Fortsatt lett å få seg jobb i flere bransjer i Oslo. — Før sto jobbsøkere med luen i hånden. Nå er det arbeidsgiverne som gjør det.

VårtOslo har sjekket litt rundt om i hvilke bransjer i Oslo det er lettest å få seg jobb nå. Inntrykket vi sitter igjen med at det er gode muligheter i en del bransjer. Er du god på data, trives med en hammer i hånden eller er god på å lage mat, er mulighetene ekstra store.

Sørger for at egne ansatte har det best mulig

Elektronisk databehandling (EDB) eller informasjonsteknologi (IT) ble det kalt før. IKT er betegnelsen nå. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sliter du med å få jobb og har mulighet, er det på dette du bør satse på.

— Det virker som om markedet er utømmelig. Det er et veldig hett arbeidsmarked om dagen, og at det er veldig krevende å drive rekruttering. Digitaliseringen i samfunnet fortsetter, og vi og mange andre konkurrerer om et bredt spekter av kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kamp om arbeidstakere medfører et heftig lønnspress.

Det sier Christine Langbråthen, HR-direktør i Computas. Problemet er at det er mangel på kompetente medarbeidere i forhold til det som etterspørres i en bransje som etterspør utviklere og teknologer og alt fra prosjektledere til eksperter på cybersecurity.

Langbråthen sier de har mange ansatte som har kompetanse som er etterspurt andre.

— Det viktigste for oss er derfor å beholde de ansatte vi har gjennom å gi dem spennende arbeidsoppgaver og et godt sosialt miljø. Sørge for at det er et godt sted å jobbe og med god lønn, sier hun.

Mesteparten av rekrutteringen skjer via tips fra ansatte de allerede har.

— Et bra sted å jobbe tiltrekker seg dyktige medarbeidere. Vi bruker i liten grad stillingsannonser og rekrutteringsbyråer. I dag får vi ikke tak i arbeidskraft på den tradisjonelle måten.

Langbråthen forteller at de har stor tilgang på oppdrag, og at de gjerne kunne ansatt flere 10-talls personer på dagen. Ofte er det slik at når de løser et oppdrag hos en oppdragsgiver, blir de spurt om de kan gjøre mer. Mangel på ressurser gjør at de ofte må takke nei.

— Dette er en kjempeutfordring for de fleste i bransjen. Og mangelen på kompetanse er skadelig for samfunnet, fordi digitaliseringen går saktere enn den burde. Kanskje spesielt i offentlig sektor, sier hun.

Mye mer hjemmekontor

— Vi må erkjenne at det er en ny hverdag nå etter pandemien. Mange arbeidstakere setter pris på fleksibilitet fra arbeidsgiveren, slik at de kan jobbe hjemmefra. Noen av og til, andre hele tiden. Fra pandemien har vi erfaring på at det som regel går helt fint. Å jobbe for en oppdragsgiver fra en annen kant av landet kan fungere greit.

Langbråthen sier at mange oppdragsgivere er vant til å ha IT-konsulenter fysisk på arbeidsstedet så mye som mulig. Holdningen er at dette er gunstig for å ha en så god kommunikasjon som mulig med deres egne ansatte.

— Vi forsøker å få våre oppdragsgivere til å forstå at kommunikasjon oftest går helt fint, selv om den gjøres over telefon og digitalt. En såkalt hybrid arbeidshverdag er kommet for å bli, tror vi. Dette viser også undersøkelser vi har foretatt jevnlig, også under pandemien, hvor mange jobbet hjemmefra i lange perioder. Våre målinger viser at samarbeidet ikke ble svekket som en følge av dette, sier hun.

Mange ledige IKT-stillinger

Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge (interesseorganisasjon for for bedrifter som jobber med informasjons- og kommunikasjonsteknologi), bekrefter at det gjennomgående er akutt mangel på kvalifisert arbeidskraft innen IKT-bransjen i nær sagt alle områder og sektorer.

De har ikke spesifikk statistikk for Oslo, men det mangler ikke på tall nasjonalt.

— En kartlegging fra i fjor viste at man mangler IKT-folk i halvparten av norske bedrifter. Finans Norges «Kompetansesjekken» viste nylig at tre av fire finansselskaper mangler IKT-kompetanse. Ifølge Manpower Groups arbeidsundersøkelse 2022 sliter 80 prosent av IKT-selskapene med å få kompetent arbeidskraft, opplyser han.

I følge finn.no er det nå omtrent 1.300 ledige IT-stillinger bare i Oslo.

Færre krav til arbeidstakere, mer fokus på hva arbeidsgivere kan tilby

Stine Hansen, partner i rekrutteringsbyrået JobZone, sier det har vært en merkbar endring i markedet, ikke bare i IKT-bransjen.

— Før sto arbeidssøkere med luen i hånden. Nå er det arbeidsgiverne som gjør det. Vi ser en trend som viser at det er mangel på kandidater i de fleste bransjene, sier hun.

Hansen sier at de opplever at unge i dag har langt høyere lønnsforventninger enn før pandemien. Dette bidrar til at det er færre søkere på hver ledige stilling, og det skal mer til for å bytte jobb.

