«Barn som begår kriminalitet» bygger på en gjennomgang av over 50.000 sider med barnevernsdokumentasjon om 41 barn og unge i Oslo med gjentatt kriminalitet. Rapporten viser at mange av barna vokste opp med vold, kaos og omsorgssvikt hjemme.
Manglende bruk av virkemidler: Selv om barnevernet hadde tilgang til effektive virkemidler, ble omsorgsovertakelse bare brukt i én av de 41 sakene, og pålagte hjelpetiltak kun brukt tre ganger. Høyre/Venstre-byrådets holdt tilbake rapporten i månedsvis, og i en pressemelding fremstilles problemene som mangel på virkemidler. Mens rapporten egentlig viser at problemet heller var at eksisterende virkemidler ikke ble tatt i bruk.
Svikt i saksbehandling: Foreldre som selv ba om institusjonsplass fikk ikke søknadene sine behandlet som formelle vedtak, noe som fratok dem lovfestet klagerett til Statsforvalteren. Flere barn ble også sendt hjem etter forsøk på akuttplassering, i mangel av alternative bosteder.
Overgrep i utlandet: I flere saker ble barn sendt til foreldrenes opprinnelsesland og der skal de ha blitt utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep, blant annet fra skoleansatte eller familiemedlemmer.
Først etter at Ap-politiker Jon Reidar Øyan ba om innsyn, offentliggjorde det borgerlige byrådet rapporten «Barn som begår kriminalitet».
Rapporten bygger på Oslo-politiets detaljerte beskrivelse av 55 barn og unge med ti eller flere anmeldelser for kriminalitet i 2023.
50.000 sider
Barne- og familieetaten fikk høsten 2025 i oppdrag å gjennomgå barnevernsmappene til barna i politiets rapport som hadde bostedsadresse i Oslo.
Til sammen omtaler rapporten 41 barn og unge. Etaten har gjennomgått 50.017 sider med dokumentasjon.
På side etter side beskriver rapporten hvordan Oslos barnevern har sviktet, blant annet ved å unnlate å ta i bruk virkemidler som omsorgsovertakelse og institusjonsplassering.
– En fellesnevner for mange av de 41 barna i utvalget er en hjemmesituasjon som kan beskrives som kaotisk, heter det i rapporten.
– Vold i hjemmet
For flere av barna beskrives problemer og vansker i familier som hyppig flytter, trangboddhet, vedvarende lavinntekt, svak tilknytning til arbeidslivet, vold og konflikt.
I tillegg kommer familiens stadige utvidelse med flere barn og foreldrenes manglende evne eller kapasitet til å sørge for et beskyttende oppvekstmiljø.
– Mange av barnevernssakene starter med at barnet selv, eller barnets søsken, forteller om vold i hjemmet, står det i rapporten.
Flere av barna fortalte gjentatte ganger om vold i oppveksten. I noen tilfeller ble volden også politianmeldt. Barna fortalte dessuten barnevernstjenesten at de var redde for at foreldrene skulle være voldelige mot dem.
Byrådets innramming
I en pressemelding fra byrådet, som du kan lese i sin helhet i egen faktaboks lenger ned, rammes rapporten inn med en tydelig dramaturgi:
Vi manglet virkemidler. Nå har vi bygget dem ut, og tallene går ned.
Pressemeldingen utelater imidlertid flere funn som tegner et mye mer kritisk bilde.
Funnene handler ikke først og fremst om manglende virkemidler, men om at Oslos barnevern ikke tok i bruk virkemidler som allerede var tilgjengelige.
Høyre/Venstre-byrådets pressemelding:
Oslo kommune har gjennomgått sakene til 41 unge med 10 eller flere anmeldelser i 2023. Rapporten viser at dette er barn som har vokst opp med vold, omsorgssvikt og fattigdom, som hjelpeapparatet kjente til fra de var 9 år i snitt.
Kommunens rapport er en oppfølging av politiets rapport fra 2025 der politiet gikk gjennom sin egen innsats overfor 55 ungdommer. Kommunens rapport gjelder de 41 ungdommene som har vokst opp i Oslo.
"Dette er en rapport om barn som ikke fikk hjelp tidlig nok. Først av dem som skulle gitt dem en trygg oppvekst, og så av et hjelpeapparat som så det, men ikke handlet kraftig nok. Det tar vi på alvor."
— byrådsleder Eirik Lae Solberg.
– Dette er en rapport om barn som ikke fikk hjelp tidlig nok. Først av dem som skulle gitt dem en trygg oppvekst, og så av et hjelpeapparat som så det, men ikke handlet kraftig nok. Det tar vi på alvor, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.
Kommunen har satt i gang mange ulike tiltak for å forebygge kriminalitet. Hovedstadsløftet er kommunens 20 tiltak mot ungdomskriminalitet og ungt utenforskap, fra tilbud til alle barn gjennom tidlig innsats, til individuell oppfølging av dem som allerede er i trøbbel.
– Dette har kommet med betydelige midler, og en historisk satsing. Det er det siste nivået rapporten sier vi manglet mest, og det gjør vi noe med. Samtidig er bildet i dag et annet enn i 2023: Tallene går ned, Oslo har bygget opp tiltakene som manglet, og neste skritt er å komme tidligere inn, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.
