Se de første bildene fra innsiden av det nye regjeringskvartalet

Det er bare et drøyt år igjen av byggetrinn 1, som skal være ferdig innen utgangen av 2025. Den ikoniske Høyblokka begynner å bli ferdig. Fasaden er også klar på D-blokka, der Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet etter hvert skal på plass.

– Vi ligger nesten nøyaktig på planen både på økonomi og fremdrift, sier Jard Bringdal, prosjektdirektør i Statsbygg.

Originale treformer fra 1958

Det har nå gått 13 år siden terrorangrepet i 2011. Bomben utenfor Høyblokka der deler av regjeringen holdt til, førte til store skader på bygningen som sto ferdig i 1958.

I januar 2021 startet arbeidene med å rehabilitere Høyblokka og reise nye bygg i regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum.

Det er gjort store anstrengelser for at interiøret skal se ut som før. Allerede i inngangsportalen i Høyblokka kan man se glasslamper i taket som er helt like dem som var der tidligere.

– Det viste seg at Hadeland Glassverk hadde spart på de samme treformene som ble brukt i 1958. Så disse lampene er blåst etter samme form, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby.

Renset gul betongkunst

Noen etasjer lenger opp er trappeløpet utsmykket med kunst i naturbetong. Det er hit kunsten av Pablo Picasso og norske kunstnere ble flyttet. Tavlene er utført av Carl Nesjar.

– De var blitt ganske gule med årene, men de er nå renset og satt i stand, sier Weiby.

Grunnen til at naturbetongen var gulnet, er Statsbygg ikke sikker på. I tillegg til smuss og skitt, har de en teori om at sigarettrøyking forårsaket det.

– Disse tavlene sto ute der folk ofte gikk ut for å ta seg en røyk. De var ganske gule, men nå har de fått tilbake en anstendig farge, sier prosjektlederen.

Picassos «Fiskerne» er blitt montert på A-blokken slik at kunstverket fortsatt kan være synlig for forbipasserende når området åpnes.

Sparte på treet fra vinduskarmene

Inne i Høyblokka er farger og materialer ned til minste detalj valgt for at det estetiske uttrykket skal bli mest mulig likt slik det så ut da bygget sto ferdig i 1958, forklarer Weiby.

På vegger og gulv er det konglobetong, helt like de opprinnelige flisene. Treet fra vinduskarmene ble spart så langt det lot seg gjøre. Ettersom de var laget av regnskogtreet teak, som i dag ikke lenger er tilgjengelig, har man brukt det gjenbrukte trematerialet på utsiden og eik på innsiden.

I 16. etasje er statsrådssalen kommet til heder og verdighet igjen. Furupanel på veggene og sifa-teppet på gulvet skal være helt likt slik det en gang så ut. Lampene er gjenskapt slik de var, og skal etter sigende koste rundt 60.000 kroner.

Det er likevel noen ting som ikke blir helt som før.

– Dette var cellekontorenes høyborg. Men nå åpnes det opp, sier Weiby, og viser til at de ansatte i Justisdepartementet ikke vil få hvert sitt kontor, men åpne kontorlandskap.

Noe av utfordringen har vært å få plass til tekniske løsninger i det smale bygget. Dagens tekniske infrastruktur er langt mer omfattende i dag enn for snart 70 år siden. Det er også bygningstekniske krav, for eksempel til rømningsveier, som har gjort at det måtte settes inn en ekstra trapp.

Fant fram fiolinkassen

På toppen av Høyblokka har man fått fram en arkitektonisk perle. Heismaskinrommet skjules av en konstruksjon som omtales som «pæra» eller «fiolinkassen». Denne ble skjult da det ble bygget på to ekstra etasjer i 1989, men dette påbygget er nå fjernet igjen.

OBOS vil bygge diger idrettshall på taket til hovedkontoret på Hammersborg, rett ved Møllergata skole

Byggeprosjektet i regjeringskvartalet er delt i tre. Første trinn skal være innflytningsklart ved utgangen av neste år. Deretter følger byggetrinn 2 og 3, som etter planen bygges mellom 2025 og 2030. Disse er ikke ferdigprosjektert, men venter på Stortingets godkjennelse.

Statsbygg er også opptatt av at regjeringskvartalet skal representere hele landet. Grafitt fra Iddefjorden på svenskegrensen og stein fra Lysefjorden i Rogaland er valgt til fasaden.

Utenfor kontorbygningene er steiner i kunstmosaikk i ferd med å legges ned. Kommuner fra hele landet har bidratt med å donere stein som skal inngå.

– Det er gitt stein fra Slottet, fra Nidarosdomen og fra Stavanger domkirke. Noen kommuner har hentet kantstein eller stein fra en bru, andre fra et steinbrudd, sier Weiby.

Alle departementene med unntak av Forsvarsdepartementet skal holde til i det nye kvartalet, og alle bygningene skal knyttes sammen via broforbindelser over bakken.

De siste prisanslagene er at regjeringskvartalet vil koste 53,5 milliarder kroner.

Oslos fremste Ap-politiker raser mot egen regjerings vraking av Kollen som nasjonalanlegg: - Et særdeles dårlig forslag