Forfatter Torgny Hasås etterlyser samarbeid mellom etater i kampen mot Arbeidslivskriminalitet. Hvorfor kan ikke opplysningene fra bompengebrikkene brukes for å avsløre kriminell virksomhet innen transportbransjen, spør han retorisk.

Etterlyser tøffere tiltak og større innsats i kampen mot arbeidslivskriminalitet

Seriøse firmaer taper kampen om arbeid til et miljø som ikke følger de reglene som er satt. Arbeidstakere taper i konkurransen mot kollegaer som ikke har de samme rettighetene som norske arbeidstakere.

Publisert

Boka som nå kommer ut på Gyldendal forlag handler om den mørkere delen av arbeidslivet i Norge. Forfatter Torgny Hasås (66) har kalt den Norge i svart, hvitt og grått.

– Jeg er fornøyd med tittelen på boka. Den viser at i arbeidslivet er det ikke bare kriminelle og uskyldshvite. I arbeidslivet finnes det i mange sjatteringer av useriøsitet.

Hasås er utdannet elektriker. Han har vært tillitsvalgt, og har lang fartstid som journalist. Han har vært journalist i Klassekampen, og informasjonsrådgiver i RV og LO. Nå jobber han som journalist i LO-Aktuelt/frifagbevegelse.no.

– Det var mens jeg var journalist i Klassekampen at jeg begynte å arbeide med disse sakene. Enkelte av sakene er kjent fra media tidligere, men de fleste har jeg funnet frem til selv.

Kampen om sjela i arbeidslivet

– Kampen mot arbeidskriminalitet er kampen om sjela i det norske arbeidsliv. Arbeidskriminalitet er ødeleggende for arbeidslivet. Den bryter ned rettigheter vi har kjempet for, og som vi tar som en selvfølge. Det er viktig at de kriminelle ikke vinner, sier Hasås.

— Både høyre- og venstresiden i norsk politikk har etter hvert engasjert seg i kampen mot kriminaliteten i arbeidslivet. Alle de større politiske partiene, så nær som Fremskrittspartiet har programfestet dette, forteller forfatteren.

«Høyresida ser at seriøse bedrifter blir utsatt for unfair konkurranse. Venstresida ser at kriminaliteten utfordrer fagforeningenes makt til å sørge for at arbeidstakerne beholder en anstendig del av verdiene som skapes. Begge sider er enige om at om de kriminelle vinner, river det grunnlaget vekk under velferdsstaten», skriver Torgny Hasås i forordet til boka Norge i svart, hvitt og grått, arbeidslivskriminalitet i Norge.

Alle taper

– Høyresiden ser at seriøse firmaer taper kampen om arbeid til et miljø som ikke følger reglene som er satt. Arbeidstakere taper i konkurransen mot kollegaer som ikke har de samme rettighetene norske arbeidstakere skal ha. Det være seg å få betalt for overtid, ha rett til ferie, og til en anstendig lønn. Det presser lønnsnivået ned og setter andre rettigheter i fare, sier Hasås.

Norge i svart, hvitt og grått forteller mange historier. Historier fra virkeligheten, men som kunne vært hentet ut fra en kriminalroman. For eksempel: En trafikkontroll på Grønland avslører et kriminelt nettverk innen byggebransjen

Hasås ser at politikerne også på høyresiden nå ser faren i at arbeidskriminalitet kan rive i stykker grunnlaget for den norske modellen, men han etterlyser mer trøkk i kampen mot de kriminelle. Han mener at etater må gis muligheter til å samarbeide.

Vi kan ikke overlate arbeidsinnvandrerne til de kriminelle

– Arbeidslivskriminalitet er ofte knyttet til arbeidsinnvandring. Det er viktig for meg å si at de som kommer er gode folk, med gode intensjoner som blir offer for den kriminelle virksomheten. Vi kan ikke overlate arbeidsinnvandrerne til de kriminelle.

– Jeg pleier å tenke på næringslivet som en pyramide. Da blir det lettere å se situasjonen for seg. I bunnen har du alle de som ønsker å følge de reglene som gjelder for næringslivet i Norge. De fleste ønsker å opptre lovlydig. På nivå to havner de som i vanvare kommer til å trå feil. På nivå tre finner du de som aktivt leter etter smutthull og gråsoner. På toppen finner vi de notorisk kriminelle. Ett kjent eksempel på det siste er den såkalte Lime-saken hvor ansatte i dagligvarehandelen ble utnyttet, og til og med kundenes bankkort ble skimmet, kopiert og brukt i kortsvindel, forteller Hasås.

– Det er viktig at bunnen av pyramiden, bedrifter med gode hensikter, blir størst mulig, mens de på toppen blir mindre.

Finnes i mange bransjer

Hasås’ mål med boka er folkeopplysning, og han håper at boka blir lest av både politi og politikere. De som ønsker å sette seg inn i hva arbeidskriminalitet gjør med hele arbeids og næringslivet, vil også ha stor nytte av å lese boka.

Med sine mange eksempler er boka godt egnet som en lærebok i hvor arbeidskriminalitet finnes, hvordan de kriminelle arbeider, og hvordan den kan bekjempes.

– Det er vanlig å tenke at arbeidskriminalitet er et problem som forekommer i byggebransjen i Oslo-området, men den finnes i veldig mange bransjer, og over hele landet, sier Hasås.

— Jeg vil påstå at nesten all transportvirksomhet i landet er påvirket. Noe som legger et alvorlig press på lønningene. Det er også tegn på at de notorisk kriminelle i næringslivet nå kaster sine øyne på omsorgsbransjen, og ser muligheter for å tjene penger der, sier Hasås.

Det må bli lettere for forbrukerne å finne frem til de seriøse aktørene, og vanskeligere for de useriøse å tilby sine tjenester, het det i strategien mot arbeidslivskriminalitet for åtte år siden. Fortsatt venter forbrukerne på å få en slik mulighet. Hasås ønsker tøffere tiltak mot de kriminelle.

Lever under slavelignende arbeidsforhold

Arbeidslivskriminalitet handler om at mennesker blir utnyttet, at folk jobber under slavelignende arbeidsforhold.

Det er eksempler på det i boka til Hasås. Det handler ikke bare om urettferdig konkurranse bedrifter imellom.

– Krigen i Ukraina kan virke fjern for oss, men den tvinger arbeidsfolk til å flykte fra krigen, eller søke arbeid andre steder. Ukraina er bankerott, forklarer Hasås

Powered by Labrador CMS