Rødt vil øke eiendomsskatten i Oslo. Har startet budsjettsamtaler med byrådspartiene

Byrådspartiene Ap, SV og MDG mangler tre stemmer på å skaffe seg flertall for Oslo-budsjettet i bystyret. Siden 2015 har Rødt sikret det rødgrønne byrådet bystyreflertall for hovedtrekkene i budsjettene.

Men hvert år har Rødt og byrådspartiene forhandlet om budsjettet, som vedtas av bystyret før jul. Også i år stiller Rødt krav til Oslo-budsjettet, og krever endringer i byrådets opprinnelige forslag.

• Les også: I 2018 sa Inger-Marie Ytterhorn (Frp) at Oslos 17. mai-komité bør ledes av en etnisk norsk politiker. Da Rauand Ismail (MDG) ble leder, uttalte Frp-profilen seg igjen

— Bydelene har ansvar for nesten all velferd

Ett av hovedkravene i år er at bydelene får 250 millioner kroner mer enn i byrådets budsjettforslag.

— Det høres kanskje kjedelig ut, men det er bydelene som har ansvaret for omtrent alt av helse og velferd. Når det ikke settes inn vikar i barnehagen, er det en direkte konsekvens av kuttpolitikken de andre partiene har ført, skriver Eivor Evenrud (Rødt) på sin Facebook-side.

Evenrud er gruppeleder for Rødt i bystyret, og er en av partiets representanter i budsjettsamtalene med byrådspartiene.

— Når eldre ikke får sykehjemsplass, er det fordi bydelene er pålagt å spare penger. Og når fritidstilbud til ungdom legges ned, er det fordi bydelene ikke har råd, skriver Evenrud.

Mister milliardutbytte fra kraftselskap

Siden Ap/SV/MDG-byrådet tiltrådte høsten 2015 har Oslo hatt en romslig økonomi. Hovedårsaken ligger paradoksalt nok at skatteinngangen under en borgerlig regjering har favorisert store bykommuner som Oslo. I tillegg har de rødgrønnes eiendomsskatt bidratt til betydelig høyere inntekt for kommunen de siste årene.

Men koronapandemien har endret Oslos økonomi. Hovedstaden er en av landets største kraftkommuner og har de siste årene budsjettert med milliardutbytte fra kraftgiganten Hafslund E-CO.

Det endret seg i vår. Koronapandemi kombinert med kraftoverskudd på det europeiske kontinentet førte til en strømpris på 7 til 9 øre per kilowattime (kWh). For å kunne ta ut penger fra Hafslund E-CO burde prisen per kilowattime vært på minst 10 øre.

Derfor har også Rødt saldert sine budsjettkrav gjennom å øke eiendomsskatten i Oslo.

Øker eiendomsskatt og hever bunnfradrag

— Rødt prioriterer å heve eiendomsskatten i Oslo med 1promille, samtidig som vi hever bunnfradraget til 4,25 millioner kroner. En slik omfordeling kan gi Oslo alle Rødts krav og 150 millioner til å ansette flere lærere i grunnskolen, skriver Eivor Evenrud.

I tillegg til å kreve 250 millioner kroner mer til bydelene, stiller også Rødt krav om at husleie i kommunale boliger reduseres.

— Over 100 personer ble tvangsutkastet av sin kommunale bolig i fjor. Det er skammelig hvordan Oslo i årevis har behandlet dem som har det vanskelig fra før. Rødt krever at Oslostøtta, som er reduksjon i husleia, settes til 25 prosent. Byrådet har foreslått 8 prosent, skriver Eivor Evenrud.

Rødt krever også at Oslo kommune stanser å legge bussruter ut på anbud. Kommunen bør ansette alle bussjåfører, krever partiet i forhandlinger med Ap, SV og MDG.

— Folk skal ha anstendig arbeidsforhold

— I stedet for å sette kollektivtilbudet ut på anbud, må Oslo kommune kjøre buss selv. Bedre arbeidsvilkår for sjåførene og større mulighet for Oslo til å endre og tilpasse busstilbudet når det trengs, skriver Rødts gruppeleder i bystyret.

— Vi vil at folk skal benytte kollektiv og at de som bokstavelig talt holder hjula i gang, skal ha anstendig arbeidsforhold, mener Eivor Evenrud.

Selv om mesteparten av Rødts krav til økninger i budsjettet foreslås dekket inn gjennom økt eiendomsskatt på de mest verdifulle boligene og næringsbyggene, har også partiet forslag om kutt i byrådets opprinnelige forslag.

— Rødt kommer også til å foreslå mange kutt. Det hjelper ikke med flere standarder, skjemaer og direktører, når alle fagfolk som jobber ute på skole, barnehage, AKS, sykehjem eller helsestasjon er enige i hva de trenger: Flere ansatte, skriver Evenrud.