– Jeg synes rapporten fra Oslo Economics viser hva vår frykt har vært hele tiden, at dette skal bli enda dyrere enn hva som er anslått, sier Magnus Birkelund (Frp) til VårtOslo.
Rapporten han sikter til er laget på oppdrag fra regjeringen og skal vurdere hvorvidt staten skal gå inn med pengestøtte Oslo kommunes karbonfangstprosjekt ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud.
Kan kutte 19 prosent
Da prosjektet ble stanset i 2022, hadde den anslåtte prislappen passert 5 milliarder kroner.
Sist måned vedtok imidlertid bystyreflertallet, mot stemmene fra Frp og uavhengige Lars P. Solås, å restarte karbonfangstprosjektet. Nå til en anslått pris som er nesten det dobbelte av da det ble trukket i nødbremsen: 9,5 milliarder kroner.
– Fremskrittspartiets frykt er hva den totale regningen vil ende på, sier Magnus Birkelund.
– Men nå er det jo slik at dersom man lykkes med karbonfangst på Klemestrud, så vil det i ett jafs ta unna rundt 19 prosent av Oslos samlede klimautslipp. Vil ikke det være bra?
– Nå er Frp opptatt av at vi skal få kuttet klimautslipp mest mulig kostandseffektivt. Det må være en kost-nytte-vurdering som ligger bak, sier Frps gruppeleder i bystyret.
– Betydelig risiko
Oslos kommunalt eide selskap Hafslund Celsios eventuelle restart av karbonfangstprosjektet ved Klemetsrud, er altså statlig pengestøtte.
Den er ikke avklart ennå, og det er her rapporten med advarslene kommer inn. Rapporten skal gi regjeringen et grunnlag for å vurdere støtte.
– Vi mener det er sannsynlig at det vil kunne etableres et velfungerende fangstanlegg, men ser betydelig risiko for økte kostnader og forsinkelser, skriver Oslo Economics i rapporten.
– Samlet sett vurderer vi at Hafslund Celsios prosjekt er tilstrekkelig modent for at staten kan fatte investeringsbeslutning nå, heter det i rapporten.
Men Oslo Economics trekker frem én viktig forutsetning for statlig støtte: Statens økonomiske bidrag må være et fastbeløp, som er uavhengig av de faktiske investerings- og driftskostnadene.
Det betyr at karbonfangstprosjektet får en makssum fra staten som et engangsbeløp.
Med andre ord, dersom det blir et statlig bidrag, vil det ikke kommer mer statlige penger ved en kostnadssprekk.
Krever lovlighetskontroll
– Samtidig er det slik at det ikke er noen garanti for at prosjektet fullføres dersom investeringskostnaden overskrider P85, advarer Oslo Economics i rapporten.
I prosjektledelse og kostnadsestimering brukes P85 for å beskrive et estimat som har 85 prosent sannsynlighet for ikke å bli overskredet. Dette er en del av en statistisk tilnærming til usikkerhet i prosjekter, hvor P85 representerer en øvre kostnadsramme.
Etter bystyrets vedtak i oktober, har Frp femmet krav om såkalt lovlighetskontroll. Det betyr at det juridiske grunnlaget i selve beslutningen fra bystyreflertallet, kan ende opp med å bli gransket av Statsforvalteren i Oslo før vedtaket anses som gyldig.
– Da saken var oppe i 2022 ble det lagt frem tall for hva dette skulle koste. Men da bystyret i oktober vedtok restart av karbonfangstprosjektet, så var prisen nesten doblet. Fremskrittspartiets frykt er hva den totale regningen vil ende på, sier Frp-gruppeleder Magnus Birkelund.
– Jeg mener jo at klimapolitikken først og fremst må bestemmes nasjonalt og ikke lokalt, sier han.
