Sagenes bybønder bør ikke bekymre seg for miljøgifter: - Jorda plantene står i er ren og fersk

Helene Lo Casio Sætre er ansvarlig for driften av hage- og jordbruk for store og små bybønder som ønsker å drive dyrking av frukt, bær, grønnsaker og urter i bydel Sagene.

I alle bydelens nærmiljøer er det satt ut dyrkekasser innbyggerne kan søke om å få adoptere, og dermed sikre seg en jordlapp på en drøy kvadratmeter.

• Les også: Alt du trenger å vite om å bli bybonde i bydel Sagene: - Alle som vil kan få egen dyrkingskasse

— Bra for folkehelsa i bydelen

I tillegg kommer mange fellesarealer til hagebruk og småskala landbruk, der en kan delta. VårtOslo har skrevet at det er ventelister og stor pågang på bydelens 75 utplasserte såkalte dyrkekasser.

— Alle steder er det ventelister, men ingen av kasseklyngene har mer enn 10 som venter på plass. Lengst venteliste er det i Iladalen. Det er per i dag to ledige kasser, på Haarklous plass og Brochmannsløkka, forteller miljøkonsulent Sætre.

Det er oppimot 100 personer i dyrkekasseprosjektet i bydelen, og anslagsvis 200 jordbrukere til, fordelt på engasjerte borettslag, takhagen på Sagene samfunnshus, fellesskapet Parkens grøde, Bjølsenjordet dyrkningslag og i Hjemmets kolonihager.

— I en bydel med nær 45.000 innbyggere er det ikke så mange, men ringvirkningene for bymiljøet og for alle er større enn antallet aktive skulle tilsi, ikke minst for folkehelsa, sier Sætre.

— Dette med psykisk og fysisk helseeffekt har jeg ingen data på, så klart, men noe sier meg at det absolutt er av betydning for befolkningen vår å få anledning til å stikke fingrene i jorda og dyrke fram sin egen mat. Det sier nesten seg selv at det å være ute, være i aktivitet, se livet gro, prate litt med naboene er sunt for sjela.

Duk i kassene sperrer mot miljøgifter

I boka «Dyrk byen» står det utførlig om etablering av dyrkekasser, og om forurensing og tiltak for at avlingene ikke skal bli infisert av miljøgifter.

I boka fastslår forfatterne at hele indre Oslo regnes som forurenset, og at man må ha duk i kassen for å hindre at røttene går ned i jorda. Det har alle kassene i bydel Sagene.

— Den eventuelle luftforurensningen som treffer plantene lar seg vaske bort. Problemer med forurensede grønnsaker oppstår først når de dyrkes i forurenset jord, sier Sætre.

— De fleste dyrkingsområdene våre ligger litt adskilt fra bilveiene, med noen unntak, sier miljøkonsulenten, og viser til at den eventuelle luftforurensningen som treffer plantene lar seg vaske bort, sier hun.

— Ikke bekymret for forurensning

— Det mest eksponerte dyrkingsområdet er kanskje Torshovparken, ved Hegermanns gate, men også Sagene kirkepark. Så om vi skulle gjort noen målinger av kjemisk tilstand i grønnsaker og jord burde vi gjøre det her.

Bydelens kultur- og miljøkontor har ingen planer om det med det første, men miljøkonsulent Sætre mener absolutt at det kan være et relevant og spennende prosjekt.

— Vi vet det kan være blant annet tungmetaller i grunnen i byen, men ikke i dyrkingskassene våre. Det viser jordprøver i Iladalen som tidligere er utført, ikke av oss i bydelen, men som vi har fått rapporter om, sier hun.

Entusiast og hagebruksekspert Marcia Kyle i hagefellesskapet "Parkens grøde" har satt seg grundig inn i problematikken, og tror heller ikke forurensning er et problem.

— Nei, jeg er ikke bekymret for forurensningen på det vi spiser fra hagen, av flere grunner. For det første tror jeg det er mer skadelig å puste inn bilforurensningen, enn å spise noe dyrket i byen, sier Kyle.

— Større risiko å puste inn byluft

— Det er en mer støvete forurensning fra veien som lett kan vaskes av en plante. Veistøvet gjør kanskje gjør mer skade i lungene. Kanskje bare det å bo i byen og puste er en større risiko enn å dyrke grønnsaker, sier hun

Marcia Kyle er medstifter i «Parkens grøde». Hun påpeker at jordsmonnet i området der jordyrkerne holder til, inneholder leirete type jord enn sand.

— Den har vanligvis en pH (surhetsgrad) som får jordpartiklene til å binde skadelige elementer til jorden i stedet for å frigjøre dem, sier Marcia.

— Visst er pH viktig å overvåke, men jordens pH har høy bufferkapasitet og er sjelden sur nok til å frigjøre skadelige elementer — som bly og svovel.

Hun opplyser at nitrogenoksydet som finnes i bilutslipp konverterer lett til nitrat som kan brukes av jordmikrober og planter. Vi har sannsynligvis jord med mye nitrogen i forhold til fosfor. Dette kan være et konkurransefortrinn noen planter kan ha, men det er en annen historie, avslutter Kyle.

Folk gjør fra seg i dyrkekasser

VårtOslo har over tid hatt kontakt med jordbrukere flere steder i bydelen. De kvier seg for å klage og eksponere seg, fordi de regner med at det kan skade mer enn det gagner saken og et flott tiltak.

Men de forteller om egne erfaringer, og har dessverre opplevd at uvedkommende forsyner seg av avlingene de har dyrket fram. De har eksempler på at folk – kanskje i fylla eller av mangel på toaletter i parker og grøntområder – gjør fra seg, spyr eller kaster fra seg søppel og flasker i dyrkingskassene.

— Det er eksempler på regulært hærverk, men det skjer ifølge miljøkonsulent Helene Lo Casio Sætre sjelden og unntaksvis.

— Ordningen med mulighet for urbant landbruk er tillitsbasert, og det er leit hvis noen få skal få ødelegge for flertallet, her som ellers i samfunnet, understreker Sætre, som appellerer til folk om å oppføre seg som - ja, som folk.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.