Foreningen for omplassering av dyr frykter et rush av kjæledyr når det blir hverdag etter korona
Folk impulskjøper hunder og katter fordi de kjeder seg under koronakrisen. Men hva skjer etterpå? Foreningen for omplassering av dyr er redd mange oppdager at de ikke har tid til kjæledyret lenger.
Stine SteenStineSteenStine SteenSkribent
Publisert
Annonse
Annonse
Den siste tiden har vi lest om hundeoppdrettere som blir nedringt av folk med ønske om å kjøpe valper. Samtidig melder de største dyrebutikkene om økt salg av utstyr til dyrehold og katte- og hundefôr.
Det økte antallet kjæledyr vekker bekymring hos Foreningen for omplassering av dyr (Fod), som jobber frivillig for omplassering av hunder og katter.
Hundene som ender opp på Fod-gården på Klemetsrud kommer ofte fra familier som har forsøkt å finne nye eiere til hunden uten å lykkes. Flere av kattene som kommer inn har blitt kastet ut eller flyttet vekk fra.
– Hjemløse katter danner ofte egne kolonier som blir oppdaget og meldes til oss, forteller Mette Sommer, kommunikasjonsansvarlig i Fod.
Beboer på Fod-gården, Jakob, koser seg med Mette Sommer.Foto: Hanne Kaasin
Får ikke tid til dyret
Annonse
Når folk reiser bort ved ferier og høytider kommer det inn flere dyr enn ellers. Da er det et jevnt trykk av henvendelser fra folk som trenger hjelp til omplassering.
– Vi prøver så godt vi kan å hjelpe alle som tar kontakt, og jeg synes vi lykkes ganske godt, men vi er en frivillig organisasjon med begrensede midler og plass, sier Mette.
Ifølge henne er tidsklemma en vanlig årsak til omplassering av hund.
– Mange oppdager at de ikke kan ta vare på hunden og gi den tiden den trenger. En annen årsak er at man ikke har satt seg godt nok inn i rasen man har valgt. Det er en overvekt av unge hannhunder som folk trenger hjelp til å omplassere.
Set er litt skvetten, men søker seg et nytt hjem.Foto: Cathrin BK
Blir kjent med kjøperne
Mette frykter impulskjøpte kjæledyr fra useriøse oppdrettere og valpefabrikker. Hun er ikke i tvil om at flere nå kjøper hunder og katter på impuls fordi de kjeder seg. Men på Fod-gården har de ikke hatt en økning av adoptivfamilier under epidemien.
– Det er kanskje fordi det rett og slett ikke mulig å impulsivt adoptere et dyr hos oss. Det er en lang og omstendelig prosess med intervjuer og avklaringer før man blir godkjent som adoptivfamilie.
Mette føler seg trygg på at seriøse oppdrettere klarer å skille gjennomtenkte valpekjøp fra de impulsive.
– Seriøse oppdrettere har ofte samtaler med potensielle kjøpere lenge før de venter valpekull, og de er strenge med hvem de selger til, sier hun. Det er kjøp fra useriøse oppdrettere på finn.no og fra valpefabrikker Foreningen for omplassering av dyr er bekymret for.
Katt i luka:Foto: Fatima Kenny
Bekymrer seg for ny hverdag
For de fleste av oss har epidemien skapt et brått temposkifte. Vi tilbringer mer tid hjemme, og mange opplever den nye tilværelsen som kjedelig. Men før eller senere er vi tilbake i tidsklemma, og atter en gang skynder vi oss for å rekke barnehagen etter jobb eller middagsselskapet vi er invitert til.
Overgangen til den nye (gamle) hverdagen kan bety kroken på døra for mange nyanskaffede kjæledyr.
– Vi er bekymret for at mange finner ut at de ikke har tid til et kjæledyr som de har skaffet seg på impuls nå. Jeg håper bare det ikke er alt for mange dyr som blir gående alene før folk skjønner at de ikke håndterer kjæledyret.
Dugnad av frivillige gir dyra verdig liv
I Oslo er Foreningen for omplassering av dyr alene om å hjelpe hunder som trenger nye hjem. Innsatsen Foreningen for omplassering av dyr gjør for Oslos hunder og katter ville ikke vært mulig uten hjelp fra frivillige.
På landsbasis har Norge et problem med mange hjemløse katter.
På Fod-gården er det gode muligheter for dyrene til å trene og bevege seg.Foto: Kine W.
– Vi har over 300 private fosterhjem som kan ta seg av katter mens de venter på adopsjon. Det gjør at vi kan hjelpe mange, men uansett hvor mange fosterhjem vi har, får vi ikke hjulpet alle.
De frivillige og ansatte legger ned mye tid og ressurser uten noe støtte fra det offentlige.
– Det er et tankekors at det ikke finnes støtteordninger for å hjelpe på situasjonen og at det ikke blir bevilget midler til å hjelpe disse stakkars dyrene og til den jobben så mange legger ned for å redde dem, synes Mette Sommer.