— Vi opplever også at det er vanskelig å finne kandidater spesielt til IKT og forskjellige salgsstillinger. Det er kandidatens marked, og mange er selektive i forhold til hvem de ønsker å jobbe for. De har tydelige forventninger til fremtidig arbeidsgiver, sier hun.

Hansen sier dette påvirker hvordan de nå setter sammen stillingsannonser. De stiller mindre krav, og er tydelige på hva arbeidssøkeren kan få og hva selskapet kan tilby. I stor grad må de lete etter kandidater til stillinger, gjerne via kanaler som LinkedIn. Synlighet i sosiale medier som blant annet Instagram og Facebook er viktig.

Håndverkere, kokker og IT-medarbeidere

Bjørn Wiik, konserndirektør for kommersielle aktiviteter i konkurrenten Adecco, bekrefter at det ved inngangen til vinteren fortsatt er stor underdekning i arbeidsmarkedet i Oslo.

— Flere bransjer har store utfordringer med å få kvalifiserte søkere. Særlig innen helse og omsorg, bygg og anlegg og hotell- og restaurantbransjen er etterspørselen svært stor. Faglært arbeidskraft, som håndverkere, kokker og IT medarbeidere er nesten helt umulig å skaffe. Oslo og hele Norge følger en global trend, der mangel på arbeidskraft innen mange bransjer bare øker, og det er en stor underdekning og ubalanse i arbeidsmarkedet, sier han.

Han mener det kanskje er mest kritisk i innen hotell- og restaurantbransjen, samt små og mellomstore bygg- og anleggsbedrifter. For å finne kandidater benytter de sosiale medieplattformer som Facebook, Tik Tok og Instagram, i tillegg til Finn.no og LinkedIn.

Byggebransjen avhengig av vikarbyråer

Som rekruttererne over sier, sliter byggebransjen med å skaffe arbeidskraft i Oslo. Einar Ewald, partner i WYX, sier at for hver annonse de legger ut, hvor de søker etter flere medarbeidere om gangen som rørleggere, malere og tømrere, så får de oftest bare tak i èn.

— Vi bruker flere kanaler for å få tak i arbeidstakere: NAV, Finn.no og bygg.no (som har en stillingsportal for byggeindustrien). Det er gjennomgående vanskelig å få tak i norske medarbeidere. De fleste er utlendinger. Dette selv om vi er en stor aktør, og derfor kan ansette folk i fast stillinger, sier han.

På spørsmål om hva de gjør for å gjøre seg attraktive for arbeidstakere, sier han at de tilbyr en større pensjonsavtale enn standard i bransjen, dvs. 4 prosent. De kan ikke tilby høyere lønn enn andre. Ifølge Ewald er størrelsen på lønnen rimelig standard i bransjen.

— Det vil antakeligvis bli enda vanskeligere å få tak i arbeidskraft hvis myndighetene stenger ned muligheten for å ansette folk i midlertidige stillinger og å hente arbeidskraft via vikarbyråer. Dette fordi byggebransjen har mange prosjekter meg begrenset varighet, ofte 2-3 måneder eller ett år, sier han.

— Serveringsbransjen mangler særlig folk til kjøkkenet

Serveringsbransjen er nok en bransje som mangler arbeidskraft. Anders L. Thorbjørnsen, driftsleder i NoHo Norway AS, sier at det generelt er vanskelig å få tak i riktige ansatte. Spesielt dyktige kokker og kjøkkensjefer.

Han sier imidlertid at det har blitt litt bedre nå i høst. Tidligere i år var det tilfeller hvor de måtte justere åpningstidene på noen av serveringsstedene på grunn av mangel på kjøkkenpersonale. Han beskriver en kaotisk tilstand, hvor de prøvde å hente ansatte fra hele verden.

— Vi jobber som før for å rekruttere medarbeidere. Finn.no og sosiale medier gjelder fortsatt, men vi bruker også vårt eget og våre ansattes nettverk, sier han.

Hoteller og servering: Nesten en av tre bedrifter i Oslo mangler folk

Henrik Hamborg, politisk rådgiver for kompetanse og rekruttering i NHO Reiseliv, sier det går litt bedre nå enn før sommeren.

I en spørreundersøkelse nylig om bemanning i innledningen til julebordsesongen, svarer 25 prosent svarer at de forventer å mangle personell. Utelivssegmentet er verst stilt. Her svarer 41 prosent av medlemmene at de mangler ansatte. 36 prosent av serverings-bedriftene mangler folk.

I Oslo opplyser 31 prosent at de nå mangler personell. Ifølge Hamborg er det imidlertid bedre nå enn det var tidligere i år. Tallene viser også at jo større bedriftene er, desto større er behovet for nye medarbeidere.

— I gjenåpningsfasen etter pandemien var behovet spesielt stort for kokker, servitører, vinkelnere og bartendere. Hotellene manglet folk til rengjøring, resepsjonister, kokker og servitører. Nå får vi tilbakemeldinger at det behovet er særlig stort for servitører, vinkelnere og bartendere. Konsekvensen er at virksomhetene har kortere åpningstider og har lavere inntjening, sier han.