Etter bie-tyveriet: Det summer av liv rundt bikubene i Torshovparken. —Biene betyr mye for oss, sier Randi

Det sier en av birøkterne som fronter Torshov birøkterlag, Randi Grydeland, til VårtOslo.

Bikubene fikk ikke stå i fred i januar i år. Noen løftet på lokkene og røsket løs den ene kuben, slik at bunnbrettet falt ut og tusenvis av bier døde, ifølge birøkterne.

• Les også: - Vi er rasende, sier Hylla-beboere. Mener Bane Nor kaster dem ut av boliger halvt år før tiden

— Men det ser ut til at vi har reddet situasjonen. Vi ble raskt varslet og kom fort biene til unnsetning, slik at vi kunne ordne opp og stenge kubene for at biene ikke skulle flykte ut og dø i minusgradene.

Mer miljøkriminalitet i koronaåret

Norges birøkterlag, birøktere i hele østlandsområdet og politiet advarer om at det i løpet av det siste året har vært en betydelig økning i antall tyverier av bikuber. Det er både en nasjonal og en internasjonal trend å drive med bier, og miljøkriminaliteten blir mer utbredt som følge av det.

NRK P2 melder om at etterspørselen etter bier og bikuber er sterkt økende. Bare det siste året har politiet fått melding om ti til 15 tyverier. I Moss ble nylig 28 bikuber stjålet. Kuber i urbane strøk er utsatte, men de små husdyrene betyr mye i byens nærmiljøer.

— Birøktere har et forhold til dyrene. Hva ville du sagt hvis noen stjal katten eller hunden din?, spør hobbybirøkter og forfatter av en rekke bøker om birøkting, Roar Ree Kirkevold, på NRK.

Han er bekymret over utviklingen og ber birøktere ta forholdsregler, merke bikubene godt, plassere dem på trygge steder og vurdere å sette opp kameraer for å overvåke området der kubene er plassert.

Bifolket viktig for byfolket

Tilbake til biene i Torshovparken.

— Nå kan vi fastslå at de fire biesamfunnene i kubene alle har sine dronninger i behold, og at det derfor ligger til rette for god produksjon og pollinering av blomster og andre vekster gjennom sommeren, forteller Randi Grydeland.

Torshov birøkterlag startet opp for seks år siden, i 2015. Nå er det en hard kjerne på en åtte til ti entusiaster som driver røkterlaget. Men ringvirkningene av arbeidet de driver når langt utover det, og de sprer kunnskap og bidrar til å sikre det biologiske mangfoldet på Torshov og i bydel Sagene.

Grydeland forteller at det det også er andre i denne delen av byen som driver med birøkting, blant annet på Rodeløkka og på Vøyenvollen. Norges birøkterlag er den nasjonale organisasjonen som ivaretar de faglige interessene. Laget har både fylkesavdelinger og lokallag landet rundt. Oslo og omegn birøkterlag har base på Kolbotn.

— Straks koronaen er over, åpner vi for felles åpne arrangementer der vi gir barn, ungdom, familier og andre interesserte en innføring der de kan være med ut og lære om bier, birøkt og pollinering, forteller Grydeland.

Hun minner om at biene betyr mye fordi de pollinerer plantevekster, blomster, frukttrær og bærbusker sterkt bidrar til å sikre det biologiske mangfoldet for nærmiljøet i Torshovparken og Torshovdalen og i spennende bakgårder og gårdsrom, som i Italiagården og Frankrikegården.

Titusenvis av bier - og barn som vil lære

— Vi har vernedrakter også til barn, og de tidligere populære tilbudene våre kommer i gang igjen så snart smittevernreglene tillater det, forsikrer hun. De nærmeste skolene, Lilleborg skole, Sagene skole og Nordpolen skole, og de andre skolene i bydel Sagene kan lett gjøre virksomheten til en del av undervisningen.

— Det er om lag 10.000 bier i hver av bikubene. Vi liker å si at vi har fire byfolk i kubene, sier Grydeland, og nøler ikke med å si at bier skjønner mer enn de fleste av oss tror.

Biene bor i egne byer inne i kubene. De har fått navn, den ene kalles Petra, en annen Fernanda, etter pionéren Fernanda Nissen, en tredje etter den meksikanske bildekunstneren Frida Kahlo. Nå har vi utlyst navnekonkurranse på den siste kuben.

— Biene er damer alle sammen, og trenger bare hannbier til befruktningen av dronningen. Hannbiene kaller vi droner. De har utspilt sin rolle etter befruktningen. Hannbiene parrer seg med dronningen etter at hun har steget 100-150 meter til værs.

Mye sex i Torshovparken

Dit kommer hun etter å ha kommet ut av puppen som ser ut som en peanøtt med skall. Hun har blitt fôret opp på en spesiell næringsrik kost, kalt dronninggele, slik at hun blir dronning. Det er mengden av dronninggele som avgjør at det blir en dronning. Så en skal ikke kimse av kostholdet. Og dronningen nøler ikke med å pare seg med mange hannbier. Og det er nok en adferd som har mye for seg, for som Albert Einstein skal ha uttalt.

Jakten på ungdomskilden

Som kjent er planetens bier sterkt truet. Plutselig og til dels uforklarlig massedød har forekommet og skjer fortsatt mange steder på kloden.

Det er ikke allmennkunnskap, men forskning på bier utført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, viser at disse utrydningstruede insektene bærer på en hemmelighet som i fremtiden kan bidra til at menneskene finner kodene som ikke bare forsinker, men reverserer aldringsprosessene.

Og hva skjer med produksjonen til honningbiene? Rundt 100 kilo eller mer?

— Vi slynger honningen i august eller begynnelsen av september i det lille røde huset i Torshovparken. Vi fordeler honningen mellom oss i laget og bydelen. Siden ikke alle forbruker sin lott, selges noen glass honning til interesserte følgere på vår åpne nettside og Facebook-side.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.