Kampviljen er på topp hos de streikende bussjåførene i Unibuss. — Vi har alt for liten innvirkning på vår egen hverdag, mener de.Foto: Christian Boger
Busstreiken trappes opp fra lørdag. - Vi har ingen ting å si i hverdagen, mener sjåførene
Stadig høyere krav til lavtlønnede sjåfører gjør at fagforeningene mener busstreiken var uunngåelig. — Allerede i dag er det vanskelig å rekruttere sjåfører, og jeg frykter dette bare vil forsterke seg framover om ikke noe blir gjort nå, sier Frode Eriksen, nestleder i bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.
Siden snaut 4000 bussjåfører gikk ut i streik mandag morgen, har all busstrafikk i hovedstaden og regionen rundt stått stille. Fra lørdag kan streiken bli ytterligere trappet opp. Koronapandemien til tross skorter det ikke på streikeviljen blant hovedstadens bussjåfører.
— Vi streiker ikke fordi vi synes det er morsomt å være i konflikt med arbeidsgiver. Vi streiker fordi vi nå har kommet til et punkt hvor det er helt nødvendig å stå på kravene for å sikre framtiden for landets bussjåfører, sier nestleder i bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Frode Eriksen, til VårtOslo.
I Oslo og omegn fører streiken til at ingen av Ruters by- eller regionbusser har vært i trafikk siden søndag kveld.
Da VårtOslo møter streikevakter fra Unibuss (tidligere Sporveisbussene) på Jernbanetorget onsdag morgen, er kampviljen fortsatt på topp.
— Hverdagen som bussjåfør blir bare tøffere og tøffere. Vi har snart ikke noe vi skulle ha sagt. Arbeidsgiver og Ruter dikterer hverdagen vår, sier bussjåfør Naweda Begum.
Hun forteller om en arbeidshverdag hvor sjåførene bare gis syv minutter til å klargjøre bussene før de starter på ruta om morgenen. Skal man på toalettet i løpet av skiftet, blir dette en stor utfordring ikke minst for kvinnelige bussjåfører, sier hun.
Bruker av egen fritid
Begum mener også det er feil at bussjåførene må bruke fritiden sin for å få jobben til å gå opp.
— Vi får stadig mindre tid til å utføre viktige og pålagte oppgaver. Derfor er det mange sjåfører som bruker av sin egen fritid for å være sikker på at bussen er klar før de begynner på jobb. Slik kan vi ikke ha det, sier hun og legger til at problemet ikke blir mindre om vinteren, da sjåførene må bruke enda lenger tid for å gjøre bussen isfri og klar til kjøring.
— Vi vil ha mer pusterom. Og når alle andre får bedre lønn, hvorfor skal ikke vi, spør Begum.
Den engasjerte bussjåføren får full støtte av sine tillitsvalgte.
— Innføringen av anbud i kollektivtrafikken er årsaken til at vi står her i dag. Med stadig sterkere krav til både inntjening og effektivitet, skissert i anbudene fra Ruter, er hverdagen blitt slik at kravene til bussjåførene har blitt nærmest umenneskelige, forklarer nestleder Eriksen.
Fagforeningstoppene Rune Aasen (t.v) og Frode Eriksen er skjønt enige om at anbudsutsetting av kollektivtrafikken er hovedårsaken til årets busstreik.Foto: Christian Boger
Han viser til at mens en i Sporveien, som står for t-bane- og trikketransport i hovedstaden, har klart å løse dagens utfordringer ved å rekommunalisere selskapet, har myndighetene feilet i bussektoren.
— Når du ser hva de har fått til i andre deler av kollektivtransporten her i byen, er det på tide også å rekommunalisere busstransporten.
Leder for Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen, er enig med Eriksen.
— Anbudsprosessen og kravene fra Ruter er uten tvil det største problemet for å skape et godt lønns- og arbeidsmiljø for byens bussjåfører. Derfor mener jeg det er på tide å også ta tilbake bussdriften til kommunen, understreker han.
— Se til Sporveien
— Gjennom det å nok en gang gjøre Sporveien til et selskap, har vi gjort det mulig å for den vanlige arbeider å ha mer å si, mener Aasen.
Han viser til et sitat fra konsernsjef i Sporveien, Cato Hellesjø: "Skal du ha de beste folkene til å jobbe for deg må du også kunne gi dem den lønna de fortjener".
— Dette er noe nå også bussbransjen bør ta inn over seg, mener de to fagforeningslederne.
Under høstens lønnsoppgjør er det viktigste kravet fra fagorganisasjonene at tidligere løfter om å sørge for at bussjåførene lønnsmessig likestilles med en vanlig industriarbeider overholdes.
Dagens gjennomsnittsalder blant norske bussjåfører er høy. Dette frykter fagforeningene bare vil forverre seg om ikke deres lønnskrav nå innfris.Illustrasjnsfoto: Sogn og Fjordande fylkeskommune / flickr.com
Det betyr i kroner og øre et lønnstillegg på rundt 20 kroner i timen. Dette har arbeidsgiversiden avvist ved å vise til at de mener forskjellen ikke er så stor som det arbeidstagerne vil ha den til å være.
Vanskelig å rekruttere bussjåfører
— Den industriarbeideren og den lønna motparten sammenligner oss med finnes ikke lenger. De bruker gamle tall som ikke har noen rot i dagens virkelighet, sier Eriksen.
Finner ikke partene fram til en akseptabel løsning, frykter han for framtiden til norsk bussnæring. Allerede nå sliter busselskapene med en høy gjennomsnittsalder på sjåførene og rekrutteringsproblemer grunnet lav lønn og en tøff arbeidshverdag.
— I dag er gjennomsnittsalderen hos bussjåførene rundt 60 år. I andre yrker er den rundt 40 år. Allerede i dag er det vanskelig å rekruttere sjåfører, og jeg frykter dette bare vil forsterke seg framover om ikke noe blir gjort nå, påpeker Frode Eriksen.