Oslo har fått landets første sirkulære næringsbygg med vernestatus. Tilsvarende bygg kan i fremtiden potensielt redusere klimautslipp med millioner av tonn

Prosjektet "KA23" tilhører Höegh Eiendom. Gjennom å ha oppfylt bestemte kvalitetskriterier, har det blitt innlemmet i porteføljen av forbildeprosjekter til FutureBuilt, et innovasjonsprogram som henvender seg til det som beskrives som de mest ambisiøse og fremoverlente aktørene i byggenæringen.

Overordnet skal slike prosjekter være nyskapende, sosialt og økologisk bærekraftige, ha høy arkitektonisk kvalitet og være godt egnet for visning og profilering.

Tirsdag ble det ærverdige bygget, opprinnelig fra 1951 og med en vernet fasade, erklært for åpnet.

• Les også: Nye Nav-tall: Økning i antall uføre i Oslo. Andelen er høyest i bydel Grorud og lavest i bydel Vestre Aker

Ombruk og klimareduserende tiltak viktige

FutureBuilt eies av kommunene Oslo, Bærum, Asker, Drammen, Nordre Follo og Lillestrøm. Med seg på laget har de syv partnere, representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, Norske arkitekters landssforbund og Design og arkitektur Norge.

Programmet skal stimulere til klimavennlig bygging, og visjonen er å vise at det er mulig å utvikle den bærekraftige og attraktive nullutslippsbyen. Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutvikling, understreker at det er et godt gjennomført prosjekt.

— Höegh Eiendom har gjort en strålende jobb med å ivareta historien og ta den med inn i fremtiden. De har modernisert lokalene i Kristian Augusts gate 23, men samtidig tatt vare på det historiske, redusert klimagassutslipp og til og med lagt til rette for insekter på taket.

Reinvang er tydelig på at det som kan betraktes som de aller mest miljøvennlige byggene, er de som allerede eksisterer og som man klarer å ta vare på. Det eksemplifiseres med å beholde fasader og bygningskropp fremfor å bygge nytt, da det ofte innebærer en kraftig reduksjon av klimagasser.

— Byggenæringen står for 40 prosent av klimagassutslippene i verden. Derfor er ombruk og klimareduserende tiltak så viktig i denne næringen. Hvis alle med ærverdige kontorbygg klarer å få til det Höegh Eiendom har gjort her, reduserer vi klimagassutslipp med titusenvis, kanskje millioner, av tonn, sier han.

At man har beholdt de historiske elementene i bygget, fremheves av Reinvang som viktig i utviklingen av en særegen identitet og for en positiv innvirkning på klimaregnskapet.

— Dette prosjektet er vinn-vinn, hvor klimapolitikk og stedstilpasset byutvikling, som ivaretar Oslos sjel, går hånd i hånd.

Reduserte utslippene med 66 prosent

Kristian August gate 23 er på totalt 8.900 kvadratmeter, fordelt over åtte etasjer.

— Bygget har mange gode kvaliteter som vi ønsket å bevare, og vi valgte å fokusere på sirkulære prinsipper da vi skulle rehabilitere bygget, sier Jennifer Lamson, som er energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom.

Hun påpeker at det er landets andre sirkulære bygg etter kriteriesettet til FutureBuilt. Sammen med de andre aktørene som har bidratt i arbeidet, sitter hun igjen med en opplevelse av at alle har strukket seg litt lenger for å få på plass riktige løsninger.

— Vi har transformert bygget etter bærekraftige prinsipper. Vi har gjennomført omfattende ombrukskartlegging for å avdekke hvilke elementer vi kunne ombruke selv, og hva vi eventuelt kunne donere bort til andre, samtidig som vi tok ut materialer grunnet miljøgifter, sier Lamson.

Bygget har også blitt energieffektivisert, ved at man har optimalisert de tekniske anleggene og har hatt fokus på behovsstyring. I tillegg har det blitt etablert et grønt tak bestående av norske plantearter.

Lamson forteller at Höegh Eiendom vil forvalte bygget og ta med de sirkulære prinsippene inn i driftsfasen.

— Bevisstheten rundt ombruk gjennom hele prosjektet, sammen med energieffektivisering og grønn mobilitet, resulterte i at vi reduserte utslippene våre med 66 prosent sammenlignet med et referansebygg. Over 50 prosent av alle nye materialer er ombrukbare, og rundt 80 prosent av materialene er ombrukte. Kanskje den aller største miljøgevinsten, er at vi og våre samarbeidspartnere tar med oss lærdommen fra KA23 og bruker den i kommende ombruksprosjekter.