Åpent brev til byrådet: - Når skal Oslo kommune slutte å diskriminere oss?

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen har flere ganger etterlyst innsatser for likestilling og mot diskriminering og hatkriminalitet i Oslo kommune.

For oss handler likestillings- og diskrimineringspolitikk om mye mer enn uterom. 

Men siden kommunen for tiden er svært opptatt av synliggjøring av politiske holdninger i uterommet, benytter vi anledningen til å ta opp hvilke holdninger Oslos uterom kommuniserer til funksjonshemmede.

• Les også: Appell til byens politikere: - Kjære alle sammen! Jeg er mamma til to barn og bor her på Grønland

- Inngang til Rådhuset utgjør en fare

La oss starte med vår klagesak fra 2020 på at Oslo kommune bryter Likestillings- og diskrimineringslovens § 17 om plikt til universell utforming. 

Vi klaget på at trappene som utgjør hovedinngangene til Oslo Rådhus, fra sjøsiden og Borggården, mangler merking. Dette innebærer en fare for synshemmede spesielt, men også andre.

Vi snakker om innganger til selve demokratiet i byen i vid forstand, også noen ganger kalt «nasjonens storstue». 

Dette handler ikke om å få se på storslagne malerier, men om våre politiske rettigheter.

Vi fikk medhold av Diskrimineringsnemnda i 2021, og som vedtaket viser, får kommunen ikke gjennomslag for sine forsøk på å unndra seg plikten til universell utforming. 

- Ørkesløs og evigvarende dialog

Kommunen som skyver Rådhusets forvaltningstjeneste foran seg, påberoper seg vernehensyn og økonomiske hensyn, det vil si etatens budsjettramme. Kommunen bruker til og med funksjonshemmedes organisasjoner som gissel, ved å vise til at disse: «deltar i dialog med innspill». 

Vi er godt kjent med denne dialogen, som har vist seg å være evigvarende og ørkesløs. Universell utforming kan dessuten ikke gjøres til gjenstand for forhandlinger siden kravene er konkret fastlagt i forskrift.

Dette er ikke pen lesning og alle politikere som vil gjøre seg fortjent til troverdighet bør lese dette vedtaket. Her har ingen partier gjort jobben sin, siden merking av trappene er trenert i mange år.

- Livsfarlige sykler og elsparkesykler

Og nå har det gått 2, TO, år siden vedtaket kom, men Oslo kommune bryr seg tydeligvis ikke med at diskrimineringsloven brytes hver dag.

Om det skulle være tvil: De umerkede trappene til hovedinngangene på Rådhuset kommuniserer til oss at vi ikke er velkomne.

Det er mange ulike forhold ved uterommet som må endres, om alle skal kunne ferdes trygt, fritt og bli inkludert i hele byen.

Det er nok å nevne sykler og ikke minst: el-sparkesyklene, som er livsfarlige for oss på fortauene. 

- Fullt av umerkede nivåforskjeller

At de er blitt færre hjelper ikke alle oss som er blinde og svaksynte, beveger oss eller oppfatter/reagerer sent. Eller alle andre som bruker fortauet til å ferdes fritt - stoppe, slå av en prat, se i butikkvindu, eller krysse. 

En tur rundt i gatene er ikke hyggelig for oss, men rett og slett et reelt mareritt, der kommunen med støtte fra bystyret har lagt ansvaret på oss, for ikke å bli kjørt på og skadet.

Ellers er uterommet fullt av umerkede nivåforskjeller, små trapper og kanter. Dere kan bare ta en titt ut av vinduet og se rett ned på et par stygge eksempler på Rådhusplassen. 

- Er Oslo en by for alle?

Videre er lys lagt ned i fortau, men til glede for hvem? Det blender oss når det er mørkt. 

Mange steder rundt på fortauene står/ligger det skilt, elsparkesykler og masse andre velegnede feller og hindre til å falle og skade seg på. Her er det fritt frem for dem som tar seg til rette. 

Flere tiårs innsats og unisone protester fra funksjonshemmedes organisasjoner til tross, Oslo er i dag en mer utrygg by å ferdes i, enn på mange tiår.

Dette taler sitt tydelige språk om at her er det fravær av vilje til å lage et uterom som er trygt og fritt og kommuniserer at Oslo er en by FOR ALLE.

Pluss

– Grünerløkka blir stadig omtalt som den hippe kaffe latte-drikkende bydelen bestående av bare unge folk. Men vi vet jo at det er ikke sånn