DEBATT
– Byrådet bør bestille en undersøkelse av hvordan leseopplæringen og ansvaret for læringen faktisk er organisert i osloskolen, mener Omar Alejandro Pérez Torres.
Foto: Pixabay / Privat
– Når leseferdighetene går ned, blir skjermbruk raskt utpekt som hovedmistenkt. Men stemmer det?
– Vi kan ikke være fornøyd når omtrent én av fem femteklassinger i Oslo fortsatt befinner seg på laveste mestringsnivå i lesing. Skjermen kan være en del av problemet, men den kan også bli en beleilig syndebukk.
Oslo gjør det bedre enn resten av landet på nasjonale prøver. Likevel var én av fem elever (21 prosent) av femteklassingene i Oslo på laveste mestringsnivå i lesing i 2025.
Dette betyr ikke at barna ikke kan lese. Nasjonale prøver måler bestemte leseferdigheter, og laveste mestringsnivå rommer elever med ulike behov. Men resultatet forteller at mange Oslo-barn tidlig i skoleløpet trenger tettere støtte for å utvikle lesingen sin.
Utdanningsdirektoratet opplyser at Oslo hadde færrest elever på laveste mestringsnivå blant fylkene. Det er positivt. Men et godt resultat sammenlignet med andre fylker gjør ikke én av fem til et ubetydelig problem.
Spørsmålet er derfor ikke bare hvordan Oslo ligger an på en rangering. Vi må spørre hva som skjer i undervisningen før elevene kommer til femte klasse.
Skjermen kan ikke forklare alt
Når leseferdighetene går ned, blir skjermbruk og digitalisering raskt utpekt som hovedmistenkte. Det kan være gode grunner til å begrense unødvendig skjermbruk. Bøker, sammenhengende lesing og grunnleggende skriveferdigheter må ha en sterk plass i skolen.
Men skjermen kan også bli en beleilig syndebukk. Da slipper vi å stille et vanskeligere spørsmål: Har elevene gradvis fått mer ansvar for å planlegge, organisere og kontrollere sin egen læring uten at alle først har fått kunnskapen, arbeidsvanene og veiledningen som kreves?
Elever skal lære å arbeide selvstendig. Men selvstendighet skapes ikke ved at læreren trekker seg tilbake. Den bygges gradvis gjennom tydelig undervisning, veiledet øvelse, repetisjon og tilbakemeldinger.
Lik oppgave er ikke alltid like muligheter
Elevene møter skolen med svært forskjellige språklige, økonomiske og sosiale forutsetninger.
En elev som allerede leser godt, har et rolig sted å arbeide og foreldre som kjenner skolesystemet, kan ofte håndtere selvstendige oppgaver, ukeplaner og digitale plattformer. En annen elev kan bruke mye av kreftene på å forstå selve oppgaven og finne ut hvor arbeidet ligger.
Når begge får det samme ansvaret, er det ikke nødvendigvis reell likebehandling. Det kan forsterke forskjellene skolen skal redusere.
Nasjonale prøver kan varsle om utfordringer, men de kan ikke forklare hvorfor de oppstår. De forteller heller ikke hvor mye av skoledagen eleven bruker på lærerledet undervisning, veiledet lesing og faglig øvelse eller på å navigere mellom oppgaver og digitale systemer.
Oslo bør undersøke undervisningen
Byrådet bør derfor bestille en uavhengig undersøkelse av hvordan leseopplæringen og ansvaret for læringen faktisk er organisert i osloskolen.
Undersøkelsen bør følge elever over tid og se på mer enn prøveresultater. Hvor mye sammenhengende lesing får elevene? Hvor mye tid brukes på direkte undervisning og veiledet øvelse? Når forventes det at eleven organiserer arbeidet selv? Hvor raskt får barn som strever, konkret hjelp?
Den må også undersøke om arbeidsmåtene virker forskjellig for elever med ulike språklige, faglige og sosiale forutsetninger. Resultatene bør brytes ned på en måte som synliggjør forskjeller uten å stemple enkeltskoler eller barn.
Vi kan ikke si oss fornøyde
Oslo kan deretter prøve ut en forskningsbasert modell ved utvalgte skoler: mer sammenhengende lesing, systematisk arbeid med skriveferdigheter, tydeligere lærerledelse og gradvis overføring av ansvar til eleven. Personvern, elevenes rettigheter og et forsvarlig opplæringstilbud må ivaretas. Resultatene må publiseres også dersom tiltakene ikke virker.
Målet er ikke å frata elevene selvstendighet. Målet er å gi dem kunnskapen og arbeidsmåtene som gjør selvstendighet mulig.
Oslo kan være fornøyd med å ligge best an blant fylkene. Men vi kan ikke være fornøyd når omtrent én av fem femteklassinger fortsatt befinner seg på laveste mestringsnivå i lesing.