Vaterland mathall
En mathall kan bidra til å gjøre Vaterland til et triveligere område enn i dag. Illustrasjon: Infill og MAD arkitekter

Vaterland kan få Oslos nye matmarked

– Jeg ønsker at oslofolk skal kunne få den magiske følelsen av å tre rett inn i en mathall og plutselig være omgitt av lukter, mat og inntrykk.

Det hersker liten tvil om at Grønland er strøket for eksotiske matopplevelser. Med sine tallrike frukt- og grønthandlere, tilføres gatene farge gjennom et helårig utvalg av bugnende grønnsaker.

Men Grønland er også preget av sosiale utfordringer, for eksempel rusmiljøet som preger Vaterlands-området. I Oslo kommunes stedsanalyse av området, kommer det frem at aktører og beboere på Grønland etterlyser flere møteplasser. En mathall trekkes frem som eksempel.

– Et matmarked vil skape arbeidsplasser

Det er ikke første gang forslaget om mathall er oppe. I fjor ble det lagt frem for bydelsutvalget av uavhengig representant, Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien. Ett år senere er han fremdeles optimistisk til prosjektet, som han mener kan bidra med å få flere unge inn på arbeidsmarkedet.

Kay-Asbjørn-Knutsen-Schjørlien
Kay Asbjørn Knutsen Schjørlien mener en mathall vil fremheve flerkulturelle Grønland. Foto: Privat

– Det er ganske høy ungdomsledighet i bydel gamle Oslo. Flere og flere unge mellom 18 og 25 trenger økonomisk sosialhjelp. Områdeløftene for Tøyen og Grønland har hatt alt for mye fokus på fasade og når ikke frem til målgruppene som faktisk trenger dem, sier Schjørlien, som mener det må legges til rette for unge entreprenører fra Grønland.

Han understreker at det finnes mange med sterk interesse knyttet til mat og håper at et matmarked kan bidra til å utfordre unge til å videreutvikle matkonsepter. Schjørlien har dessuten tro på at en mathall kan bidra til positiv oppmerksomhet for området og mener vi bør være stolte over mangfoldet på Grønland.

Et mekka for mat

– Jeg har veldig tro på et frukt- og grønt-land. Matkultur er noe vi alle har til felles. Uansett hva slags politisk ståsted du har, spiser du gjerne variert mat fra hele verden. Grønland har blitt et mekka for mat i byen, og jeg mener dette er noe man må fortsette å bygge opp, sier Schjørlien.

– Det er viktig at dette ikke blir en sånn elite- og riksmannsgreie med cocktailbarer retta mot hipstere, slike steder er det mer enn nok av nå. Vi trenger noe for vanlige folk, det er dem det er flest av i denne bydelen, sier Schjørlien. Han tror det er lurt å bygge matmarkedet i samarbeid med de eksisterende frukt- og grønthandlerne i bydelen, heller enn delikatessebutikkene på Frogner.

Mat som møtepunkt

Schjørlien får støtte av Fatimah N. Mahdi. Hun er utdannet interiørarkitekt og møbeldesigner og jobber i dag for arkitektkontoret Arkitektskap AS. For snart tre år siden avla hun bachelor ved Kunsthøgskolen i Oslo med forslag til utforming av en mathall på Vaterland.

Fatimah N. Mahdi
Fatimah N. Mahdi har allerede laget et forslag til hvordan en mathall kan se ut på Vaterland. Foto: Gina CK

Mahdi er født i Irak, men flyttet til Norge da hun var sju år. Hun trekker frem sin flerkulturelle bakgrunn som en viktig drivkraft for bacheloroppgaven, som har som formål å fremheve det positive ved å tilhøre to kulturer.

– Jeg følte at dersom jeg skulle gjøre noe jeg brenner for, så måtte det være å forene de to kulturene. Utfordringen ble hvordan jeg skulle få til det. Jeg tror ikke det funker slik at bare fordi jeg forteller deg om min kultur, så sitter du plutselig med bedre forståelse, påpeker Mahdi, som forteller at hun tilslutt kom fram til mat som møtepunkt.

Et folkelig Grønland

– Mat er noe alle er interessert i, så hvorfor ikke implementere det som en måte å bli kjent med hverandre i hverdagen, foreslår hun og understreker at det er lettere å komme i kontakt med hverandre i offentlig rom.

Hun mener vi bør fortsette å legge til rette for et folkelig Grønland, hvor alle kan føle seg hjemme.

– Jeg så at arkitektbyråene MAD og Infill hadde laget forslag til en mathall med form som et inne-buret senter under brua. Jeg var ikke enig med disse tegningene, som jeg opplevde som en forfinelse av området. Det er viktig å ikke kaste ut de som føler tilhørighet til Grønland, forteller Mahdi, som straks satt seg fore å finne en løsning på hvordan best å forene kulturer og samtidig gjøre minimalt med arkitektoniske inngrep.

mathall, grillsone
Fatimah N. Mahdi foreslår en felles grillsone i midten av den nye mathallen. Illustrasjon: Fatimah N. Mahdi

Nei til hipsters paradise

Også Mahdi sier nei takk til et nytt hipster-Løkka. Hun forteller at det var et bevisst grep å kombinere skandinavisk design med materialer som støpte fliser, ornamentikk og andre arkitektoniske grep fra Midtøsten. Idéen er en stor fellesgrill i kjernen av markedet, hvor folk kan samles for å tilberede råvarer kjøpt fra bodene.

Som prikken over i-en plasseres den foreslåtte mathallen direkte ved utgangen til en T-banestasjon. Ikke en tilfeldig detalj, ifølge Mahdi selv.

– Jeg ønsker at oslofolk skal kunne få den magiske følelsen av å tre rett inn i en mathall og plutselig være omgitt av lukter, mat og inntrykk, sier hun.

– Mathall er et alternativ

– Jeg har ikke tatt stilling til hva bydelen bør gjøre på Vaterland ennå. Men jeg ser absolutt en mathall som et relevant alternativ, sier Line Oma, leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo.

Line Oma
Line Oma mener bydelsutvalget i Gamle Oslo snart bør bestemme seg for hvordan Vaterland skal utvikles. Foto: Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

– Men området kunne også bli Oslos mest attraktive lekeplass. Jeg har ikke landet helt på hva jeg mener er best, sier hun.

Oma mener det første bydelen bør gjøre er å bestille en rapport som skisserer ulike løsninger for bruk av plassen. Deretter tenker hun det er lurt å involvere befolkningen, slik at beslutningen blir lokalt forankret.

– Men det kunne også være fint å sette i gang med noen strakstiltak på Vaterland, for eksempel belysning og lekeapparater, sier hun.

Line Oma mener bydelsutvalget bør gripe fatt i utviklingen av Vaterland ganske raskt, allerede i det første møtet på nyåret.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer