Oslo ble Norges hovedstad i 1314. Den gangen så det omtrent slik ut i Gamlebyen.Illustrasjon: Oslo1324.no
Bli med på digital spasertur. Se hvordan byen vår var for 700 år siden
Middelalderens Karl Johans gate, Bispeallmenningen, var en av Oslos eldste og viktigste hovedgater. Nå graves den frem i Gamlebyen. Og du kan reise tilbake i tid på en digital spasertur blant datidens praktbygg og tømmerhus.
Bispeallmenningen ble den kalt i middelalderen. I dag er den bedre kjent som Bispegata i Oslo. Den strekker seg nå fra St. Hallvards gate i øst til Kong Håkon 5. gate i vest, og krysser tvers igjennom Gamlebyen i Oslo.
Våren 2017 startet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) arkeologiske utgravninger under Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet. Deretter ble digitaliseringsprosjektet Oslo 1324 satt i gang.
— Oslo 1324 er utviklet av Oslo ladegård, Niku og Tidvis. Det er en digital gjenskapning av to bygg og litt gateløp, satt i et bymiljø, som er avdekket i forbindelse med Follobaneprosjektet, forteller historiker og daglig leder i Tidvis, Ragnhild Hutchison, til VårtOslo.
— Den digitale gjenskapningen bygger på de siste årenes utgravninger i forbindelse med Follobanen og nyere forskning om middelalderen i Oslo og Norge, forklarer Hutchinson.
Middelalderbyen hadde 3.000 innbyggere
Middelalderbyen i Oslo lå i området som heter Gamlebyen i dag. Arkeologer har gravd ut deler av området gjennom flere år, og mener de har et godt bilde av hvordan byen kan ha sett ut.
Historiker og daglig leder i Tidvis, Ragnhild Hutchison jobber med å digitalisere Gamlebyen i Oslo i middelalderen.Foto: C.B. Barbro
Det fantes blant annet store og små gater, flere kirker og klostre, en kongsgård og mange andre typer bygninger i Gamlebyen.
De fleste husene var laget av laftet tømmer, men de rikeste bygde husene i stein. Også kirker og offentlige bygninger ble ofte bygget i stein.
Det anslås at det som blant historikere kalles Middelalderbyen Oslo hadde rundt 3.000 innbyggere ved år 1300. På grunn av svartedauden sank innbyggertallet dramatisk, antagelig til under tusen innbyggere, før det gradvis tok seg opp igjen.
Basert på funn av grunnmurer
Arkeologene gjør fortsatt nye funn i Middelalderbyen Oslo. Gjenstandene som blir oppdaget forteller mye om livet som utspilte seg her for 700 år siden.
Rester av skinnprodukter som sko, men også ting som har blitt ødelagt og kastet, som keramikk og treredskaper, samt smykker, blir ofte funnet.
Bygningene som vises i den digitale rekonstruksjonen av Gamlebyen er basert på grunnmurer som arkeologene har gravd opp.
Dette rommet kan ha blitt brukt som rådstue, en sal hvor byens råd samlet seg og tok avgjørelser i verdslige saker ut fra Oslos bylov av 1276.Illustrasjon: Oslo1324.no
Nå kan alle ta seg en digital spasertur i Middelalderbyen Oslo ved å oppsøke nettsidene til Oslo 1324. Opplevelsen er gratis. Det er også mulig å oppsøke byens gamle hovedgate fysisk og ta del i den interaktive opplevelsen på stedet.
— Fin opplevelse i koronatiden
— Alene eller sammen med familie kan man ta trikken til det nye stoppestedet Middelalderparken. På stasjonen finner man frem nettsiden Oslo1324.no på telefonen, og velger 360 graders tur. Da kommer man til sammenkoblede 360-graders bilder fra den digitale modellen, og man kan se seg om og utforske hvordan det så ut på omtrent det stedet man står for 700 år siden, forklarer Hutchison.
— Da kan man sammenligne hvordan området så ut da — og nå, og reflektere over hvordan det kan ha vært å bo i Oslo i middelalderen, men også hvordan byen har endret seg, sier historikeren.
Hun tror aktiviteten kan være en fin og kortreist opplevelse for folk i byen. Spesielt i disse koronatider med begrensede fritidstilbud i byen.
Bispeallmenningen ligger under sporene til den nye Follobanen. Arkeologer graver nå for å finne ut mer om livet i Oslo i middelalderen.Foto: NIKU
— Dette er en opplevelse som egner seg særlig å gjøre i koronatider. Vi håper at dette kan være en aktivitet for oslofolk, men etter hvert også besøkende til byen. Det er en gratis opplevelse, som også har undervisningsopplegg, så den kan brukes i skolen, avslutter Ragnhild Hutchison.
Prosjektet er støttet av Oslo kommune ved kulturetaten, Riksantikvaren og Regionale forskningsfond Oslo.