Klaskedoen ble forbudt for 50 år siden – men i bygården på Pilestredet er den fremdeles i bruk

Les den første saken om "Skrekkgården i Pilestredet" her.

Beboerne i bygården i Pilestredet 39 beskriver det de mener er uverdige boforhold. Midt i bygget står et gammelt nedfallstoalett – populært kalt klaskedo – fortsatt tilgjengelig og i bruk.

Dette til tross for at denne typen toaletter ble forbudt i nye bygg allerede i 1899, og vedtatt avviklet av Oslo helseråd i 1973.

– Stanken er nesten ikke til å holde ut. Ingen tømmer doen, men den blir fortsatt brukt, forteller Elias Aldawn (26).

I 2011 var det kun én gjenværende dotømmer i Oslo kommune.

Nå brukes klaskedoen i Pilestredet 39 av narkomane som kommer seg inn i bygården. 

Et toalett fra en annen tid

På vei gjennom bygget peker Aldawn på en madrass som ligger i branngangen utenfor leiligheten hans. Ifølge beboerne oppholder personer med rusutfordringer seg jevnlig i oppgangen fordi flere dører står ulåst.

Noen trappetrinn lenger opp ligger et lite rom.

– Dette er en gammel do. Det som ikke er så kult, er at de narkomane bruker den, sier Aldawn.

Inne i rommet står et nedfallstoalett som ser ut som det kunne vært hentet fra et museum. Lukten gjør det vanskelig å oppholde seg der lenge.

– Jeg har faktisk meldt dette til politiet fordi det er en del av branngangen, sier Aldawn.

Bygården i Pilestredet 39 ble oppført i 1887 og sto ferdig i 1892. Klaskedoen har etter all sannsynlighet vært en del av bygget siden oppføringen.

Nedfallstoaletter var den første formen for innendørs toalett i mange av Oslos bygårder på 1800-tallet. Avfallet falt direkte ned i en binge som senere måtte tømmes manuelt.

I 1899 sluttet Oslo å tillate slike løsninger i nye bygninger. Etter flere tiår med modernisering vedtok Oslo helseråd i 1973 at de gjenværende klaskedoene skulle stenges. Likevel ble den siste ikke avviklet før i 1985. Så sent som i 1995 ble det dessuten oppdaget et kommunalt eid nedfallstoalett i Torshovgata.

At en klaskedo fortsatt står åpen i 2026, vekker derfor reaksjoner.

Fant dokumenter fra 1936

I kommunale arkiver har vi funnet dokumenter som viser at det allerede i 1936 ble sendt inn søknad om å bygge om det aktuelle toalettrommet.

I byggeanmeldelsen kan man lese søknad om å avdele nedfallstoalettet med en vegg på to innsmurte jernbjelker. Likevel står rommet fortsatt åpent, 90 år senere:

Frykt, rus og rotter

Beboerne forteller at toalettet bare er ett av flere problemer i bygården.

Ifølge studentene brukes branngangen jevnlig av personer med rusutfordringer.

– En jente som bor i kollektivet ringte oss fordi hun var redd. Da satt det flere personer i branngangen og brukte heroin, forteller Aldawn.

Beboerne forteller også om et tidligere rotteproblem.

– Leiligheten ved siden av oss fikk rotter inn i boligen. Til slutt nektet de å betale husleie og flyttet ut, sier han.

Ingen vil ta ansvar

Beboerne mener det mest frustrerende er mangelen på oppfølging.

De har forsøkt å ta kontakt med Utleiemegleren og eier av bygården, men opplevd at problemene i bygården ikke blir tatt på alvor. 

Elias Aldawn har meldt bygårdseier inn til både helseetaten, plan - og bygningsetaten og skatteetaten. 

VårtOslo har også vært i kontakt med flere offentlige instanser i håp om å få avklart hvem som har ansvaret for situasjonen.

Bymijøetaten sendte oss videre til plan - og bygningsetaten, som sendte oss videre til bydelsoverlegen i Frogner. Alle peker de på at det er gårdeiers ansvar å sørge for godkjente sanitærforhold. 

Saken har havnet i et administrativt vakuum. 

– Hvem følger opp når gårdeier ikke gjør noe? sier Aldawn. 

Spørsmålet står fortsatt ubesvart: Hvordan kan et toalett som skulle vært bygget om allerede i 1936, fortsatt være i bruk i en bygård midt i Oslo i 2026?

Les svar fra Utleiemegleren og eier av bygården i forrige sak her:

Studenter betaler opptil 8000 for rom i bygård med rotter, sprøyter og ødelagte låser. – Dette er mitt hjem