Carl (31) og Ryan (31) bor i en liten stall i en bakgård på St.Hanshaugen: — Det er ikke antall kvadratmeter som teller

— Vi må innrømme at dette er noe som ikke funker for alle. Men for oss som er vant med å bo smått, som ikke har barn og liker å bo sentralt, så er det helt perfekt.

Carl Fredrik Schou Straumsheim sitter ved siden av sin ektemann Ryan Gever i stua til det lille 20 kvadratmeter store hybelhuset som står midt i en bakgård i nedre del av St. Hanshaugen.

Bygningen, som opprinnelig var en stall fra den tiden da Oslofolk hadde hester som transport, er i dag omgjort til et hypermoderne krypinn. Nå bebodd av det svært så miljøbevisste ekteparet.

— Vi valgte å dra da Trump ble valgt

— Jeg var allerede godt kjent med mikrohusbevegelsen før vi flyttet hit, så det å bo lite var noe jeg var interessert i. Men jeg var overrasket over at vi faktisk klarte å finne et ordentlig mikrohus midt i byen som vi kunne bo i, sier Ryan, som opprinnelig kommer fra Philadelphia I USA. Han og Carl møtte hverandre da Carl tok mastergraden sin i Washington.

— Vi kjøpte det i mai 2019 og flyttet inn august samme året. Før det bodde i sammen i USA, først i Washington og så i Chicago. Der bodde vi på 105 kvadratmeter. Jeg hadde allerede lyst til at vi skulle dra til Norge, og da Trump vant valget var det på tide for oss å dra, forteller Ryan.

Et lite, praktisk krypinn

På høyre side langs inngangen til leiligheten er det bygd en fin lang kjøkkenbenk med alle kjøkkenfasiliteter. På andre siden av gangen har paret et kott med oppbevaringsmuligheter og et pent, nyoppusset bad. Gangen munner ut i husets hovedrom, den lille stua hvor Carl og Ryan har en stor TV, et sofabord og to lenestoler.

Det er god takhøyde i huset, noe som gir alt annet enn en klaustrofobisk opplevelse. Langs venstre side strekker en høy tretrapp seg opp til annen etasje. Der har Ryan og Carl både soverom og arbeidsværelse i ett.

Skrivebordet står ut mot rekkverket som titter ned på stua. Bak det står en bred dobbeltseng. Over senga er det et lite utkikksvindu, noe Ryan trives særlig godt med.

— Akkurat nå holder jeg på med å lese en bok om en svensk filosof som skriver om sannhet og frihet. Da er det veldig fint å høre på regnet som faller ned på taket over meg, sier han og ser opp.

Trodde de trengte 60 kvadratmeter

At det ikke er store plassen å bevege seg rundt i, anser hverken Carl eller Ryan som et problem.

— Før vi kjøpte stedet, forestilte jeg meg at vi var nødt til å ha minst 60 kvadratmeter. Men så kom vi over annonsen, og huset så så unikt ut. Jeg hadde ikke sett noe lignende midt i Oslo. Så vi bestemte oss for å gå på visning, forteller Carl.

— Jeg så for meg at det kom til å oppleves veldig lite, akkurat sånn man ser for seg når man vet at det bare er 20 kvadratmeter stort. Men da vi kom inn døra opplevdes det helt annerledes. Her var det liksom ordentlig god plass allikevel, og man hadde alt man trengte. Kjøkken, bad, stue og soverom oppe, sier han.

— Vi har ikke plass til å være uenig

— Det at vi har hems, gjør også at det føles ut som om vi har to forskjellige områder å bevege oss i, sier Ryan.

— Carl, som er glad i gaming, kan ofte sitte oppe ved skrivebordet og spille mens jeg sitter nede i stua og leser eller hører på klassisk musikk.

— Men vi har ikke gjort så mye med innredningen enda. Jeg har veldig lyst på litt flere planter. Ellers er vi begge minimalister vil jeg si, så det er ikke så mye vi trenger å gjøre heller, sier Ryan.

— På den annen side, siden vi bor i en såpass liten leilighet så er det ikke så mye vi kan være uenig om heller når det kommer til slike ting, legger Carl til.

— Han er mye bedre enn meg til å rydde

— I denne digitale tiden vi lever i er det jo mye man heller ikke behøver å ha i hjemmet for å kunne bruke det. Jeg kan for eksempel ha masse spill og filmer på pc-en, mens han leser bøker på Kindle, sier Carl og legger til at orden og ryddighet i huset er svært viktig for ham.

— Det at vi har så liten plass gjør også at det fort kan bli veldig rotete. Når man er ferdig for dagen, har jeg det litt som en fast rutine å rydde alt på plass. At man på en måte rydder opp og nullstiller alt til neste dag. Det gir meg fred i sinnet.

— Det at leiligheten er så liten gjør samtidig at det heller ikke tar så lang tid å rydde, så det er ikke så vanskelig å holde rent heller, sier han.

Ryan smiler litt ekstra av bemerkningene til Carl.

— Første dag vi møttes i Washington sa han til meg «Jeg er veldig glad i å lage mat og holde ting rent». Jeg prøver også bli bedre på det. Men Carl er fortsatt mye bedre enn meg. Utrolig mye bedre, sier han og ler.

— Det hjelper at vi er så glad i hverandre

— Kan det være vanskelig å være så tett oppå hverandre, også særlig nå under korona, med så liten plass?

