Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) ønsker å henge Munch-litografier i Rådhuset.
Ansatte ved Munchmuseet kritiserer dette og mener det kan skade kunsten.
MDG-politiker Rauand Ismail mener kravet fra byrådslederen kan være lovstridig.
Lae Solberg hevder beslutningen er basert på politisk vurdering og ikke personlig interesse.
- Det dreier seg om færre enn 30 litografier av mer enn i alt 26.000 verk i Munchmuseets samling, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).
Litografiene han sikter til er de samme som har blitt gjenstand for hard kritikk i en aviskronikk signert 55 ansatte ved Munchmuseet.
- Hårreisende ufattelig
- Vi blir instruert til å ødelegge kunsten. Det er hårreisende og ufattelig urimelig, hevder museets forskningsleder Gustav Jørgen Pedersen overfor Klassekampen.
Bakgrunnen for forskningslederens og hans 54 kollegers harde utfall mot byrådslederen er sistnevntes krav om å få de nevnte Munch-litografiene hengt opp i Rådhuset.
I striden med byrådslederen har også MDGs kulturpolitiker i bystyret, Rauand Ismail, engasjert seg.
I skriftlige spørsmål til Lae Solberg påpeker MDG-politikeren at byrådslederens krav om å få Munch-kunst til Rådhuset kan være lovstridig.
- Mener byrådslederen at hans handlinger i denne saken er i tråd med kulturlovens §2 når han nettopp har til hensikt å overstyre kunstfaglig skjønn og kompetanse for å få verkene til Rådhuset, spør MDG-politikeren.
Armlengdes avstand
Trolig sikter Ismail til ordlyden i kulturlovparagrafens bokstav a:
"Avgjerder som i hovudsak skal baserast på kunstnarleg eller kulturfagleg skjønn, skal treffast av personar med relevant fagkompetanse. Politiske styresmakter kan ikkje overprøva eller instruera om innhaldet i slike avgjerder."
Med andre ord at byrådslederen bryter lovprinsippet om en armlengdes avstand mellom politikere og kunstfaglige institusjoner som Munchmuseet.
Praktmaleriet "Livet" av Edvard Munch pryder Munchrommet der vielsene foregår i Rådhuset.Foto: Ingen Madsen
- Prinsippet om armlengdes avstand i kulturloven er viktig. Byrådet holder seg for eksempel langt unna avgjørelser om utstillinger i Munchmuseet, svarer Lae Solberg.
Han mener imidlertid at lovbestemmelsen Rauand Ismail trolig sikter til er skivebom i striden om Munch-litografier i Rådhuset.
Fryktet nazistene
- Beslutningen om at noen få av Munchs grafiske verker skal kunne vises og oppleves på Rådhuset, er basert på en bred politisk vurdering, sier byrådslederen.
- De kunstfaglige vurderingene fra Munch inngår som et viktig element, men det er også andre viktige hensyn som må tas med i vurderingen, sier Lae Solberg.
- For ordens skyld, dette handler ikke om at jeg er opptatt av å ha Munchs kunst hengende på kontoret mitt. Det har jeg heller ikke bedt om, sier han.
Ifølge byrådslederen handler ønsket om Munch-bildene først og fremst om at Rådhuset har svært mange besøkende i ulike representasjonssammenhenger.
Edvard Munch ønsket opprinnelig å testamentere den enorme mengden egne verk til staten. Men etter den tyske okkupasjonen i 1940 ble han bekymret for at nazistaten skulle slå kloa i verkene.
- Viktig å formidle
Derfor ble det Oslo kommune som arvet rundt 1100 malerier, 15 500 grafiske blad, 4 700 tegninger, seks skulpturer og flere grafiske plater.
- Ordføreren og jeg har cirka 300 representasjonsoppdrag i året, alt fra internasjonale gjester, skoleklasser og representanter for det offisielle Norge, sier Lae Solberg.
- Mange av disse møtene foregår på våre møterom. Det er viktig å kunne formidle kunst av Edvard Munch, som den mest betydningsfulle kunstneren i Norge gjennom tidene og med sterk tilhørighet til Oslo, sier byrådslederen.
- Derfor er det naturlig at byen har enkelte originale verk av Munch i sine fremste representasjonslokaler på Rådhuset, sier Lae Solberg.