"Nå er tilbudene på plass, og jobben framover er å bruke dem tidligere og mer konsekvent, før et barn har rukket å samle mange bekymringsmeldinger."
— byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug.
Et tydelig eksempel er at barnevernet ifølge rapporten nesten aldri brukte tvang.
Byrådet nevner at «kun 11 av 41 barn» fikk institusjonsplass, men sier ikke at omsorgsovertakelse bare ble benyttet i én av de 41 sakene.
Byrådet nevner heller ikke at pålagte hjelpetiltak, som barnevernet har adgang til å benytte, bare ble brukt tre ganger i de 41 sakene.
Vold fra tidlig alder
Både omsorgsovertakelse og pålagte hjelpetiltak er virkemidler barnevernet over hele landet, også i Oslo, har tilgjengelig.
Kjernefunn i rapporten:
Vold og omsorgssvikt er utbredt: Mange barn har vært utsatt for fysisk og psykisk mishandling, vanskjøtsel og manglende beskyttelse fra foreldrene.
Barna er både offer og gjerningsperson: De fleste var selv registrert som fornærmet i voldssaker, ofte før de fylte 10 år.
Tidlige tegn ble ikke fulgt opp: I mange saker fortalte barn eller søsken om vold gjentatte ganger, men undersøkelser ble likevel henlagt.
Foreldrenes egne traumer ble ikke tematisert: Mange foreldre hadde bakgrunn fra krig, flukt og vold, men dette ble sjelden koblet til deres omsorgsevne i barnevernets vurderinger.
Emosjonelt fravær: Foreldre beskrives ofte som emosjonelt utilgjengelige, og barn opplevde avvisning som økte i takt med barnets egen utagering.
Akuttplasseringer ble ikke gjennomført: Selv når barn fortalte om vold eller hadde kraftig utagerende atferd, ble de ofte sendt hjem fordi det ikke fantes ledige plasser på akuttinstitusjoner.
Overgrep i utlandet: Noen barn skal ha blitt utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep under opphold i foreldrenes hjemland, men dette ble i liten grad fulgt opp av barnevernet etterpå.
– I vårt datamateriale kommer det fram at de fleste barna har vokst opp i familier preget av ulike grader av vold og omsorgssvikt fra barna var små, heter det i rapporten.
– Det er derfor svært overraskende at omsorgsovertakelse er et tiltak som bare har vært iverksatt i én av de 41 sakene, skriver Barne- og familieetaten.
– Det finnes også relativt lite dokumentasjon i sakene generelt om hvorvidt omsorgsovertakelse har vært drøftet og vurdert av barnevernstjenestene, står det på side 31 i rapporten.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) sier i pressemeldingen at bildet «i dag er et annet enn i 2023».
Lav institusjonsbruk
Men rapporten om barn som har vært utsatt for grov omsorgssvikt og vold, og som senere er registrert med gjentatt kriminalitet, tegner et langt mer nyansert bilde enn det byrådslederen gjør.
Oslo har i årevis hatt lavere plassering av barn i barnevernsinstitusjoner enn flere av nabofylkene.
– Et annet alternativ til omsorgsovertakelse er å midlertidig plassere barnet på en barnevernsinstitusjon, mens foresatte fortsetter å beholde omsorgen, heter det i rapporten.
I flere av sakene skal midlertidige akuttplasseringer ha blitt vurdert. Men heller ikke i disse tilfellene ble barna sikret et alternativ til vold og overgrep hjemme.
– Vi ser forsøk på akuttplassering av barnet i forbindelse med at de forteller om vold i hjemmet eller har kraftig utagerende atferd, men i mangel av andre alternativer der barnet kan bo midlertidig, blir de sendt hjem, heter det på side 18 i rapporten.
Fratatt klageadgang
Rapporten påpeker også at foreldre som ba om institusjonsplass for barna sine, ikke fikk søknadene behandlet av barnevernet. Dermed fikk verken foreldrene eller eventuelle hjelpere et vedtak de kunne klage på til Statsforvalteren.
Dette er en alvorlig forvaltningsmessig unnlatelse. Den kan også ha fratatt både barn og foreldre barnevernshjelp de kan ha hatt krav på.
– Et bekymringsfullt funn er at foreldrenes ønske om hjelp ikke registreres som en søknad om tiltak, og at dette dermed heller ikke saksbehandles og resulterer i et vedtak om innvilgelse eller avslag som gir informasjon om klageadgangen til statsforvalter, heter det i rapporten.
Overgrep i utlandet
I et flertall av de 41 sakene har foreldrene og barna ikke-europeisk bakgrunn. I flere tilfeller beskrives det hvordan barna ble sendt ut av Norge og utsatt for vold og overgrep i foreldrenes opprinnelige hjemland.
– I noen av sakene kommer det fram, eller mistenkes, at barna har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep eller andre former for omsorgssvikt i løpet av disse oppholdene, heter det i rapporten.
– I tilfellene der barnet er blitt utsatt for overgrep, er dette utført av ansatte ved skole, familiemedlemmer eller andre personer i barnas omgivelser, skriver Barne- og familieetaten.
