Oslos 15 bydeler møter tøffe slanke-krav. Her er de seks grepene bydelsdirektørene tyr til

VårtOslo har gått gjennom bydelsdirektørenes presentasjoner av årets budsjetter. Et viktig utgangspunkt er at byrådet forventer at bydelene skal redusere kostnadene eller øke inntektene betraktelig i år og de neste årene.

Kutt og effektivisering av tjenestetilbudet til befolkningen opptar og bekymrer bydelenes øverste ledere. I mange bydeler er det tøffe tak.

Skal gjøre Oslos beboere bedre rustet ved strømbrudd og vannmangel

Flere bydeler legger vekt på de økte kostnadene knyttet til en aldrende befolkning. Men også sviktende inntekter og dyrtid preger byen lokalt.

Slik ser situasjonen ut enkelte steder i årets budsjett:

• I bydel Alna tallfester bydelsdirektør Anders Berg behovet bydelens behov omstilling til om lag 133,5 millioner.
• I bydel Vestre Aker må kostnadene ned med ca. 110 millioner kroner i år.
• Bydel St. Hanshaugen rundt 100 millioner.
• I bydel Nordre Aker cirka 55 millioner.
• Bydel Nordstrand 41,3 millioner.
• I bydel Sagene 20 millioner.

1. Kutter og effektiviserer

I møte med de harde økonomiske realitetene, er kutt og effektivisering av tjenestetilbudet det viktigste grepet bydelsdirektørene gjennomfører.

For eksempel har bydel Østensjø måttet ta en totalopprydding av planene for årene som kommer. Økt effektivitet og nye måter å jobbe på er ikke nok, er bydelsdirektør Alv Humborstad Sørland åpen om:

– Bydelen må prioritere hardere, og omstillingen vil innebære at tjenestenivået reduseres på flere områder. Det kan bli nødvendig med organisatoriske endringer, sier Humborstad Sørland.

Det samme sier daværende bydelsdirektør på Søndre Nordstrand, Odd Rune Andersen: – Nå holder det ikke bare å effektivisere og omstille, nå er tiden inne for å gjennomføre kutt i offentlig sektor. Bydel Søndre Nordstrand står overfor betydelige kutt. Det smerter.

Ruter i pengenød mangler tresifret millionbeløp – kan ramme kollektivtransporten

Men også på vestkanten av byen er det dramatikk: – Situasjonen gjør at det er behov for betydelig omstilling og nedtak av stillinger og nedleggelse av enkelte tjenester, sier Vestre Akers bydelsdirektør Ellen Oldereid.

I bydel St. Hanshaugen har ansettelsesstopp og nedbemanning bremset kostnadene.

– Målet for 2025 er å finne flere virkemidler for å gjenopprette økonomisk balanse. Vi skal redusere kostnadene for tjenester vi ikke leverer selv, sier bydelsdirektør Martin Veland.

2. Prioriterer kjerneoppgaver

Bydelene føler seg også tvunget til å prioritere vekk tjenester som de til nå har sett på som viktige, men som ikke er beskyttet av loven.

– I årene som kommer vil hovedoppgaven være å sikre velferdsstatens kjerneoppgaver. Det dreier seg ikke bare om økonomiske forutsetninger, men også om tilgangen på arbeidskraft, sier bydel Stovners bydelsdirektør Anna Kaarina Ryymin.

Det samme påpeker bydelsdirektørene i bydelene Østensjø og Nordstrand. – Vi må i større grad spisse våre prioriteringer mot ‘gode nok’ tjenester, sier Nordstrands Tove Andrea Øfsti Guldhav.

– Bydelen må finne nye måter å jobbe på, prioritere hardere, og omstillingen vil innebære at tjenestenivået reduseres på flere områder. Bydelen må i enda større grad prioritere kjerneoppgavene og satsingsområdene i strategisk plan og nedprioritere ikke-lovpålagte oppgaver, sier bydel Alnas bydelsdirektør Anders Berg.

3. Satser på digitalisering

Flere bydelsdirektører tror teknologi og velferdsteknologi kan avlaste tjenester og en gi smartere ressursbruk.

