Even Saugstad skrev boka om Oslos byoriginaler. Da oppdaget han at det i skogene rundt byen var mennesker som levde liv som var langt unna et vanlig A4-liv.Foto: Anders Høilund
Har du hørt om den bjørneredde bankmannen som rømte byen og bosatte seg langt, langt inne i Marka? Ny bok skildrer dens originaler
I boka «Folk og røvere i Oslomarka» forteller Even Saugstad en rekke interessante og tidvis absurde historier om markaoriginalene. – Det er spennende å grave seg ned i historien til folk som lever litt annerledes. Tilbakemeldingene fra leserne viser også at det er stor interesse for dette, sier forfatteren.
– I kjølvannet av utgivelsen av boka om byoriginalene kom
det henvendelser om at jeg kunne også skrive om Greven av Oppkuven. Han hadde
jeg ikke hørt om, og det var spennende å dykke ned i materialet om bankmannen
Sigurd Sørensen (1886-1961), forteller forfatteren.
Sigurd Sørensen på besøk på Heggelia. Eneboeren ble betegnet som en hyggelig kar, men han var panisk redd for bjørner.Foto fra boka «Folk og røvere i Oslomarka»
Historien om den bjørneredde bankmannen som hoppet av
samfunnet, og som valgte å leve som eneboer i det mest avsidesliggende
dalsøkket i hele Oslomarka, åpner fortellingene i boka.
Morsomme bøker å arbeide med
Annonse
– Byoriginalen kunne stille seg opp på torget og ta en sang. Det er utenkelig for markaoriginalen. Markaoriginalen er, som jeg ser det, en person som har valgt bort å leve et A4-liv, og søkt bort fra samfunnet og inn i skogen, sier Saugstad.
– Dette er morsomme bøker å arbeide med. Det er spennende å
grave seg ned i historien til folk som lever litt annerledes. Tilbakemeldingene
fra leserne viser også at det er stor interesse for dette, sier forfatteren.
Hytta til Greven av Oppkuven står fortsatt. Hit, ute i den mest avsidesliggende delen av Krokskogen, rømte bankmannen Sigurd Sørensen for å få fred. Bildet er fra oktober 2023.Foto: Oddbjørn Mantor
Milslukeren fra Tonsenhagen
Noen av markaoriginalene som Saugstad har gått nærmere inn
på, viser seg å være mer eksentriske enn ved første øyekast. Andre framstår som
helt vanlige borgere som valgte en annen livsform enn den vanlige.
– Signe Bure (1902–1994) fra Krokskogen og Milslukeren Tom
Stensaker (f.1954) er eksempler på det siste. Bure var rett og slett en
forretningskvinne, mens Stensaker, som jeg ble kjent med da vi drev Sandbakken
markastue, er den skiløperen som går lengst på ski i marka, hvert år. Jeg er
veldig glad for at han sa ja til å bli med i boka, sier Saugstad.
Et høydepunkt i boka er fortellingen om da eneboeren, og
naturkjenneren Olaf Olsen (1884–1952), Korpåsen-Olsen, får besøk av selveste
Kjell Aukrust. Boka har mange bilder, både av enkle kryp-inn i skogen og av
folkene som bodde der. Even Saugstad er utdannet typograf, og er opptatt av
lay-out og lesbarhet. Det har gjort boka oversiktlig og lettlest.
Mange spør seg hvor disse originalene er i dag. Det har
Saugstad et svar på.
– De er her, men vi har større toleranse for å gå egne
veier i dag, sier han, og forteller at for noen generasjoner siden var det å
anlegge skjegg ansett for å være kun for eksentrikere.
Kvinnene på Solåsen har et flott kapittel i boka. Her Ebba Holm, til venstre, som ryddet plassen på Solåsen i Østmarka. Hun er avbildet sammen med broren Josef og svigerinnen Nelly.Foto fra boka «Folk og røvere i Oslomarka»
Samlet materiale i mange år
Materialet til den nye boka har Saugstad samlet gjennom de
siste ti–femten årene. Mye av stoffet har han hentet ut fra Nasjonalbibliotekets
samlinger, mens aldre ting har kommet fra mer uortodokse kilder. Bildene til
fortellingen om damene på Solåsen, har Saugstad fått fra sin egen svigermor.
– Jeg utbasunerer ikke muligheten for en ny utgave om ti–tolv år. Å gi ut bøker i dag er en risikosport, men der er mer stoff om temaet,
og det dukker stadig opp nytt om folk som trekker seg unna samfunnet, og slår
seg ned i skogen, sier Saugstad.