Ion sitter på gata i jula: – Noen ganger i livet trenger vi alle hjelp, står det på skiltet hans

Det er julaften, tidlig ettermiddag. I sentrum er det fortsatt en del mennesker, selv om det er mye roligere enn det pleier.

Fra noen større høyttalere bærer ‘It’s Christmas time’ ut utover Karl Johans gate. Det har begynt å yre lett.

Jeg kommer over en mann som sitter med en stor kosebamse under armen.

– Jeg kom til Norge for tre år siden, forteller Ion. Jeg stolte på noen mennesker som lovet meg jobb her.

– Jeg valgte å si sannheten

– Da jeg krysset grensen, ble jeg stoppet av politiet. Det viste seg å være narkotika i bilen. Jeg visste ikke om det.

– Jeg ble forsøkt presset til å lyve i retten, men jeg valgte å si sannheten om hva som skjedde. Da ble jeg truet på livet i hjemlandet, så nå er jeg her som asylsøker.

I bakgrunnen blandes barnegråt med julemusikken til Scotsmans høyttalere.

– I går fikk jeg gode nyheter

– Jeg sitter her, for familien min har ikke penger. Jeg har fem hunder og ti katter. Det lyser i øynene hans når Ion snakker om dyrene sine.

– Jeg fikk utfordringer med ryggen, fordi jeg jobbet for mye. Han viser meg en video på mobilen der han jobber raskt og effektivt med å plukke kål.

– Jeg er veldig lei meg, fortsetter han. Jeg tar medisin for det, for at jeg skal få sove. Noen ganger har jeg vonde drømmer.

– I går fikk jeg gode nyheter om saken min, stråler han plutselig opp. Jeg fikk beskjed om at jeg får jobbtillatelse, så jeg håper jeg finner meg en jobb i januar. Familien min trenger penger.

– Jeg er ekstra lei meg

– Er det ekstra vanskelig for deg å sitte her på gaten på selveste juleaften, spør jeg.

– Jul, ikke jul, sukker Ion tungt. For meg er hver dag lik. Jeg er ekstra lei meg. Jeg er ikke glad for å sitte her, men jeg har ikke noe valg.

Er det noe som er ekstra fint i dag, siden det er juleaften?

Ion trekker på smilebåndet, og viser meg en video på mobilen sin.

– De venter på meg hver dag, smiler han. På videoen flakser duer i aller retninger, og man kan se at de kommer veldig tett på Ion. Det er først da jeg legger merke til det, alle fuglefrøene som ligger på bakken rundt han. – Jeg kjøper frø til dem hver dag, forteller han.

– Jeg savner dem hver dag

Så blir Ion brått alvorlig igjen.

– Jeg savner dem hver dag, sier han. Jeg får se videoer av kattene og hundene hans som han ikke får hatt kontakt med siden han ikke kan reise hjem. Ion begynner å smile igjen når hundene og kattene beveger seg over skjermen.

 – Se, denne er svart, og den har en veldig fin brunfarge, sier han ivrig mens han peker på noen av kattene.

En forbipasserende mann legger 100 kroner i koppen til Ion. Ion får et overrasket og blidt drag over ansiktet. Tusen takk, sier Ion til mannen. Tusen, tusen takk! Merry Christmas! – Merry Christmas, sier mannen og går videre.

– Jeg sitter her fordi jeg må

Jeg ble utsatt for en trafikkulykke fortsetter Ion, og peker på den nedre delen av ryggen. – Jeg brakk ryggen.

Det blir kaldere i luften.

Kulden biter på gaten, forteller Ion meg mens han viser meg frostskadene han har fått i huden i ansiktet.

– Jeg sitter her fordi jeg må, sier han. Pappaen min har problemer med lungene sine.

– Tusen, tusen takk

– Jeg er heldig og får sove på et ‘safe house’. Der har jeg hatt et lite rom i et år. Jeg liker det, og er veldig glad for det, smiler Ion.

Så dukker plutselig to damer opp, og spør om Ion vil ha noe mat. De vil ikke bli tatt bilde av.

– Vi deler ut matsvinn fra jobb, så vi har ikke lyst til å bli gjenkjent av sjefen, forklarer de. Ion får både kanelbolle og påsmurt rundstykke. Tusen, tusen takk smiler han. ‘Merry Christmas’, sier han flere ganger. De unge kvinnene haster videre, for å dele ut mat til flere.

Ion vil fortelle meg mer om rommet sitt.

Han viser meg bilder av det.

– Jeg liker dette rommet. Jeg er veldig glad for det, sier han.

Ønsker seg jobb

Det begynner å småhagle, og blir enda mer trekkfullt og surt i luften. Ion legger mobilen i jakkelommen igjen, og trekker glidelåsen på jakken godt opp.

Enda en dame kommer bort til han. Nå får han noen kjeks. Tusen takk, sier han. Ansiktet hans lyser opp.

Det begynner å snø.

– Jeg håper jeg finner en jobb i januar, sier han. Jeg har vært lenge her på gaten, siden jeg ikke har arbeidstillatelse. Jeg er veldig lykkelig når jeg får jobbe.

– Merry Christmas

Han ønsker meg god jul, mens ‘Merry Christmas Everyone’ med Shakin Stevens høres i bakgrunnen med sine sledebjeller.

Snøen daler tettere nå. Ion blir sittende rolig på plassen sin mens snøen laver ned. Både bamsene og Ion har begynt å bli hvite av de lette snøflakene.

– God jul, Ion. Takk for at du ville snakke med meg! – Merry Christmas, svarer Ion og smiler varmt.