Her samles folk langs elva på en søndag

Søndag formiddag fylles Blå i Ingens gate med liv og aktivitet.

Allerede tidlig på formiddagen er gaten av folk og boder, der blanke sølvkjeder og fargerike perler blinker i lyset, og malerier og plakater i ulike størrelser og farger står utstilt eller stablet. 

Mellom stativer med skinnjakker og myke ullgensere presses folk tett, mens lukten av nystekte empanadas blander seg med støyet fra praten mellom selgere og kunder.

Søndagsmarkedene på Grünerløkka, Birkelunden og Blå, har siden 2000-tallet vokst frem som sentrale sosiale møteplasser der både gjenbruk og lokalt håndverk feires.

Et hobbyprosjekt

– Jeg har sikkert vært her i fire år, tror jeg. Ikke hver søndag, det kommer litt an på været.

I midten av markedet står en mann bak en bod med solide trefjøler i norsk eik. Bård Stavem presenterer arbeidet sitt enkelt:

– Det er en skjærefjøl i norsk eik. Jeg gjør hele prosessen sjøl, bare ikke selve hugginga. Så jeg kjøper tre og lager fjølene hjemme i garasjen. Som et hobbyprosjekt.

Stavem jobber som miljøarbeider med ungdom på videregående. Markedet er noe han gjør på siden.

Et gjennomgangsmarked

Bård mener at det er viktig for Oslo som turistby at det er aktivitet i byen.

– Det er et tilbud for både lokalbefolkningen og tilreisende at det faktisk foregår ting, sier han. Jo flere folk i sentrum, jo mer aktivitet.

Han mener at markedet på Blå er et gjennomgangsmarked.

– Folk går gjennom her for å gå til en annen plass. Du kommer ikke hit og parkerer bilen for å shoppe. Så du shopper her hvis du blir frista.

Likevel trekker det et bredt publikum.

– Absolutt alle, sier han. Fra veldig ungt til veldig gammelt. Det er en miks. Det er mye Løkka-folk, men også noen fra Vestkanten.

Han ser rundt seg og smiler.

– Dette er kunst- og håndverksmesse, egentlig. De som ikke vil kjøpe mainstream, kommer på sånne markeder.

Fra håndverk til folk

– Jeg har en hobby. 

Anne Gerd Andersen (61) har stått på markedet på Blå i tre år. Hun sitter i ytterkanten av markedet, og fingrene flyr over strikkepinenne mens hun følger med på de forbipasserende fra boden sin.

– Jeg trenger jo ikke så mye tøy sjøl, og så syns jeg det er veldig koselig.

Hun viser frem jakker i mohair og alpakka, og forteller at hun har solgt mye i løpet av de årene hun har stått her.

Kunder i alle aldre

– Det sosiale er hyggelig, man prater med mange mennesker, fortsetter Andersen.

Hun beskriver også variasjonen blant kundene.

– Det er alt mulig folk som kommer her, både unge og gamle. De har nesten hver sin søndag, sier hun.

I dag legger hun merke til at mange tyskere besøker markedet, og at en engelsk turist kjøpte en balaclava.

Kreativ kultur i sentrum

Midt mellom bodene står Ann Helen Tålesen (27) sammen med moren sin. I dag har hun kjøpt seg en lue og et par med øredobber på markedet.

– Jeg har startet på Strykejernet kunstskole, og det er jo rett her. I tillegg er moren min i byen, så jeg ville bare ta en liten tur for å se både markedet og skolen, forteller hun.

Studenten mener at markedet er en viktig del av Oslos kultur og kunne tenke seg at flere byer hadde mer av det samme. 

– Jeg tror kanskje de som bor i Oslo, og de som flytter hit, ofte er litt alternative og kreative. At de søker andre kreatører og kreative mennesker, fortsetter hun. 

Tålesen ler og legger til: 

– Det er et par som kanskje har kjøpt ting på nettet, men veldig mange har lagd ting selv.

Etter 45 år selges Løkka-ikonet Scorpius: – Helsa sier stopp