuseet til Middelalderparken. Det klarte vi dessverre ikke å få til, beklager de Vibe.

NRK-bygget på Ensjø får kritikk: – Et viktig prosjekt for Norge, Oslo og Ensjø. Vi må stille høye krav