Stadig sjeldnere truer røyk og varme flammer Oslos hjem. — Dette kan vi alle være stolte av, mener brann- og redningsetaten

Det brenner stadig mindre i hovedstaden. Foreløpige tall fra fjoråret viser at antall boligbranner sank med hele 29 prosent i forhold til året før. Oslos brannmannskaper hadde likevel et svært hektisk år med i alt 15.020 oppdrag.

— Vi er veldig godt fornøyde med den reduksjonen vi så i antallet boligbranner her i byen i fjor, sier kommunikasjonssjef i Oslo brann- og redningsetat, Sigurd Folgerø Dalen, til VårtOslo.

• Les også: Etter brannen fant politiet levningene av en person i ruinene. Fire personer omkom i dødsbranner i Oslo i fjor

Reduksjon på 29 prosent

Fjorårets antall branner i bolig stoppet på 192 branner i bolig mot 272 i 2021. Dette er første gang siden 2016 at tallet har vært under 200.

Det knytter seg likevel en liten usikkerhet til tallene da statistikken er foreløpig, ettersom det gjenstår rundt 100 hendelsesrapporter å legge inn i brann- og redningsetatens statistikkssystem.

Tallene gir likevel en god pekepinn på utviklingen innen brannfeltet i hovedstaden det siste året.

— Det føles virkelig godt at vi har klart å redusere antallet boligbranner i byen så mye som det nå ser ut til at vi har klart. Dette er tall jeg virkelig synes byen kan være bekjent og stolt av, sier kommunikasjonssjefen.

• Les også: Kommunale avgifter i Oslo øker kraftig. Les her hva det kan bety for deg

— Et veldig godt samarbeid om forebygging

Når han skal trekke fram mulige årsaker til den betydelige nedgangen i antall branner i hovedstaden i fjor, viser Folgerø Dalen først og fremst til det gode arbeidet som gjøres ut mot osloborgerne for å få dem til å bli mer bevisst på brannsikkerheten i eget hjem.

Dette er et arbeid han mener nå er i ferd med å gi veldig gode resultater.

— Vi som brannvesen har de siste årene blitt mye flinkere til å kommunisere til innbyggerne hvor farlig dårlig brannsikkerhet hjemme kan være. I tillegg har et godt samarbeid mellom kommunale aktører gitt resultater gjennom økt fokus på brannsikkerhet hos de som mottar kommunale tjenester, og dermed gjerne tilhører utsatte grupper i samfunnet, mener han.

Også lokalmedia får skryt av brannfolkene for den innsatsen de gjør for å sette fokus på hvor farlig en brann kan være.

Stadig flere branner på kjøkkenet

Til tross for en gledelig statistikk, finnes det også et par mindre hyggelige tall fra fjoråret. Et av dem var en liten registret oppgang i såkalt tørrkok-hendelser på komfyrer.

I alt startet 19 prosent av fjorårets branner på kjøkkenet.

Dette er en type branner brann- og redningsetaten har viet mye oppmerksomhet de siste årene, men som ser ut til å være en vanskelig nøtt å knekke når det gjelder å få til en varig nedgang i antall tilfeller.

— Vi forsøker så godt vi kan å opplyse om farene ved matlaging, men det er tydelig at vi sliter med å nå igjennom. Det er heller ingen spesielle grupper som utmerker seg når det gjelder å starte slike branner. Det kan egentlig være hvem som helst, sier kommunikasjonssjefen.

Han stusser litt over at ikke flere gjør små ting for å sikre seg mot at matlagingen blir en brannfelle.

— Det finnes enkle og billige løsninger som enkelt ville kunne forhindre at brannen starter på komfyren. Derfor er det litt merkelig at ikke flere gjør tiltak for å redusere brannfaren fra matlaging, sier Sigurd Folgerø Dalen.

Han tror årsaken til at folk ikke går til anskaffelse av en såkalt komfyrvakt kan være sammensatte, men peker på uvitenhet eller skepsis til løsningene som to av grunnene til at oslofolk ikke installerer slikt utstyr.

• Les også: Bymiljøetaten oppretter parkeringsforbud resten av vinteren

— Alt for mange unødvendige utrykninger

Den andre skyggesiden i årets statistikk er antallet ganger byens brannmannskaper måtte rykke unødvendig ut fra en av byens syv brannstasjoner. Av fjorårets i alt 15020 utrykninger, var hele 6574 egentlig ikke nødvendige.

— Dette er et alt for høyt tall, som skaper utfordringer både for sikkerheten til våre mannskaper og for brannberedskapen i byen. Utrykningskjøring med store brannbiler er også en risiko i seg selv, og gir samtidig et negativt miljøfotavtrykk, sier kommunikasjonssjefen.

Den største kilden til disse unødvendige utrykningene er automatiske brannalarmer som utløses uten at det er brann i bygningen alarmen befinner seg i. Dette er oppdrag etaten likevel må bruke ressurser på for å avklare om det virkelig brenner eller ikke.

Brann- og redningsetaten etterlyser nå et større fokus hos eierne av bygg på at alarmanlegget må tilpasses bruken av bygget, og at det ikke er brukerne som må tilpasse seg alarmanlegget.