– Ungdommene på vestkanten betyr mer enn barna i sentrum

Det er klart at vestkantungdommen ikke kan utsettes for å gå på videregående skole på Tøyen, Grønland, Økern eller andre steder på østkanten. Byrådet trengte derfor den sentrumsnære barneskolen Møllergata skole, slik at vestkantungdommen ikke skal trenge å bevege seg for langt mot øst. Gud forby!

Det er nemlig viktig at ungdommene fra familiene «kjekk og grei» må ha nok skoler de har lyst til å søke på. Hva levekårsutsatte barn på Møllergata skole som er i en sårbar fase av livet har lyst til, er det ingen som bryr seg om.

De har lånt ungdommer fra Elvebakken skole for å promotere den nye Mølla videregående skole både på nettet og i en brosjyre. Det er helt tydelig hvem de henvender seg til. Mangfoldet vi i dag har på Møllergata skole der øst møter vest vil bli en saga blott. Se bildene.

Smerte og utrygghet

Sakset fra brosjyren:

«Vil du være med å forme en videregående skole der elevenes stemme teller? På Mølla videregående skole får du muligheten.» Det er ganske paradoksalt å skrive noe slikt når det sittende byrådet har vist tydelig at ingen elevstemmer blir hørt uansett.

Vi som jobber på Møllergata skole har brukt mellom ett til syv år på å trygge de nåværende elevene våre og gi dem tilhørighet og en god hverdag. Mange av elevene er sosialt utsatte, og vi vet hvor mye skolen betyr for dem.

Reagerer på navnevalget til ny skole som skal erstatte Møllergata skole: – Så respektløst å gni det inn på den måten

Nå skal de splittes opp og sendes til minst fire forskjellige skoler midt i en svært sårbar fase av livet. Vi tør ikke tenke på hvor mye smerte og utrygghet dette kan lage for elevene våre å bli rykket opp fra det trygge på den måten og kastet inn i et nytt og ukjent miljø.

Lett å miste fotfestet

Ansatte på Møllergata skole har også investert mye i jobben på Møllergata skole. Mange har jobbet der i opptil 30 år, og har brukt så mye tid på jobb, at familie og venner har kommet i skyggen.

Kollegaene på Møllergata er familien og vennene for mange, selve Møllafamilien. Flere har også valgt bosted ut ifra at reiseveien til den kjære Møllergata skole skal bli overkommelig.

Har byrådet reflektert over hvordan det føles når man er rundt 60 år, har investert nesten hele sitt voksenliv i Møllergata skole, og nå bare skal kastes til en helt ny skole? Joda, yrkeskarrieren er snart over når du er rundt 60 år, men man mister muligheten til å dra og besøke Møllafamilien sin når man har blitt pensjonist.

Det er lett å miste fotfestet når selve søylen i livet ditt røskes vekk! Det blir litt sånn «takk for innsatsen, men du får ikke en dritt igjen for den».

Husker du hva som skjedde i 2025? Slik så Oslo-året ut måned for måned

– Det er usigelig trist

Vi vet at det betyr mye både for tidligere elever og ansatte å dra innom skolen for å hilse på. Vi får ofte besøk. En viktig institusjon gjennom 165 år i Oslo blir borte for alltid, det er ikke noe å komme tilbake til, verken for tidligere elever eller ansatte.

Det er usigelig trist at en så gammel tradisjon i Oslo skal fjernes bare fordi man kan.

Dette hadde vært lettere å akseptere om det hadde vært gode og tungtveiende grunner. Men det er det ikke. Retorikken til utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden med venner minner oss den vi ser i dagens nyhetsbilde når de sier: «Dette er den beste skolebehovsplanen som noen gang er laget» eller «Nå må vi snakke med innestemme», som intetsigende svadatilsvar på alle spørsmål og kritikk.

Og når grunnen er at de trenger en videregående skole med en populær beliggenhet for vestkantungdommen, blir jeg kvalm.

Varsler at nedleggelse av ungdomstrinn ved Nordpolen og Sagene kan bli fremskyndet

Narr meg ikke til å le

Vestkantungdommen betyr mest, så om man må kaste 220 barn i Oslo sentrum og 40-50 trofaste ansatte under bussen, så betyr visst ikke det noe.

I festtaler snakker de om hvor viktig det er å bekjempe ungdomskriminalitet. Narr meg ikke til å le. Å bevare Møllergata skole som barneskole for barna i sentrum hadde vært et stort skritt i riktig retning for å forebygge frafall i videregående skole, ungdomskriminalitet og arbeidsledighet senere i livet. Men det later byrådet som ikke har noe å si.

Det var visst vanskelig å fullføre prosjektet videregående skole i Myntgata for byrådet. Å valse over barna i Oslo sentrum er som vanlig lett for de samme folka. Det kan se ut som byrådet verdsetter noen mennesker mer enn andre. Jeg håper jeg tar feil.

Sist, men ikke minst, er det svært uheldig for Oslo som by at det ikke skal være noen barneskole i sentrum lenger. Dette byutviklingsperspektivet bryr de seg ikke om, bare vestkantungdommen får en attraktiv videregående skole de har lyst til å gå på.