Antallet elever som får medhold i klagene på at deres mobbesaker ikke tas på alvor i osloskolen er sterkt økende.

Økning i dårlig håndterte mobbesaker i osloskolen: - Vi må bli bedre til å sette inn riktige tiltak, erkjenner utdanningsetaten

Et tverrpolitisk bystyre reagerer på at mobbesaker i osloskolen stadig oftere klages inn til Statsforvalteren. Blant annet etter å ha blitt fulgt opp for dårlig av den enkelte skole og utdanningsetaten.

Publisert

Det siste halve året har sett et ras av klagesaker hos Statsforvalteren i Oslo og Viken på hvordan mobbesaker behandles og følges opp i osloskolen.

Etter innføringen av Opplæringslovens nye paragraf 9a, er den enkelte skole pålagt å undersøke og følge opp meldinger om klager på en helt annen måte en tidligere.

Bare i januar i år kom det inn i alt 109 klager på skolenes håndtering av individuelle mobbesaker og igangsettingen av tiltak for å redusere mobbingen i osloskolen.

— Forventer at byrådet rydder opp

Tallene har fått representanter fra hele det politiske spekteret i bystyret til å reagere karftig. Det skjer etter at skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) medga VårtOslo at hun er stekt bekymret for utviklingen i antall klagesaker.

Nestleder i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg, Hallstein Bjercke (V), er en av dem som er sjokkert over tallene som nå kommer fra Statsforvalteren.

Han mener det likevel ikke er helt uventede tall som nå blir presentert.

Mange som melder om mobbing i osloskolen blir ikke tatt seriøst. Det vil Venstres gruppeleder i bystyret, Hallstein Bjercke, ha en slutt på.

— Vi vet at mange ofre for mobbing og krenkende atferd ikke blir tatt seriøst når de reiser sak for skolen, sier nestlederen i bystyrets utdanningsutvalg.

— Det blir ofte satt inn for få tiltak for å løse problemet, og flere foreldre ender opp med å måtte flytte barna sine til andre skoler for å fjerne dem fra situasjonen, sier Hallstein Bjercke til VårtOslo.

Bjercke mener tallene som nå er presentert bør få varsellampene til å lyse for alvor.

— Vil koste å snu trenden

— Når kommunen taper i ni av ti saker som reises for Statsforvalteren, bekrefter dette en urovekkende praksis. Nå forventer jeg at byrådet og utdanningsetaten setter inn tiltak for å rydde opp i skolenes behandling av mobbesaker, sier Venstre-politikeren.

Bjerckes bystyrekollega, Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri, er heller ikke veldig fornøyd med tingenes tilstand når det gjelder mobbeklimaet i osloskolen, og utdanningsetatens arbeid mot dette.

— Det å øke innsatsen mot mobbing vil koste både penger og andre ressurser, mener Rødts Siavash Mobasheri.

— Vi vet at trivsel er avgjørende for motivasjon, mestring og læring. Dessverre bekrefter de nye mobbetallene at alt for mange barn og ungdom opplever mobbing, krenkelser og utenforskap i skolen, sier Mobasheri.

Han mener det framover blir viktig å aktivt jobbe for at skolene ivaretar elevenes trivsel og helse.

— Dette arbeidet vil koste både penger og ressurser, men det er helt nødvendig, påpeker Rødts gruppeleder.

Utdannningsetaten: — Vi tar arbeidet mot mobbing svært alvorlig

Hos utdanningsetaten i Oslo kommune, er avdelingsdirektør Margaret Westgaard, den som i det daglige har det overordnede ansvaret for etatens, og dermed også skolenes, arbeid med oppfølging av saker som omfatter mobbing og dårlig skolemiljø.

Hun er overfor VårtOslo klar på at etaten tar jobben den daglige jobben mot mobbing i osloskolen svært alvorlig. Likevel innser hun at det kan være rom for forbedringer.

— Erfaringene fra saker som har havnet hos Statsforvalteren viser at vi må jobbe bedre med undersøkelser og tiltak i mobbesaker, og vi har derfor fokus på disse områdene i veiledningen vår, sier hun.

Hun peker blant annet på at skolene må bli flinkere til å se på helheten i de mobbesakene som innrapporteres, og ikke bare se på individene som er involvert.

— Vi ser at det i flere skolemiljøsaker handler om klassemiljøer hvor den sosiale omgangen mellom elevene gjør at flere er utrygge. Det innebærer at det forebyggende arbeidet må omhandle hele klasser og ikke kun være knyttet til enkeltelever.

— Ved å rette fokuset mot hvordan skolen planlegger, organiserer og gjennomfører undervisning som styrker felleskap og tilhørighet mellom elevene, kan vi samtidig forebygge utrygge læringsmiljøer, sier Westgaard.

Powered by Labrador CMS