— Modernistisk tenkning fra 1960-tallet er en hemsko for arkitekturen i Oslo, mener leder av Arkitekturtriennalen

Christian Pagh er direktør og sjefskurator for Oslo Arkitekturtriennale, en internasjonal festival for arkitektur og byutvikling. Hans ambisjon er blant annet å vise frem prosjekter og måter å jobbe på, for å føre til en mer mangfoldig by.

— Et nabolag burde gi noe til Oslo, både lokalt og generelt. Hvorfor kan ikke alt nytt som bygges i dag, ta utgangspunkt i at folk skal tenke «Her er det fint, og noe for meg?», sier Pagh.

Detaljerte forslag og ideer

— Det er viktig at vi jobber fokusert for å få til en skikkelig mangfoldig by. Ellers blir det en by med for eksempel bare boliger, og bare for de med penger, forteller han.

Noe av det Christian Pagh nå presenterer gjennom Oslo Arkitekturtriennales nye utstillinger på Tøyens gamle Munchmuseum, er detaljerte forslag og ideer til hvordan en mer mangfoldig by, med fokus på byens fellesskap, kan realiseres.

• Les også: Her er hvordan Økern sentrum skal forvandles fra dødt, forlatt og trafikkert. Og få flere høyhus

— Nabolaget er mer enn bare et fysisk sted

Utstillingen “Oppdrag nabolag”, påpeker at mangfoldet, både blant mennesker og bedrifter, må starte i nabolagene, både inne og ute. Livlige nabolag smitter over til andre deler av byen, slik at de som bor på et område også ønsker å reise til andre deler av byen. Jo flere mennesker som beveger seg i flere områder av byen, jo mer mangfoldig blir det.

— Vi må skjønne at nabolaget er noe mer enn bare et fysisk sted med kvadratmetere. Vi må se på samspillet mellom byens arkitektur og det sosiale og kulturelle, forteller Pagh.

Små ting, som en koselig kafe, en lokal kunsthåndverker og en butikk man kan få sine klær sydd i, fører ikke bare til et mer variert utvalg av bedrifter, men også til interesse blant befolkningen for å bruke byen sin mer, mener Pagh.

— Dette er mye rikere enn bare de samme kjedene om og om igjen. Det blir så stusselig og kjedelig, og det blir lite magi og spenning, forklarer Pagh.

Ganske trist rundt T-banestoppet på Vestli

På Triennalens utstilling kan du blant annet se en modell av Lilleakerbyen, slik den vil se ut med mer livlige og aktive gater. Med inviterende første etasjer og grønnere gater, vil byen få et mer levende bygulv.

Triennalen ønsker også å sette fokus på de bydelene som har et forbedringspotensial. Pagh mener Vestli er et godt eksempel på en bydel som trenger et løft.

— Vi vil jo skape bedre bydeler og nabolagskvalitet utenfor ring 3 også. I bydel Vestli er det i dag ganske trist rundt T-banestoppet. Der er det lite aktivitet, lite butikker og lite byliv. Det er veldig oppløst, men det er masse potensial og kvalitet, det må bare tas tak i.

Det gamle er fortsatt best

Pagh påpeker at de eldste delene av Oslo viser eksempler på at mangfold best. Mye av dette har med måten de bygde på i gamle dager, som var veldig annerledes.

— Det som er fantastisk på Grünerløkka eller på Frogner, er at man har mange forskjellige steder fra forskjellige tider. Noe fra 1890, 1930, 1980-tallet, som gir mye spenning i byen. Men om du drar opp på Løren er alt fra samme tiår. Alt ble bygget på en gang, og da blir alt veldig likt og ofte dessverre kjedelig.

Tidligere var det mindre størrelser på tomtene, som førte til at forskjellige folk bygde forskjellige hus, i forskjellige størrelser og farger. Etter at byutviklingen ble industrialisert, ble det bygget likere, og på en gang.

Årsaken er at dagens regelverk for planangivning har utgangspunkt i modernistisk tenkning fra 60-tallet, som Pagh mener er en hemsko for arkitektur. — Da hadde man en rigid tanke om at man skulle ha forretninger ett sted, fabrikker ett sted, og boliger et annet sted, forklarer Pagh.

— Men vi liker den sammensatte byen. Vi vil flette mer ting inn i hverandre, noe som kan føre til et rikere innhold og sosial infrastruktur, fortsetter han.

— Ingen som ikke bor der, drar for å kose seg på Løren. Hvorfor kan ikke alt nytt som bygges i dag, ta utgangspunkt i at folk skal tenke: “Her er det fint, og noe for meg?” Et nabolag burde gi noe til Oslo, både lokalt og generelt.

— Det går for sakte

For å få det sosial- og naturmangfoldet byen behøver, sier Pagh at det må jobbes fokusert. Han sier Oslo og Norge har et kjempegodt utgangspunkt med fantastiske muligheter, med oppegående mennesker, penger og vilje blant både fagfolk og folk flest.

— Men det går alt for sakte, og det har blitt bygget alt for mye som er altfor dårlig. Det er ikke vanskelig å få til bedre. Det krever fokusert arbeid, men det er ikke en quick fix heller.

— Byen er helt fantastisk, så hvorfor kan vi ikke skape mer magiske, interessante og menneskelige nabolag? spør Pagh.

Du kan finne mer informasjon om utstillingen "Oppdrag nabolag" ved å klikke her.

Utstillingen på gamle Munch er åpen tirsdag til søndag, og har noe for alle aldre!