Nytt prosjekt i barnehagen for barn med svakt språk: — Lesestundene er bare glede. Vi ler og koser oss. Jeg merker godt resultatene

Antall barn i barnehage (1-2 år) har økt fra 79,3 prosent til 86,1 prosent på fem år. Det er også stor økning blant flerkulturelle barn som går i barnehage. 81,4 prosent gikk i barnehage for fem år siden, nå er tallene 92,6 prosent.

I Vestlisletta barnehage på Stovner er det mange ulike kulturer og språk representert. 97,5 prosent av barna er flerspråklige. Rundt 50 prosent som jobber i barnehagen har selv flerkulturell bakgrunn.

Mange barn med minoritetsbakgrunn stiller dårligere rustet til skolestart. Frafallet i videregående skole er større enn for etnisk norske barn.

Dette er bakgrunnen for det fireårige Språksterk-prosjektet, et utviklings- og forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Oslo. Prosjektet ble påbegynt for to år siden og er en del av Områdesatsingene i Oslo. Det undersøker hvordan barnehager i flerspråklig områder kan bidra til en god språkutvikling for barn gjennom kompetanseheving av ansatte.

— Viktig for språkutviklingen at barna begynner tidlig i barnehagen

Styrer Ellen Knudsen sier hun begynte i Vestlisletta barnehage for ett år siden. Hun har erfaring fra barnehager i mange ulike områder.

— Jeg merket raskt at barna jevnt over hadde et svakere språk enn det jeg var vant til. I barnehager generelt er det lett å bruke et forenklet språk. Vi må snakke med barn med fulle setninger i alle hverdagssituasjoner. Dette bidrar til språkutvikling.

Styreren forteller at det er en lavere andel av barna som går i barnehagen her enn i andre bydeler. En del mødre er hjemme med barna sine. Det er stort sprik i nivået på norsk når barna begynner i barnehagen.

Noen kan lite eller ikke norsk i det hele tatt. I gjennomsnitt begynner barna i denne barnehagen når de er rundt to år. En del av barna har foreldre som har bodd i Norge i mange år, men som velger å ikke snakke norsk hjemme.

— Jo tidligere, jo bedre

Ifølge Knudsen tilsier forskning at foreldrene skal snakke det språket som er naturlig for dem med barna sine. Flerspråklighet kan også bidra til bedre språkutvikling. Knudsen forteller at barnehagen også oppfordrer foreldre til å lese bøker på eget morsmål hjemme.

Det som er utfordrende når noen barn starter sent i barnehagen, er at de møter det norske språket sent. De lærer imidlertid fort når de først introduseres for enkle ord og uttrykk, som deretter utvikles til fulle setninger.

— Jo tidligere barna begynner i barnehagen, jo tidligere kan vi jobbe med språket til barna. Samarbeid med og bevisstgjøring av foreldrene er viktig. Eksempelvis øver vi på norsk gjennom å lage historier basert på bøker uten tekst, bare med bilder. Foreldrene følger opp dette ved å bla gjennom den samme boken hjemme og kan da lage historier på sitt eget språk, sier hun.

Gjør tilpasninger til behovene i barnehagen

Prosjektet har også fokus på kompetansehevende tiltak for de ansatte. I Vestlisletta barnehage har dette bidratt til at ansatte har blitt trygge i relasjonen med barna når de for eksempel leser bøker og i aktiviteter.

Prosjektet bidrar til å støtte de ansatte i samspill med barn i grupper. Gjennom elementer i Språksterk får de ansatte en kontinuerlig bevissthet på det de kaller fokusord og begreper, og dette forsterkes gjennom jevnlige kollegaveiledninger.

De har også fagdager i samarbeid med Naturfagssenteret, som inspirerer til å gjøre aktiviteter hvor de bruker språket aktivt.

— Jeg har vært borti ulike modeller for å lære språk. Dette er et forskningsprosjekt, så vi har frihet til å gjøre tilpasninger til behovene i barnehagen, og det er veldig bra.

— Jeg merker på foreldrene at de er opptatte av dette med språk på foreldremøter, at de er bekymret om barna er flinke nok, om de klarer seg på skolen. Så de ber ofte om tips og råd, sier Knudsen.

Hun sier det tidligere var vanlig med lesestunder, hvor den voksne leste høyt og barna måtte være stille. Og så hysjet man på barna hvis de "forstyrret".

— Språksterk legger opp til at det ikke er den voksne som skal lese. Vi har et samspill med barna, blar i bøkene, peker på bilder og bekrefter det barna sier. Da utvikler de språket sitt, sier hun.

— Lesestundene er bare glede

Pedagogisk leder Suja Kannan har jobbet aktivt med prosjektet siden starten. Hun sier at de alltid snakker norsk til barna.

— Jeg merker veldig godt at det vi holder på med gir gode resultater. Tidligere var det eksempelvis vanskelig få barna med på lesestund. Nå er de ivrige etter å velge bøker. Selv om de ikke forstår alt, så prøver de likevel.

— Lesestundene er bare glede. Vi ler og koser oss. Lager nye historier av den samme boken. Jeg er veldig takknemlig for dette prosjektet. Og vi får god oppfølging og veiledning, så det er veldig nyttig for oss ansatte også. Jeg har lært mye av prosjektet, så det løfter opp meg også.

Kannan sier at hun snakker med foreldre som bekrefter at de merker at barna har blir mer interessert i å lese og at de vil låne bøker fra biblioteket.

