BaneNor_EinarSolfjeld
Man kan ikke tro at et nybygg med flatt tak med noe grønt på og felles takterrasse kan erstatte et stort flott gammelt tre i en park på historisk grunn, mener naboer. Foto: Einar Solfjeld

Trærne ved Bispegården i Oslogate måtte gi tapt for almesyke og Bane NORs byggeplaner

Bane NOR eiendom vil bygge boliger på sin tomt i Oslogate 7 og hugget trærne på eiendommen. Men mye støy, dårlig luftkvalitet og kulturminner fra middelalderen skaper usikkerhet rundt byggetillatelse.

— Da jeg kom hjem fra jobb rett før jul og så at alle de store, flotte trærne plutselig var kappet ned, ble jeg oppriktig lei meg, sier nabo Einar Solfjeld.

— Den lille parken ved den gamle Bispegården har fungert som en stille oase for naboer og ble mye brukt da det fortsatt var utleieleiligheter i Oslogate 7. Parken har fungert som en visuell skjerming for alle toglinjene inn til Oslo S. Nå ser den ut som en krigsruin og fungerer som parkeringsplass for håndverkere, som bygger på de andre prosjektene til Bane NOR i Schweigaards gate, sier naboen.

Tiltak mot støy

Det er Bane Nor eiendom som står bak huggingen. De ønsker å bygge boliger på den aktuelle eiendommen og har allerede fått laget et forslag til utformingen av et nytt leilighetsbygg der.

Et problem er at Oslogate 7 ligger i rød støysone. Det betyr at byggetillatelse for boliger vanligvis ikke blir gitt. Bolighus skal, ifølge støyforskriftene, ha minst ett rom hvor det ikke er støy. Huset skal, enkelt sagt, ha en stille side. Èn side av huset hvor du kan åpne vinduet til soveværelset uten å få følelsen av at hverken trikkerute 18 eller Follobanen dundrer gjennom rommet.

BaneNor_plan
Ved å legge soveromssiden av huset inn mot atriet, har Bane NORs arkitekter tenkt å løse støyproblemene. Utsnitt fra plan- og fasadetegning av Reiulf Ramstad arkitekter

— Når en bygger boliger i rød eller gul støysone må det være en stille side av bygget. Det skal for eksempel være mulig å ha et åpent soveromsvindu mot en stille side. Derfor har vi laget et forslag hvor vi legger soverommene inn mot et stille atrium, sier prosjektsjef Rune Breivik, hos Bane NOR Eiendom.

I Oslogate 7 ligger Norges mest trafikkerte jernbanestrekning på den ene siden. På den andre siden av tomta ligger trikkeskinnene i Oslogate.

Riksantivaren vil stille krav

Ved tidligere arkeologiske utgravninger er det påvist bebyggelse fra omkring midten av 1100-tallet på området som nå heter Oslogate 3 og 7. Riksantikvaren kaller dette området særlig viktig fordi det er det eneste området nord for Oslo Ladegård og vest for det antatte Nordre Strede, der kulturminner fra middelalderen er bevart.

Flyfoto_tomt Oslogate 7
Slik var tomten, til venstre for det hvite huset midt i bildet, før trærne ble felt. Oslo Ladegård til høyre i bildet. Utsnitt av oversiktsfoto fra Reiulf Ramstad arkitekter

«Når det gjelder Oslogate 7, er den nasjonale verdien av de bevarte kulturlagene vesentlig større enn samfunnsinteressen i en fortetting av den aktuelle tomta. Riksantikvaren vil derfor vurdere å reise innsigelse, hvis det fremmes en reguleringsplan som innebærer fjerning eller reduserte bevaringsforhold for kulturlagene», skriver Riksantikvaren i et brev til Bane NORs samarbeidspartner i saken, Reiulf Ramstad arkitekter AS.

— Vårt samfunnsansvar er å ta vare på kulturminner. Vi er derfor i dialog med Bane NOR om planarbeidet av Oslogate 7, sier seksjonsjef hos Riksantikvaren, Kristine Johansen.

Legger fram et planforslag innen våren 2019

— Vi er i dialog med Riksantikvaren og plan- og bygningsetaten om den videre gangen i reguleringsplanen. Vi håper å kunne legge fram et planforslag i løpet av vinteren eller våren. Da vil naboer, offentlige etater og andre med interesse i saken få uttale seg gjennom at plan- og bygningsetaten legger forslaget ut til offentlig ettersyn, forteller prosjektsjef Breivik.

Rune Breivik
Rune Breivik håper å kunne legge fram et planforslag om Oslogate 7 i løpet av vinteren eller våren. Da vil alle kunne komme med kommentarer, sier han. Foto: Monica Toften

Breivik forteller at de har fulgt sertifisert arborist Glen Reads anbefalinger om å felle trærne som var døde eller syke av almesyke. Read mente også at de øvrige trærne på tomta kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko om de ble stående alene.

Skral forfatning på trærne

— Vi måtte fjerne de syke trærne som var angrepet av almesyke for å unngå videre smitte. Vi vurderte de øvrige trærne som en sikkerhetsrisiko hvis de ble stående igjen alene. Vi kunne ikke risikere at et tre falt over Oslogate og trikkelinja der. Derfor ble også disse trærne felt, selv om vi i utgangspunktet ønsket de skulle stå, sier Rune Breivik hos Bane NOR eiendom.

Et par av trærne på tomta var tydelig i skral forfatning. Arborist Glen Read fastslo, etter å ha undersøkt de sju største trærne der, at ett var dødt av almesyke og to andre var angrepet av den samme sykdommen. Det store lønnetreet og det gamle pæretreet kunne ikke smittes av almesyke, men ville stå utsatt til når almene ble borte. Read vurderte trærnes helse som middels.

Persiennelandsbyer som fraflyttes

Tomta er ikke egnet for boliger i det hele tatt, mener nabo Solfjeld.

— Med så mye støy fra alle kanter, hele toglinja til Oslo S, og trikk og buss på andre siden, fins det ingen stille side. Jeg er for at vi skal bygge mer og utnytte ledige tomter, men vi må også ta hensyn til de som skal bo der, mener naboen.

Han synes også utbyggeren kunne ha større respekt for eldre bebyggelse og området rundt.

— Alt for mange nye boligprosjekter ender opp som persiennelandsbyer, ettersom alle har innsyn til alle. Nybygg i sentrumsnære områder blir midlertidige leiligheter man bare kan bo i en liten stund, fulle av utleieleiligheter. Noe som forsterker fraflyttingen fra barnefamilier, sier Solfjeld.

Plan og bygningsetaten er i dialog med utbygger

— Foreløpig har vi ikke så mye å si om denne saken. Det vi kan si er at vi er inne i en dialogfase med forslagsstiller. Vi har ikke fått inn noe planforslag og kan derfor ikke forskuttere saksbehandlingen, sier senior kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen, i plan- og bygningsetaten.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer