Sterke krefter jobber for at Alnaelva skal bli den samme suksesshistorien som Akerselva

Akerselva miljøpark er en suksesshistorie. Elva ble forandret fra å være en stinkende renne alle foraktet, til en klar og vakker elv, hvor både laks, kreps og ørret trives. Naboelva Alnaelva derimot, har vist seg mer vrien å få skikk på. Fortsatt er vannkvaliteten dårlig, og forurenset tilsig og giftutslipp gjør livet surt for vannplanter og dyr.

Mandag 19. november ble rapporten, Alna- kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie, lansert. Rapporten er en vurdering av miljøtilstanden i Alnaelva, og inneholder forslag til hvordan elva kan restaureres. Bak rapporten står Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hvordan kan vannmiljøet i Oslos lengste elv, Alnaelva, bedres og hvordan kan det skapes nye muligheter for friluftsliv og rekreasjon i området? Er blant annet spørsmål rapporten ønsker å besvare.

Drømmen om Alnaelva miljøpark

Rapporten peker blant annet på hva som må gjøres for at Alnaelva kan bli den samme suksesshistorien som Akerselva miljøpark, og deler inn forslag til tiltak på hva som kan gjøres både på kort, medium og lang sikt.

— Dette er helt fantastisk, og det har vært gøy å være med på dette. Nå håper vi i Alnaelvas venner at det blir fart i arbeidet med å rydde opp for Alna, sier Vidar Berget, leder for Alnaelvas venner.

— Vi ser at det er små midler som skal til for en del av hva vi ønsker oss. For eksempel en sammenhengende turvei langs elva, sier Berget og legger til at han krysser fingrene for at han selv holder seg frisk og sunn i tiden fremover så han får oppleve virkningene av de langsiktige tiltakene.

Berget krysser også fingrene for at rapporten ikke forblir nok et urørt dokument som bare blir liggende i arkivskapet.

500 000 kroner til Fossumbekken

Et av tiltakene som skal settes i gang, er en oppgradering av Fossumbekken. Bekken, som møter Alna rett nordøst for Grorud togstasjon, er Alnas største sidevassdrag, men har lenge vært et dårlig sted å leve for ørreten.

— Fossumbekken er et av flere prosjekter der stat og kommune i fellesskap åpner mer av Alnaelva som friluftsområde. Mye er gjort både av Oslo kommune selv og i samarbeid mellom kommuPnen og staten. Men det er fortsatt potensial for å gjøre mer. Jeg er glad for at klima- og miljødepartementet kan bidra med penger til bynært friluftsliv ved å restaurere Fossumbekken, sier sier statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet.

Nå har miljødirektoratet bevilget 500 000 kroner til oppgradering av bekkens ørrethabitat. Steiner skal legges ut for å gi skjul og hvileplasser for fisken, og gytegrus vil bli plassert på egnede steder slik at fisken kan reprodusere og få gode oppvekstplasser for yngel.

Les også: 3000 kvadratmeter med musikk-, radio- og fotostudio, keramikkverksted, atelier og syverksted ved Svartdalsparken

Kartlegging av leveområder for fisk og bunndyr viser nemlig at det kan bli gode leveområder for ørreten.

Høy konsentrasjon av miljøgifter

Rapporten inneholder en oversikt over hvilke forurensningskilder som påvirker vassdraget på veien fra Alunsjøen i Lillomarka, og ut til fjorden. Den fastslår at mens situasjonen i Akerselva har bedret seg, sliter vannlevende planter, dyr og fisk i Alnaelva.

Selv om mesteparten av den forurensende industrien i Groruddalen nå er borte, er konsentrasjonen av flere miljøfarlige stoffer høye, og forurenset vann fra elva renner fortsatt ut i Oslofjorden ved Kongshavn.

Morten Nordskag, byrådssekretær i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, er svært fornøyd for den store pengegaven. I likhet med lederen for Alnaelvas venner er han glad for at rapporten skiller mellom kortsiktige og langsiktige tiltak som krever mer tid.

— Det bor over 180 000 mennesker i Alnas nedbørsfelt. Bare dét gjør den til en veldig viktig elv, sier han.

• Les også: Oslo har fra tid til annen forurensende utslipp. Men å finne synderen kan være vrient detektivarbeid

— Økt friluftsliv er en gevinst for samfunnet

I rapporten nevnes det også forslag om å gjenåpne tidligere lukkede elvestrekninger.

— Alnaelva har nasjonal verdi. Da er det naturlig at departementet støtter opp om arbeidet med å restaurere elva. Å gjenåpne tidligere lukkede elvestrekninger i byer er et godt forbilde for andre steder i landet, hvor dette er aktuelt, sier Hersleth Holsen.

Hun peker også på at elva ligger i nærheten av stor og viktig infrastruktur, noe som bidrar til at arbeidet med Alna er viktig også nasjonalt — ikke bare lokalt.

— At vi møtte så mange turgåere på befaringen langs elva i dag, er et bevis på at området blir brukt. Friluftsliv er viktig. Økt friluftsliv gir en gevinst for samfunnet, sier hun.

En blågrønn streng fra fjord til skog

En av de med de største vyene for elva, er vann- og avløpsetatens Tharan Fergus. Hun mener Alnaelva burde åpnes fra der den forsvinner under bakken ved Ekebergveien, og ned til fjorden.

— En blågrønn forbindelse fra fjorden til marka hadde tilført denne delen av byen mye. Alnaelva er stedvis sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, men andre steder har den naturtyper vi ikke finner andre steder i Norge, sier hun. Fergus er en av de som har sittet i prosjektgruppa under arbeidet med den nylanserte rapporten.

Hun og NIVAs Ingvild Nesheim forteller at å åpne for sidebekkene også er viktig, ikke minst på grunn av flomdemping.

— Åpning av bekker har også en positiv innvirkning på bomiljøet. Se på Hovinbekken og Ensjø, sier Nesheim.

• Les også: Alnaelvas venner frykter elveplaner bare ender i en dokumenthaug: - Vi vil ha turvei fra Grorud til Svartdalsparken