Har du hørt om den bjørneredde bankmannen som rømte byen og bosatte seg langt, langt inne i Marka? Ny bok skildrer dens originaler

Even Saugstad kommer i disse høstdagene ut med boka «Folk og røvere i Oslomarka», en bok som kan sees på som en oppfølger til boka hans, «Byoriginaler og personligheter fra Oslo».

– I kjølvannet av utgivelsen av boka om byoriginalene kom det henvendelser om at jeg kunne også skrive om Greven av Oppkuven. Han hadde jeg ikke hørt om, og det var spennende å dykke ned i materialet om bankmannen Sigurd Sørensen (1886-1961), forteller forfatteren.

• Les også: Tusenvis av mennesker deltok i fjor. Nå må den populære lysfestivalen avlyses: – Dette er vårt hjertebarn, det er trist

Historien om den bjørneredde bankmannen som hoppet av samfunnet, og som valgte å leve som eneboer i det mest avsidesliggende dalsøkket i hele Oslomarka, åpner fortellingene i boka.

Morsomme bøker å arbeide med

– Byoriginalen kunne stille seg opp på torget og ta en sang. Det er utenkelig for markaoriginalen. Markaoriginalen er, som jeg ser det, en person som har valgt bort å leve et A4-liv, og søkt bort fra samfunnet og inn i skogen, sier Saugstad.

– Dette er morsomme bøker å arbeide med. Det er spennende å grave seg ned i historien til folk som lever litt annerledes. Tilbakemeldingene fra leserne viser også at det er stor interesse for dette, sier forfatteren.

Milslukeren fra Tonsenhagen

Noen av markaoriginalene som Saugstad har gått nærmere inn på, viser seg å være mer eksentriske enn ved første øyekast. Andre framstår som helt vanlige borgere som valgte en annen livsform enn den vanlige.

– Signe Bure (1902–1994) fra Krokskogen og Milslukeren Tom Stensaker (f.1954) er eksempler på det siste. Bure var rett og slett en forretningskvinne, mens Stensaker, som jeg ble kjent med da vi drev Sandbakken markastue, er den skiløperen som går lengst på ski i marka, hvert år. Jeg er veldig glad for at han sa ja til å bli med i boka, sier Saugstad.

Gammel og forlatt. Historien om veien og hoppbakken i Østmarka som ble glemt

Kjell Aukrust besøker Korpåsen-Olsen

Et høydepunkt i boka er fortellingen om da eneboeren, og naturkjenneren Olaf Olsen (1884–1952), Korpåsen-Olsen, får besøk av selveste Kjell Aukrust. Boka har mange bilder, både av enkle kryp-inn i skogen og av folkene som bodde der. Even Saugstad er utdannet typograf, og er opptatt av lay-out og lesbarhet. Det har gjort boka oversiktlig og lettlest.

•  Les også: Noen av verdens beste skiløpere kommer fra klubben øst i byen. Samtidig vil ildsjel Barbro også ha med løperne som ikke går fortest

Mange spør seg hvor disse originalene er i dag. Det har Saugstad et svar på.

– De er her, men vi har større toleranse for å gå egne veier i dag, sier han, og forteller at for noen generasjoner siden var det å anlegge skjegg ansett for å være kun for eksentrikere.

Samlet materiale i mange år

Materialet til den nye boka har Saugstad samlet gjennom de siste ti–femten årene. Mye av stoffet har han hentet ut fra Nasjonalbibliotekets samlinger, mens aldre ting har kommet fra mer uortodokse kilder. Bildene til fortellingen om damene på Solåsen, har Saugstad fått fra sin egen svigermor.

– Jeg utbasunerer ikke muligheten for en ny utgave om ti–tolv år. Å gi ut bøker i dag er en risikosport, men der er mer stoff om temaet, og det dukker stadig opp nytt om folk som trekker seg unna samfunnet, og slår seg ned i skogen, sier Saugstad.

Jonas Bals ber oss få opp øynene for Europas nye fascisme. Og forteller historien om Oslos antifascister på 1920- og 30-tallet