— Nå har vi overlevd en god stund sammen med korona, så jeg tror vi overlever det meste altså. Vi har også blitt flinkere til å gi hverandre litt avstand. Enten det er å ta seg en tur alene, trene, eller andre ting. Når man bor sammen handler det uansett om å både få de gode stundene sammen óg ha alenetid, sier Carl og ser bort på ektemannen sin.

Ryan er enda mer direkte i svaret sitt.

— Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har blitt lei av ham. Jeg har hobbyer, jeg er for eksempel veldig glad i å gå tur i byen mens jeg hører på podcast. Og hvis man har noe man liker å gjøre også alene, så tror jeg det går bra, sier han.

— Det hjelper veldig at vi er veldig glad i hverandre, sier Carl og ser ømt på Ryan.

Å bli vekket av knasende cornflakes

— Men én ting jeg har oppdaget når man bare har ett rom som både er kjøkken og stue og soverom, er hvis en av oss sliter med å sovne, og begynner å stå opp for å gå og spise cornflakes midt på natta, da kan det være fort gjort at den andre våkner, legger Carl til og ser litt mistenksomt bort på Ryan.

— Ha ha ha. Jeg spiser cornflakes uten melk. Jeg vet, jeg er veldig rar, svarer Ryan.

— Hva må til for å oppnå hjemmefølelsen, hva er et hjem for dere?

— Et hjem for meg er et sted hvor man føler seg trygg, begynner Carl. Noe Ryan også sier seg enig i.

— Et hjem for meg er et sted hvor man er glad for å fortsette å bo, sier han.

— Noe jeg har opplevd, ved å gå fra å leie til å eie, er at man føler et større ansvar for boligen man bor i. At det er et sted som faktisk er ditt, hvor man kan gjøre det man vil. Det er ganske viktig, fortsetter Carl.

— Huset er alt annet enn en begrensning

— Når man leier så har man ofte den følelsen at man kaster bort penger, penger man aldri får tilbake. Men når man eier så bygger man seg sakte men sikkert opp. Hver måned investerer man litt og litt mer i leiligheten man bor i, sier han.

— Ja, i stedet for å måtte gå gjennom tankene «Hvor skal jeg flytte neste gang?», og hele tiden ha i bakhodet at man skal videre, finne et bedre sted. Vi bor her nå og har absolutt ingen planer om å flytte.

— Kanskje det skjer noe i fremtiden som gjør at vi må flytte, men vi opplever ikke dette stedet som en begrensning i det hele tatt. Vi er veldig glad for å bo her, sier Ryan.

— Tenk så mange bakgårder som kan brukes

Å bo lite er i følge Ryan noe flere burde åpne øynene opp for.

— Hva som betyr noe er hvordan kvadratmeterne tas i bruk. De fleste tenker at de er nødt til å ha så og så mange kvadratmeter, men det sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på boligen, sier han.

Carl er helt enig.

— Det sier heller ingenting om materialene som er tatt i bruk, det sier ingenting om planløsningen. Bare tenk hvor mange bakgårder som dette det er i Oslo hvor man kunne fått plass til noe sånt som det her, et lite hus på 20 kvadratmeter, sier han beveger armene ut i engasjement.

— Utsikten fra Gamle Aker kirke er fin

— Trives dere godt her på St.Hanshaugen?

— St. Hanshaugen er helt klart Oslos fineste bydel. Det mener jeg ikke sarkastisk. Jeg tror også det er litt sånn at når man bor et sted hvor man er nødt til å gå mye ut og bruke byen sin, så får man også et ekstra nært forhold og tilhørighet til området sitt, sier Carl.

Ryan, som fortsatt gjør seg kjent med Norge og den vesle hovedstaden, er særlig glad i spankulere fritt omrking i nærområdene.

— Jeg tror jeg har gått i minst nitti prosent av alle gatene helt fra Skøyen og hit til St. Hanshaugen. I tiden hvor jeg har vært arbeidssøker har jeg også hatt ekstra mye tid til å utforske byen. Jeg er også veldig glad i å gå opp til Gamle Aker kirke og se ut over utsikten. Det er veldig fint, sier han.

— Klimakrisen er viktig for meg

Ryan, som er utdannet innen byutvikling, håper en større miljøbevissthet også vil ta større plass i byplanleggingen i Oslo og Norge i fremtiden.

— Jeg har blitt mer og mer opptatt av klimakrisen de siste årene. Jeg syns spesielt det er viktig at vi ikke bare tenker at dette er noe vi kan løse ved å bygge noe nytt eller komme opp med en ny teknisk løsning.

— Men at det har større betydning hvordan folk egentlig lever med alt de har, og at vi finner løsninger som faktisk bidrar til mindre klimaavtrykk fremfor at vi bare finner opp noe som fjerner karbon fra atmosfæren, sier han.

På godfot med nabokattene

Ettersom korona har satt en stopper for de fleste sosiale sammenkomster det siste året, har det blitt lite aktivitet i bakgården med naboene i blokkene rundt. Men Carl og Ryan satser på at sommeren skal by på mange fine stunder.

— Vi kommer til å gjøre det vi kan for å oppgradere bakgården sånn at den står klar når det går an å møtes. Jeg tror det er flere som har fått øynene opp for hvor viktig det er å ha slike møteplasser som bakgårder og slikt hvor folk kan møtes og grille og prate sammen, sier Carl.

— I mellomtiden har vi blitt godt kjent med alle kattene i nabolaget her, og så har vi fått satt opp en fuglemater utenfor vinduet, sier Ryan og smiler.