– For å kunne videreutvikle tjenestene og samtidig tilpasse driften til de økonomiske rammene, skal bydelen fortsette arbeidet med å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og nye og mer effektive arbeidsmåter, sier Østensjøs bydelsdirektør, Alv Humborstad Sørland.

Bydel Frogner sikter mot en ‘digitale løsninger først’-strategi. – Bydelen har identifisert flere områder der vi må jobbe systematisk med å ta nye løsninger og digitalisering i bruk, for å sikre økonomisk bærekraftige, treffsikre tjenester, sier bydelsdirektør Hilde Terese Hamre.

Og i bydel Søndre Nordstrand: – Maskinlæring, kunstig intelligens og velferdsteknologi må i enda sterkere grad løftes frem og gi betydelige bidrag hva gjelder innsparing og å effektivisere personelltunge arbeidsoppgaver.

4. Vil samarbeid mer

Nesten alle de 15 bydelsdirektørene legger vekt på behovet for samarbeid i møte med tøffere tider. Ikke bare innad i bydelen, men også ut mot frivillige miljøer.

I Stovner er det en erkjennelse at mange strever på ulike områder i sine liv. Bydelsdirektør Anna Kaarina Ryymin peker på ungt utenforskap, fattigdom og økende ulikheter.

– Å løse samfunnsfloker krever samarbeid på tvers. Disse utfordringene kan ikke løses av en bydel eller av kommunen alene. Samarbeid med frivillige, næringslivet og øvrig sivilsamfunn er avgjørende. Å styrke koblingene mellom ulike aktører i sivilsamfunnet vil bidra til å fremme fellesskapsfølelse og tilhørighet blant bydelens innbyggere.

Også bydel Gamle Oslo vil samarbeide bredere. – Dette for å møte de komplekse utfordringene våre innbyggere står overfor, sier bydelsdirektør Tore Olsen Pran.

Bydel Ullerns administrasjon ser behovet for å samarbeide godt med lokalpolitikerne.

– Bydelen trenger lokalpolitikere som etterspør resultater, som er krevende i sine spørsmål til administrasjonen, men som også gir bydelen handlingsrom til å prøve og feile.

I fjor stengte barnehagen på Etterstad. Nå er den fylt med sprøytespisser, glasskår og søppel: – Helt forferdelig å se hvordan det har blitt her nå

5. Skreddersyr kompetansen

Flere bydeler vil styrke kompetansen hos ledere og ansatte for å gjennomføre krevende endringer.

I Nordre Aker sier bydelsdirektør Trine Køhncke Urholt:

– Fortsatt satsing på kompetanseheving blir viktig. Kompleksitet stiller krav til nye og sammensatte måter å forstå problemene på, behov for økt og variert kompetanse. Vi har styrket bydelens ressurser innenfor kvalitetsarbeid, internkontroll, HR og jus.

På Nordstrand vektlegger Tove Andrea Øfsti Guldhav: – Selv om de økonomiske rammene er strammere, må vi fortsette å utvikle oss. I en omstillingsprosess trengs lederkompetanse og nærværsarbeid.

Også i bydel Stovner understrekes det at bydelens medarbeidere og ledere skal trives og ha rett kompetanse i møte med samfunnsflokene.

6. Støtter seg på innsikt og data

Mange bydeler understreker at endringer må være kunnskapsbaserte og ta utgangspunkt i data.

– Kunnskapsbasert styring basert på mer effektiv bruk av data vil være helt avgjørende, sier Tore Olsen Pran i bydel Gamle Oslo.

Slik tegnet Norconsult sykkelveien i Hasle-krysset: – Hahaha, jeg dævver. Hvordan kom de på det?

På Frogner forteller Hilde Terese Hamre at bydelen har identifisert flere områder for å jobbe systematisk med innsikt for å få et godt beslutningsgrunnlag.

Også bydelene Østensjø og Sagene understreker at de vil jobbe kunnskapsbasert og ta utgangspunkt i god innsikt og tilgjengelige data som kan støtte beslutningene.