— Mange barna tar med seg bøker i senga og sover sammen med boken, sier hun.

Styrer Knudsen sier de har god dekning på ansatte med pedagogisk utdannelse i barnehagen. Uten dette vil en gjennomføring av prosjektet vært vanskelig, sier styreren. Også mange barnehageutdannende utenfor de barnehagene som er med på prosjektet har fått med seg Språksterk-prosjektet.

— Når vi har stillingsannonser ute så merker jeg at vi får flere søkere. Flere nevner prosjektet i intervjuer, og de er nysgjerrige på den måten å jobbe på. Jeg tror definitivt at dette opplegget gjør at barna blir bedre rustet til å begynne på skolen, avslutter hun.

— Byrådet jobber med aktiv rekruttering til barnehagene

Inga Bjelland Nyvoll, programleder for Delprogram oppvekst og utdanning, sier prosjektet er en del av Områdesatsingene i Oslo. Gjennom forbedring av tjenester skal flere i Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo sør sikres god oppvekst og bestå videregående opplæring.

— Målsettingen er at tiltakene i løpet av ti år skal utgjøre en forskjell for barn og unge som bor i levekårsutsatte områder. Levekårsutfordringer eller manglende norskspråklige ferdigheter skal ikke være et hinder for at ungdom fullfører og består det videregående utdanningsløpet og blir økonomisk selvstendige og aktive samfunnsdeltakere, sier hun.

— Barnehagen spiller en viktig rolle i barnas språklige utvikling. Gjennom lek og aktiviteter lærer de språk i samspill med ansatte og de andre barna i barnehagen. Nettopp derfor er det så viktig at alle barn får mulighet til å delta i det lekende og lærende fellesskapet i barnehagen.

Det sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll.

— Byrådet jobber med aktiv rekruttering til barnehagene for å sikre at flest mulig barn får delta i dette viktige fellesskapet. Vi har også utvidet tilbudet om gratis kjernetid for å senke den økonomiske terskelen for familier til å sende barna sine, sier hun.

Eidsvoll sier de store økningen av barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene er en konsekvens av at kommunen har jobbet aktivt for å motvirke barrierer som bidrar til at andelen er lavere i noen miljøer enn befolkingen for øvrig.

Byråden mener barnehager er en viktig arena for å gi barna et godt grunnlag videre i livet og redusere økonomiske og sosiale forskjeller. Hun påpeker at små barn utvikler sosiale og språklige ferdigheter som er viktige for trivsel og læring videre i skoleløpet.

Viktig at de ansatte behersker norsk

Karen Mjør, kommunikasjonsrådgiver i Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, sier de ansatte i barnehagene spiller en sentral rolle i barnas språklige utvikling.

— Det er derfor viktig at de selv behersker språket. For å sikre det, har vi i Oslo kommune satt språkkrav B1 til alle som jobber i kommunale barnehager. I tillegg gjennomfører vi også flere kompetansehevende tiltak, som vi ser har en god effekt, sier hun.

I 2017 ble det besluttet at alle assistenter i barnehage, skole og AKS minimum skal ha gjennomført videregående opplæring.

— Vi har en rekke tiltak for å sikre at de ansatte behersker språket godt. Samtidig vil vi trekke frem at det er en selvstendig verdi at ansatte kan flere språk, noe som kan ha en verdi i barnehagens mulighet for å styrke kommunikasjon med både språk og hjem. Ansatte i barnehagene med svake norskferdigheter har fått tilbud om språkkurs i forbindelse med innføring av språkkrav i kommunen.

— De ansatte i barnehagene er viktige språkmodeller for barna. Derfor har det vært viktig for Oslo å innføre språkkrav. Samtidig legger vi til rette for kompetansehevende tiltak for alle ansatte i å tilrettelegge for et godt språkmiljø for barna, herunder språkstimulerende tiltak, sier hun.

Oslostandard viser vei

Oslo kommune har utviklet en «Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen». I henhold til standarden skal barnehagene:

• gi språkstøtte og oppfølging til alle barn

• ha medarbeidere med gode norskferdigheter og kunnskap om barns språkutvikling

• samarbeide med foresatte for å støtte barnas språkutvikling

• gjennomføre en årlig vurdering av barnehagens språkmiljø og analysere hvilke områder barnehagen skal prioritere i barnehagens språkarbeid

• ved overgang fra barnehage til skole skal barnehagen gi informasjon om barnets språklige utvikling til skolen for å sørge for en trygg og god overgang.

Byrådet har også satt av 50 millioner for å styrke bemanningen i noen barnehager i levekårsutsatte områder, det gjør at det i større grad er mulig med målrettet språkoppfølging i disse områdene.

Hvordan kartlegger dere om flerkulturelle lærer tilstrekkelig norsk?

— Rammeplanen for barnehager forplikter personalet i barnehagene å gjennomføre systematisk observasjon av alle barns trivsel og allsidige utvikling, herunder også den språklige utviklingen. Observasjon og samtaler med barn og deres foresatte gir grunnlag for den videre oppfølgingen og støtten til barna.

Klarer dere å fange opp barn med dårlige norsk-kunnskaper og melde fra til skolene?

— Personalet i barnehagene har gode rutiner for å følge med på det enkelte barns språkutvikling. Barn med behov for spesiell oppfølging, har rett på det. Det kan igangsettes språktiltak i barnehagen, eller ved behov får barnehagene god støtte av Praktisk pedagogisk tjeneste (PPT).