Bystyrepartier uenige om palestinsk flagging
- De rødgrønne partiene fikk flertall med Venstres stemmer for å heise det palestinske flagget fra Rådhuset 29. november.
- KrF-representant Øyvind Håbrekke uttalte at å heise flagget ikke er en samlende beslutning for Oslo.
- Håbrekke kalte det palestinske lederskapet for brutale terrorister, noe som skapte debatt.
- Arbeiderpartiets Abdullah Alsabeehg krevde en beklagelse, men Håbrekke nektet å gi en.
Med Venstres stemmer fikk de rødgrønne partiene i år igjen flertall for at det palestinske flagget heises fra Rådhuset 29. november.
Datoen er FNs internasjonale dag for solidaritet med det palestinske folket, og ble opprettet i 1977.
- Ikke samlende
De siste årene har Oslo heist det palestinske flagget på FN-dagen. Men ikke uten debatt. Slik var det også i år, da Rødt igjen fremmet forslag om flagging.
Et forslag de rødgrønne altså trengte stemmene fra Venstre for å få flertall for da saken ble behandlet av bystyrets forretningsutvalg mandag ettermiddag.
I en opphetet debatt, der både Høyre og Frp tydelig uttrykte at de ikke støtter flagging, var det imidlertid en uttalelse fra KrFs bystyrerepresentant Øyvind Håbrekke som vakte mest oppsikt.
- Å heise det palestinske flagget er ikke en samlende beslutning for denne byen, sa han innledningsvis i debatten.
Håbrekke understreket at han har solidaritet med det palestinske folket, særlig etter krigen på Gaza. Så kastet en brannfakkel inn i debatten.
- Det regimet som leder palestinerne er brutale terrorister, sa KrF-politikeren.
- Krysser en grense
Håbrekke spesifiserte ikke hvilket regime han sikter til. I Gaza har Hamas styrt med jernhånd siden juni 2007. Året før ble PLOs Fatah kastet ut av Gaza etter Hamas´ valgseier i 2005.
På Vestbredden består de palestinske selvstyremyndighetene hovedsaklig av representanter fra Fatah, som utgjør den største delen av PLO.
Hamas har aldri hatt styring eller vesentlig innflytelse i denne delen av palestinske områder.
I forkant av Oslo-avtalen i 1993 sendte PLO-leder Yassir Arafat et offisielt brev til Israels daværende statsminister Yitzhak Rabin.
I brevet forsikret Arafat at PLO skulle avstå fra all bruk av terror.
- Å si at alle palestinere har terrorister som ledere mener jeg er å krysse en grense, sa Abdullah Alasbeehg (Ap) til Håbrekke i debatten om flagging.
- Det er en omtale som vi ikke bør komme med. Også av hensyn til palestinere som bor i Oslo, sa Ap-politikeren.
Krevde beklagelse
- Ei heller av hensyn til palestinere i andre land. Dette er å generalisere og det vil jeg be KrF-representanten om å beklage, sa Alsabeehg.
KrF-politikeren ville imidlertid ikke beklage. Men i svaret på Alsbeehgs krav om en beklagelse spesisfiserte Håbrekke at han siktet til Gaza og Hamas.
- Flagg knyttes og assosieres vanligvis med stater og regimer. Hamas er ikke noen detalj i kraft av at de faktisk leder ett av de to palestinske områdene. Så det ser jeg ingen grunn til å beklage, sa Håbrekke.
Nå er historien bak det palestinske flagget historisk sett ikke egentlig knyttet til noen nasjonalstat. Det ble til under det arabiske opprøret mot Det ottomanske riket i 1916.
- Ingen grunn til å beklage
Fargene svart, hvitt, grønt og rødt representerer de panarabiske fargene og var opprinnelig et symbol for arabisk selvstendighet og selvstyre.
- Men når vi heiser et flagg må vi diskutere hva det symboliserer. Det er helt naturlig å koble det til regimene som faktisk forvalter de områdene vi snakker om, sa Øyvind Håbrekke.
Før han gjentok at han ikke ville imøtegå Arbeiderpartiets krav om å beklage uttalelsen:
"Regimet som leder palestinerne er brutale terrorister"
- Jeg ser ingen grunn til å beklage det, sa KrF-politikeren.